– Vi forbereder oss alltid på forrige krig

Denne uka kommer Ukrainas nasjonalarkivar Anatolii Khromov til Arendalsuka, blant annet for å undertegne en hensiktserklæring med det norske nasjonalarkivet. I bagasjen har han verdifulle, og smertefulle, refleksjoner og erfaringer om å lede et nasjonalarkiv i krig.

– Førsteprioriteten til arkivarer verden over bør være å få politikere og myndigheter til å forstå hvor viktige arkivene er – alltid, men særlig i krig. I magasinene våre bevares ikke bare historisk informasjon, men også aktuell informasjon av stor betydning for staten, understreker Khromov.

Krigen har endret karakter – igjen

Aksess intervjuet Anatolii Khromov for snart ett år siden, i forkant av hans besøk til Nordiske arkivdager. Da var det droner som var den hyppigste trusselen for innbyggerne i Kyiv, nå har russerne intensivert krigføringen ved å ta i bruk ballistiske (langtrekkende) missiler rettet mot storbyene og kritisk infrastruktur.

Ukraina er i ferd med å gå tom for de amerikanske Patriot-missilene som er de mest effektive til å avskjære de russiske rakettene. En av årsakene er at USA har et stort forbruk av missilene i krigen mot Iran.

Onsdag i forrige uke fyrte Russland av 28 ballistiske raketter mot Kyiv, ikke en eneste ble avskåret. 17 mennesker ble drept, langt flere såret.

– Uten de anti-ballistiske systemene er det som russisk rulett. Når luftvernsirenene går, vet du at det er to minutter før det smeller. Kanskje treffer raketten bygningen du sitter i, hjemmet ditt, gata di. Kanskje slår den ned et annet sted. Det er virkelig skremmende.

Snart står Ukraina overfor en ny krigsvinter, hvor energiinfrastrukturen igjen vil bli mål for de russiske rakettene og dronene. Khromov forteller at strømutfallene forrige vinter gjorde det vanskelig å opprettholde de nødvendige forholdene i arkivmagasinene. Nå har to arkivinstitusjoner fått solcelleanlegg, og fire nye anlegg skal etter planen installeres før vinteren kommer. Alt for å kunne opprettholde driften når strømutfallene kommer.

Når arkivene rammes

Arkiver i feil hender kan lett misbrukes som maktmiddel. Da Kherson-regionen ble midlertidig okkupert av russiske styrker i 2022, beslagla russerne manntallslistene for regionen.

– Jeg tror russerne hadde til hensikt å bruke listene i forberedelsene til den såkalte folkeavstemmingen om å innlemme Kherson i Den russiske føderasjonen. Jeg tror aldri de brukte listene, men de var forberedt på å bruke dem for å gi en mulig folkeavstemming et skinn av troverdighet og lovlighet, forteller Khromov.

Et annet eksempel fra Kherson, er vanskelighetene som har oppstått med å dokumentere eiendomsrett.

Under den midlertidige okkupasjonen måtte mange flykte til de vestlige delene av Ukraina, eller til andre europeiske land. Ofte har de flyktet uten å få med seg sine personlige eller familiens dokumenter, som er nødvendige for å bevise at de eier leiligheter, hus og andre bygninger i områdene. Mange setter sin lit til at statsarkivene har bevart dokumentasjonen, men det er ingen selvfølge.

– Denne typen dokumentasjon ligger i arkivene til de regionale og lokale myndighetene. Vi har fremdeles problemer med tilgangen til enkelte av disse arkivene. Hvis innbyggerne selv har dokumentasjonen, eller arkivene våre oppbevarer den, kan vi raskt utstede offisielle kopier. I motsatt tilfelle tar det lang tid å fastslå eiendomsretten gjennom domstolene, forklarer Khromov.

Oppdaterer militære kart med Blue Shield-merker

En av erfaringene Khromov vil dele med deltakerne på Nasjonarkivets arrangement under Arendalsuka, er samarbeidet med generalstaben i det ukrainske forsvaret.

Det ukrainske militæret bruker den digitale plattformen Delta, som gir et oppdatert situasjonsbilde for hele landet i sanntid. I det skjermede systemet samles det inn informasjon fra slagmarken og fra andre kilder.

– Vi merker alle våre arkivbygninger med Blue Shiled-merket, og bygningenes koordinater legges inn i Delta. Slik kan forsvaret se hvor arkivene ligger, og unngå å plassere militært personell eller materiell i nærheten. Informasjonen vil også beskytte arkivene mot utilsiktet skade fra egne styrker, forteller Khromov.

Hans tydelige oppfordring til Norge og resten av Europa er at militæret, kultur- og arkivsektoren sørger for at forsvaret har oppdaterte og operative posisjonsdata for arkiver og andre kulturinstitusjoner, og at kulturvern blir en del av den løpende militære planleggingen.

I sommer utstyrte det ukrainske forsvaret sine soldater med en håndbok i beskyttelse av kulturverdier i væpnet konflikt. Håndboken beskriver de viktigste pliktene ukrainske soldater har etter internasjonal humanitærrett, hvordan kulturverdier skal identifiseres og merkes, forholdsregler ved operativ planlegging og rutiner for å identifisere, rapportere og dokumentere angrep mot kulturarv.

En av medforfatterne, Andrii Lutsyk, sier til avisen The Art Newspaper at veiledningen er et resultat av Ukrainas erfaringer fra krigen.

