Samiske arkivspørsmål angår hele samfunnet

Om skribenten

Johan Vasara begynte i stillingen som direktør for Sámi arkiiva - Sáme arkijvva - Saemien våarhkoe i Nasjonalarkivet høsten 2025. 

Arkiv & meninger

Meninger i kommentarer, debattinnlegg, kronikker, essay eller kåserier står for skribentens egen regning.

Har du noe på hjertet? Send din tekst som vedlegg til post@aksess-tidsskrift.no

I sin kronikk i Aksess 13.02.26 løfter Maria Eriksen Lamøy fram viktige og nødvendige spørsmål om samiske arkiv. Hun peker på utfordringer knyttet til språk, metadata, tilgjengeliggjøring, dokumentasjon og ansvar – men også på de mange mulighetene som ligger i det arbeidet som nå skjer nasjonalt og nordisk. Det fortjener hun ros for.

Sentral samfunnsdokumentasjon

På lik linje med Eriksen Lamøy understreker også Samisk arkiv at samiske arkivspørsmål ikke er et særskilt fagområde i utkanten av arkivfeltet. Det handler om samfunnsdokumentasjon, rettigheter, språk, kulturarv og demokratisk deltakelse. Det handler om hvilke historier som blir bevart, hvordan de beskrives, og hvem som får tilgang til dem.

Samisk arkiv har et nasjonalt ansvar for å ta vare på samisk dokumentasjon. Dette samfunnsoppdraget er bredt og innebærer både et faglig og et kulturelt ansvar. Vi skal sikre at samiske samfunn, institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner blir dokumentert på egne premisser, og at materialet forvaltes med forståelse for samisk språk, kultur og historisk kontekst.

Steg i riktig retning

I kronikken sin beskriver Eriksen Lamøy på en god måte at utviklingen på feltet er i gang. Prosjekter knyttet til metadata, samarbeid mellom arkivinstitusjoner, utvikling av arkivportaler og nordiske initiativer er viktige steg i riktig retning.

Særlig vil jeg trekke fram betydningen av det nordiske samarbeidet som beskrives. Samisk kultur og historie følger ikke landegrenser, og derfor må heller ikke dokumentasjonsarbeidet gjøre det. Foreløpige konklusjoner fra det nordisk-samiske arkivsamarveidet er å først fokusere på tematiske samarbeidsområder, f.eks en felles samisk bevaringsplan for privatarkiv.

På norsk side av Sápmi har vi den samiske bevaringsplanen "Ájmon - Aajmojne - Áimmuin" fra 2023. Samisk arkiv i Finland utarbeider sin samiske bevaringsplan nå, mens Sametinget i Sverige nylig har innledet dialog med Riksarkivet i Sverige om etableringen av et eget Samisk arkiv i Sverige. Her er det åpenbart potensiale, og i et pansamisk perspektiv helt nødvendig, å se våre planverk i sammenheng.

Det er også positivt at metadata og klassifikasjon får større oppmerksomhet. Hvordan samisk materiale beskrives i arkivsystemene våre, har direkte betydning for om det blir synlig, forståelig og tilgjengelig. Samiske perspektiver må inn i utviklingen av metadata, terminologi og søkesystemer – ikke som et tillegg, men som en integrert del av arbeidet. Her er representasjon og kompetanse avgjørende.

Store utfordringer

Samtidig må vi erkjenne at det fortsatt finnes store utfordringer. Mye samisk dokumentasjon er fragmentert, lite kjent eller vanskelig tilgjengelig.

Mange samiske museer og institusjoner gjør et svært viktig arbeid, men ressursene er ofte begrensede. Skal vi lykkes med langsiktig bevaring og tilgjengeliggjøring, krever det både prioritering, kompetanse og stabile rammer.

Det Interreg-støttede prosjektet "ASP - Making archives accessible on Sámi premises" har gitt oss nødvendig innramming og finansiering til å gå i gang med oppsporing, sikring og tilgjengeliggjøring av slike arkiv. For å lykkes med arbeidet er vi avhengig av godt samarbeid med de samiske museene og bredden av privatarkiv innenlands og utenlands.

Betydningen av tillit og relasjoner

Jeg vil også understreke betydningen av tillit i arbeidet med samiske arkiv. For mange samiske miljøer er dokumentasjon tett knyttet til erfaringer med fornorskning, marginalisering og tap av språk og kultur. Derfor handler arkivarbeid ikke bare om tekniske løsninger og bevaring, men også om relasjoner, respekt og medvirkning.

I mange tilfeller er dette tillitsarbeidet viktig også på institusjonelt nivå. Derfor har Samisk arkiv tatt initiativ til å koordinere de samiske museenes arkivarbeid gjennom et eget samisk privatarkivnettverk. Nettverket hadde sin første samling i Oslo i november 2025, med Nasjonalarkivar Inga Bolstad og undertegnede som vertskap. Blant temaene som ble diskutert der var tillit et gjennomgående tema.

Gjelder hele samfunnet

Kronikken etterlyser større synlighet for samiske arkivspørsmål i arkivsektoren generelt. Det er jeg helt enig i. Samiske perspektiver bør være en naturlig del av diskusjonene om dokumentasjon, bevaring, tilgjengeliggjøring og digital utvikling i hele sektoren.

Dette er ikke spørsmål som bare angår samiske institusjoner – de angår oss alle, og kanskje i størst grad de som fatter beslutninger med innvirkning på samiske samfunnsforhold.

Disse perspektivene ble også berørt av Sannhets- og forsoningskommisjonen. Rapporten de leverte er nå bevart i Nasjonalarkivet, der forvaltningen av den skjer i samarbeid med oss i Samisk arkiv.

Det pågående arbeidet med å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport aktualiserer behovet for en solid og faglig forankret dokumentasjonsforvaltning. Kunnskapsdepartementets oppdrag til UiT om å utrede et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett berører kjerneområdene til Samisk arkiv. I faggruppens råutkast tas det høyde for at vi skal ha en funksjon i forvaltningen og formidlingen av dette kildematerialet, i tråd med anmodninger fra blant andre Sametinget. 

Selv om sentrale spørsmål knyttet til organisasjonsmodell, ressursrammer og endelig lokalisering fremdeles gjenstår å avklare i det videre utredningsarbeidet, håper jeg at vår medvirkning kan være et viktig bidrag for å sikre en god faglig og etisk forsvarlig forvaltning av materialet. I møter med UiTs arbeidsgruppe for dette har vi også understreket viktigheten av å i tilstrekkelig grad sikre kvensk og skogfinsk deltakelse, i både utformingen og driften av et slikt senter.

Behov for aktive aktører 

Ved Samisk arkiv ønsker vi å være en aktiv aktør i utviklingen av samisk dokumentasjonsforvaltning. Vi vil bidra med kompetanse, samarbeid og fagutvikling, og vi ønsker dialog med både arkivinstitusjoner, forskningsmiljøer, samiske samfunn og offentlige myndigheter.

Dersom du som leser dette har ideer eller innspill til samarbeid, så nøl ikke med å ta kontakt.

Maria Eriksen Lamøy har med sin kronikk bidratt til å løfte fram et viktig felt som fortjener både oppmerksomhet og handling. Det håper jeg flere vil følge opp.

Samiske arkivspor finnes i hele samfunnet – spørsmålet er om vi er villige til å se dem, ta vare på dem og gjøre dem tilgjengelige for framtiden.