Blue Shield for kulturaven

Haag-konvensjonen til vern av kulturarv i væpnet konflikt fra 1954 ble skrevet og vedtatt som følge av de store kulturødeleggelsene under den annen verdenskrig. Denne internasjonale loven er signert av mange land, som følger den og dens protokoller. I konvensjonens annen protokoll er fire rådgivende organisasjoner til UNESCO ført opp. Disse organisasjoner er de internasjonale komiteene for arkiv (ICA), bibliotek (IFLA), museer (ICOM) og kulturminner (ICOMOS), som også har andre oppgaver og oppdrag for UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kommunikasjon og kultur.

De fire organisasjonene har i en rekke land dannet nasjonale komiteer som har fulgt opp ratifisering av konvensjonen og protokollene samt implementeringen. Dette var grunnen til at Den norske Blue Shield-komiteen ble dannet for 25 år siden, året etter at annen protokoll ble vedtatt.

Formål og oppgaver

Formålet til Blue Shield Norge er å samle og spre informasjon, samordne innsats og påvirke myndigheter og fagprofesjoner til å ivareta kulturarven under væpnete konflikter eller ved katastrofer.

Komiteen arbeider med både nasjonale og internasjonale spørsmål og har blant annet jobbet for at det skal utarbeides en nasjonal norsk beredskapsplan for kulturarv i tilfelle krig eller naturkatastrofe, og komiteen har øvd påtrykk for å få norske myndigheter til å ratifisere internasjonale avtaler slik som UNESCO-konvensjonen av 1970 om ulovlig ut- og innførsel av kulturarv samt Haag-konvensjonens annen protokoll.

Komiteen har også tatt opp enkeltsaker i Norge som gjelder forebygging av skade på kulturarv som følge av krig eller naturkatastrofer.

Blue Shield-komiteen samarbeider med Norges Røde Kors og har også deltatt aktivt i prosessen med å etablere en organisasjon for nasjonale Blue Shield-komiteer, ANCBS, som ble stiftet i 2008. Den norske Blue Shield-komiteen består av åtte styrerepresentanter. 

For mer informasjon, se nettsidene til Blue Shield Norge.

Arkiv som krigsmål

Arkivene kan gi en okkupant viktige opplysninger. De kan også inneholde dokumentasjon som okkupanten eller angriperen ønsker å utslette og kanskje erstatte med en ny og fiktiv virkelighetsforståelse. Det er kanskje ukjent for mange at dette også har skjedd i vårt land.