–  De eksisterende anbefalingene og prosedyrene som er utviklet av Unesco, Nato, Icom og andre internasjonale organisasjoner, samsvarer ikke alltid med realitetene i en krig. De fleste anbefalingene beskriver en idealmodell der man har tilstrekkelig tid, nok ressurser, sikker kommunikasjon og mulighet til å gjennomføre alle nødvendige tiltak. Russlands krig mot Ukraina har vist at minst ett av disse elementene ofte mangler i praksis – og noen ganger alle samtidig, sier han i et intervju med avisen.

Første gang arkiv er et uttalt mål

Krigen i Ukraina sies å være den mest dokumenterte krigen i historien. Men nasjonalarkivar Khromov peker på at kvantitet i seg selv ikke er det viktigste:

– Vi ønsker at krigen ikke bare skal være den mest dokumenterte i historien, men også den best arkiverte.

Det ukrainske nasjonalarkivet kjenner til minst 160 forskjellige institusjoner, både statlige organer, arkiver og frivillige, som samler inn dokumentasjon fra krigen.

Nylig ble det lansert en portal som skal samle og harmonisere alle disse organisasjonene i et felles nettverk. På sikt vil portalen legge til rette for at det innsamlede materialet kan innlemmes i det statlige arkivsystemet, i tråd med prinsippene om autentisitet, autonomi, etikk og sikkerhet.

– Jeg er historiker, jeg ønsker å gi framtidige generasjoner av forskere tilgang til ulike typer informasjon – ikke bare offisielle rapporter, men også videoer, fotografier, dagbøker og andre personlige kilder som forteller hvordan ukrainere lever under krigen, sier Khromov.

Før dokumentasjonen blir bevart, blir den vurdert av et eget arkivfaglig ekspertråd som uttaler seg om autentisitet og relevans. Men at noe er falskt, som for eksempel KI-generert materiale brukt i russisk propaganda, betyr ikke at det ikke skal bevares.

– Det er svært viktig å bevare eksempler på russisk propaganda. I år angrep Russland det historiske sentrum av Lviv, som står på UNESCOs verdensarvliste. Et av våre historiske arkiver ligger bare 20-30 meter fra der en drone traff. Fra russiske Telegram-kanaler vet vi at arkivet var det egentlige målet for angrepet. Det russiske militæret hevdet at utenlandske soldater oppholdt seg i arkivbygningen, og at dette var grunnen til at den ble angrepet, forteller Khromov.

– Arkiver kan aldri være målet for et angrep, det er en krigsforbrytelse. Det er mange tilfeller der ukrainske arkivbygninger er blitt skadet i russiske angrep. Men dette var første gang vi kan dokumentere at russisk propaganda offisielt peker ut et arkiv som et militært mål, understreker Khromov.

Avtalen med Norge

Onsdag ettermiddag er det høytidelig signering av hensiktserklæringen (Memorandum of Understanding, MoU) mellom det norske og det ukrainske nasjonalarkivet. Til stede er foruten nasjonalarkivarene Inga Bolstad og Anatolii Khromov, også kulturminister Lubna Jafferey.

Arendalsuka for arkivfolk: Dette bør du få med deg

Avtalen skal styrke samarbeidet med Nasjonalarkivet og Ukrainas statlige arkivtjeneste, blant annet ved å utveksle erfaringer innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltning, felles arrangementer og utstillinger, gjensidige besøk og gjensidig utveksling av digitale kopier til bruk i forskning, utstillinger eller for publisering.

Et eget punkt handler om å identifisere dokumenter som gjelder Ukrainas og Norges historie i de statlige arkivene hos begge parter. Avtalen gir en ramme for samarbeid, ikke konkrete tiltak eller finansiering.

Avtalen varer i fem år, og kan forlenges med fem nye år.

Ukraina har tilsvarende avtaler med en rekke land, blant annet Sverige, Israel og Slovakia. Khromov håper avtalen med Norge kan føre til felles workshops om mer systematisk utveksling av erfaringer.

– Jeg håper selvfølgelig at dere aldri havner i en tilsvarende situasjon som Ukraina, men erfaringene våre kan være relevante i arbeidet med beredskapen, sier Khromov.

Han forteller at det allerede er et godt samarbeid med Nasjonalarkivet og nasjonalarkivar Inga Bolstad. For Khromov er samtalene mellom fagmiljøene i seg selv noe av det viktigste ved slike avtaler. Erfaringer som er blitt en del av hverdagen i Ukraina, kan være både nye og verdifulle for norske arkivmiljøer.

Men kunnskapsdelingen går også den andre veien. Khromov trekker frem at de nordiske landene er langt fremme i å bruke kunstig intelligens i arkivsektoren. Ukraina har på sin side bygget opp en svært omfattende produksjon av digitale kopier, en viktig del av krigsberedskapen.   

– Ukraina er ledende på digitisering av arkivene. I løpet av 2025 produserte vi 53 millioner digitale kopier, og når krigen en dag tar slutt antar jeg at vi vil ha over 200 millioner kopier. Skal vi ha reell tilgang til en så stor database, må vi implementere moderne systemer og bruk av kunstig intelligens i arbeidet med arkivkatalogene og beskrivelse av dokumentene.

Noe av det viktigste Ukraina kan bidra med, er erfaringene landet helst skulle vært foruten.

– Vi er villige til å dele alle feil vi har gjort i løpet av krigen, slik at dere skal slippe å gjøre de samme.

– Hva vil du si at land som Norge, som lever i fred, ikke forstår om arkiver og dokumentasjonsforvaltning før en krise faktisk oppstår?

– Etter noen år med fred kan man tro at man er forberedt på krig. Men da har man uunngåelig forberedt seg på den forrige krigen. Den neste krigen blir helt annerledes. Ukraina var forberedt på krig, men på det 20. århundrets krig. Nå utkjemper vi en krig i det 21. århundret. Det er en helt annen situasjon.