Samiske arkivspørsmål – utfordringer og nye muligheter

Det samiske fokuset er i medvind. Flere store arkivprosjekter er på gang i Norden og i Norge. Det er fokus på berikende metadata, tilgjengeliggjøring av samiske arkiver og møter på nordisk nivå. Samtidig er det mange arkivfaglige utfordringer i praksis. Mange utfordringer er knyttet til de samiske språkene, men det er også andre utfordringer. Det handler om de arkivfaglige grepene man tar, men også om å kjenne arkivmaterialet, konteksten det ble skapt i, og det samiske perspektivet.

Samisk arkivmateriale?

Det samiske arkivmaterialet er verdifullt for det samiske samfunnet. Det kan være rene arkivserier fra en samisk organisasjon eller deler av en saksmappe der noen av dokumentene omhandler samer eller samiske interesser. Det omhandler samer og det samiske på en eller annen måte. Det kan være skriftlige dokumenter, brev, lydopptak eller fotografier. Samiske arkivspørsmål omhandler arkivmateriale med samisk innhold eller tilstedeværelse.

Hvem og hvor?

Noen spørsmål gjør seg mer gjeldende for dette arkivmaterialet enn for norsk arkivmateriale, som materiale på tvers av landegrensene. Det er derfor et nordisk arkivsamarbeid er så viktig. Et sentralt spørsmål er hvem som skal ta på seg ansvaret for å bevare arkivmaterialet for alltid. Og hvor det er best at dette gjøres.

Den samiske samfunnsdokumentasjonen består av mye privatarkiv som de samiske museene tar vare på for øyeblikket. Mange er flinke og har kunnskaper til å ta vare på dette materialet, men de har kanskje ikke plass eller ressurser til å kunne ta imot mer materiale eller til å kunne langtidsbevare materialet, som kan være både fysisk og digitalt.

Et annet spørsmål er dette: Skal Nasjonalarkivet bevilge penger eller tilskudd for at museene skal fortsette å ta vare på dette, eller skal Sámi arkiiva ta et større ansvar? Samiske museer som håndterer samisk arkiv, må i alle fall styrkes.

De samiske språkene

Et tredje spørsmål gjelder dokumentasjon om og på alle de samiske språkene. Her må man gå aktivt inn for å samle inn og ta vare på dokumentasjon i de samfunnene der de mindre samiske språkene er levende og i aktiv bruk for at den ikke skal gå tapt. Som skolte-, pite- og umesamisk. Der språkene er tapt, er det viktig å ta vare på dokumentasjonen som finnes om språket og av skriftspråket.

Repatriering av kulturarv

Et fjerde spørsmål gjelder repatriering av samisk kulturarv, noe samisk arkivmateriale også er en del av. Tilbakeføring av samisk kulturarv til dens hjemregion har ikke bare en symbolsk betydning, det gir også en mulighet til å forvalte egen kulturarv og identitet, samt å påvirke egen historie og hvordan den fortelles. Arkivmateriale som finnes, tas vare på og formidles, må ha en lokal forankring, noe som er spesielt viktig i det samiske samfunnet.

De viktigste og største forskjellene på samisk og norsk arkivmateriale er kanskje at håndteringen av samisk arkivmateriale må skje ut fra etiske og rettslige prinsipper som bygger på internasjonale deklarasjoner og konvensjoner som berører urfolk. Konvensjoner slik som ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (ICCPR), samt FNs erklæring om urfolks rettigheter.

Nordisk samarbeid om samiske arkivspørsmål

Det er viktig å finne en god måte å sikre og tilgjengeliggjøre det samiske arkivmaterialet på tvers av landegrensene. Både det materialet som allerede er skapt, og det som skapes i dag.

Riksarkivene i Sverige og Finland, Nasjonalarkivet i Norge samt sametingene i Sverige, Finland og Norge har kommet sammen tidligere for å drøfte samiske arkivspørsmål.

Samarbeidet startet i 2019. Forrige møte var 5. februar 2024 i Alta (Norge). På agendaen sto presentasjon av arkivlandskapet, det nordiske samarbeidet, søkeportalen Nuohtti, samisk arkivutdanning, Makt og minne-konferansen 2023 og dokumentasjon av tradisjonell samisk kunnskap.

På et møte mellom de nasjonale arkivene og sametingene i Kiruna 10. mars 2026. har de nasjonale arkivene og de samiske arkivene invitert sametingene med til diskusjon om samiske arkivspørsmål:

• sikring og tilgjengeliggjøring av samisk kulturarv
• mulighet for et mer formalisert samarbeid mellom de samiske arkivene
• samarbeid rundt sikring og anvendelse av immateriell kulturarv
• det nordiske samiske arkivsamarbeidet

Hva som kommer frem i disse møtene, kan påvirke hvordan de store samiske arkivspørsmålene løses i daglig praksis for en som arbeider med dokumentasjon og arkiv i de samiske språkområdene.

Samiske arkivkoder, felles klassifikasjon og metadata?

Mange samiske organisasjoner jobber med det samme. De samiske museene, sametingene i Sverige, Finland og Norge, samt de samiske arkivene i landene jobber med overlappende aktiviteter. Hvis det ble utarbeidet felles samiske arkivkoder eller en felles funksjonsbasert klassifikasjon kunne arkivarbeidet bli enklere. 

Metadata er en viktig del av dagens sak- og arkivsystem. Inga Bolstad skriver i Aksess nr. 3 2025 at Nasjonalarkivet har begynt på et metadataforprosjekt kalt «Infrastructure for Sámi metadata enrichment and access to sámi photographs and audiovisual collections» sammen med Nasjonalbiblioteket. Bolstad sier at metadataene mangler et samisk perspektiv. Derfor er det viktig med samisk representasjon i slike prosjekt. Forprosjektet er nå ferdig. Dette er et veldig interessant forprosjekt, og vi håper det vil komme et prosjekt der resultatet vil være anvendelig for alle som f.eks. har samiske bilder i sine arkiv.

Og hva med samiske metadata for dokumenter, video, bilder og lyd i fagsystem eller sak- og arkivsystem? Har etnisitet noe med metadata å gjøre i det hele tatt? Har urfolksperspektivet noe å si?

En ting er det at metadataene er på et av de samiske språkene, slik som en f.eks. kan se i nettportalen Nuohtti, en søkeportal som eies av riksarkivene i Sverige og Finland og Nasjonalarkivet i Norge, samt de samiske arkivene i Norge og Finland. Der har noen av fotografiene tittel på nordsamisk og norsk, samt at emneordene som hører til fotografiet, er på både nordsamisk og norsk.

Vil samisk arkivmateriale kunne bruke etnisitet som proveniens gjennom metadata i de elektroniske arkivene uten å bli gjort om til et fagområde på samme måte som kultur eller utdanning? Det er kanskje mer snakk om å få det samiske perspektivet og den samiske konteksten gjennom metadataen. Hvorfor blir akkurat dette arkivmaterialet tatt vare på?

Kan andre metadata enn de norske utdype det samiske? Er det offentlige Norge bevisst det samiske i sin registrering av dokumentasjon i sine sak- og arkivsystem?

Felles guide og arkivportalen Nuohttii

Det er tydelig at ting begynner å røre seg på det samiske arkivområdet både i Norge og i Norden. Et interregprosjekt som går på å gi tilgang til arkiv på samiske premisser. Et av målene i dette prosjektet er å lage en felles nordisk guide til samisk arkivmateriale som befinner seg i statsarkivene i Sverige, Finland og Norge. Prosjektet heter Making archives accessible on Sámi premises (ASP).

Slik jeg har forstått det, kan prosjektene med metadata og kartlegging av arkivmateriale av samisk relevans tenkes å brukes med arkivportalen Nuohtii, som for tiden driftes av Nasjonalarkivet i Norge.

Nuohtti er en fantastisk kilde til samisk arkivmateriale fra hele Europa. En videreutvikling av denne portalen vil skape større kunnskap og flere muligheter for både samfunnet og forskere. Nettportalen burde bare promoteres bedre, slik at «alle» blir klar over at den finnes, og vil da kunne brukes av flere. Nuohtti er et forsøk på å samle samisk arkivmateriale på ett sted, men det hjelper ikke når folk ikke er klar over at den finnes. Dessuten går en gjerne rett til arkivskaper sine nettsider for å lete i deres arkivmateriale.

Nasjonalt kompetansesenter

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet har fått i oppgave å utrede en organisering av et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har samlet inn både muntlige og skriftlige kilder. I tildelingsbrevet står det at senteret skal samarbeide med Nasjonalarkivet i formidlingen av de personlige historiene Sannhets- og forsoningskommisjonen har tatt imot.

Dette materialet er spennende, da det har skapt en ny oversikt og presentasjon av gammelt materiale, samt skapt nytt materiale som kan legge grunnlag for ny forståelse av det som ble avdekket av Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid.

Materiale i Sverige og Finland

Det finnes også arkivmateriale i Sverige og Finland. Institutt for språk og folkeminne (Isof) i Sverige har en mengde samisk arkivmateriale, både lyd, umesamisk arkivmateriale og pitesamisk arkivmateriale fra helt tilbake til 1840. De har innspillinger, ordsamlinger, feltdagbøker, kart, notatbøker, fotografier m.m. Arkivsamlingene består av innsamlinger fra privatpersoner som ville dokumentere samisk kultur og språk for fremtiden. Såkalte privatarkiv. Dette materialet bevares fysisk i Uppsala og Umeå. Tenk om dette materialet hadde blitt tilgjengelig for det samiske samfunnet og forskere i hele Sápmi!

University of Oulu Saami Culture Archive har intervjuer, bilder og video av dagliglivet til samiske folk. Det eldste intervjuet er fra 1840. Dette er en stor ressurs for det samiske samfunnet. Det burde finnes gode løsninger på å gjøre dette materialet tilgjengelig for flere.

Behov for synliggjøring

Jeg skulle gjerne sett at samiske arkivspørsmål blir synliggjort i arkivkonferanser, både i Norge og Norden for øvrig. For hvorfor må dette alltid diskuteres i egne spesialiserte fora? Noen utfordringer er forskjellige, men dette er også arkivspørsmål som i høyeste grad berører alle.

Samiske arkivspørsmål bør være en egen sesjon under de neste nordiske arkivdagene. Samiske utfordringer innen dokumentasjon og arkiv kan være med på å skape nye perspektiver og diskusjoner på andre felt, som for eksempel tilgjengeliggjøring, sikring, språk og metadata. Og vice versa.

Jeg vil tro mange av dem som kommer til for eksempel Nordiske arkivdager, har arkiver der samer er omtalt. Dermed er det en mulighet til å få arkivskaperne til å bli oppmerksomme på at de kan ha samiske arkiv. De kunne identifisert sine «samiske arkivdokumenter» og tilgjengeliggjort arkivmaterialet for bruk i samfunnet.

Tenk om alle hadde en slik knapp på sin nettside:

«Trykk her for å finne samiske spor i våre arkiver»