Små grep kan gjøre stor forskjell -  veileder for samisk fotografi

Størstedelen av det bevarte samiske fotomaterialet i Norge har ikke-samiske skapere og forvaltes av virksomheter uten særskilt samisk kompetanse. Bildematerialet har stor betydning for å bevare og formidle samisk kultur, historie og levesett, også når situasjonen bildet ble tatt i, er et uttrykk for eksotifisering og objektivisering.

– Det er veldig mange samiske fotografier i ABM-institusjonene i Norge. En del er det ganske vanskelig å nærme seg, spesielt bilder fra raseforskningens tid. Både det vanskelige og det ukjente kan utløse en viss berøringsangst, sier kurator Marthe Tolnes Fjellestad.

For å møte usikkerheten institusjoner og ansatte kan føle på, er det utarbeidet en veileder: «Små grep kan gjøre stor forskjell: Etisk veileder for tilgjengeliggjøring og formidling av samisk fotografi». Initiativtakerne i Samisk museumslag (nå Seksjon for museer som arbeider med samiske tema) har som mål at veilederen skal gi økt til gang til samisk fotomateriale i og utenfor Sápmi. Den gir konkrete råd om tilgjengeliggjøring og formidling og er skrevet med tanke på institusjoner som ikke selv har samisk fagkompetanse.

– Det viktigste er at du gjør noe, ikke at det er perfekt, understreker Fjellestad.

Unngå maktspråket

– En liten forskjell kan være at vi blir bevisst språkbruken i Asta eller Primus. At vi unngår et «fra oss majoriteten»-synspunkt om en minoritet, sier Fjellestad.

Et eksempel er at bilder ofte er katalogisert og gitt titler ut ifra en gruppetilhørighet, for eksempel «samisk mann», uten navn eller andre opplysninger. Men lenger nede i beskrivelsene finnes gjerne både navn og andre detaljer om motivet.

– Vi ville jo aldri titlet et bilde som «foto av nordmann». Vet vi navnet, bruker vi det i tittelen på et bilde. Så kan vi føre opp de andre tingene som er samiske, for eksempel hvilken kofte han bærer. Det gjelder å være konkret, sier hun.

Et annet eksempel er å bruke de samiske stedsnavnene når vi vet hvor et bilde er tatt. –Det fremmer samisk språk, kultur og tilstedeværelse i et område, understreker hun.

– Hva gjør man hvis man kommer over en samling samiske fotografier og tenker at dette kan jeg ikke noe om?

– Det viktigste er å ikke bli så redd for å gjøre noe feil at en ender med å ikke gjøre noe i det hele tatt. Innse at dette materialet kan være av stor interesse. Skulle man legge ut noe og det blir feil, så retter man det opp, sier hun.

– Vi kan ikke fjerne historien

Hvordan vi skal behandle problematiske titler og vanskelige bilder, er et diskusjonstema i fagmiljøer verden over, så også i dette prosjektets referansegruppe.

– I Norge har vi nok flest tilfeller av problematiske titler, og ikke så mange vanskelige bilder sammenlignet med andre land. Det er titler med et utdatert språk, ofte utilslørt rasisme i både titler og beskrivelser. Vi kom frem til, og her vil ikke alle være enige, at det er viktig å vise originaltitlene og ikke fjerne den delen av historien.

– Fornorskningen og raseforskningen er kapitler i vår felles historie. Vi kan ikke fjerne det uten å skape hull i vår felles hukommelse. Da blir det vanskelig å forstå hva som ligger til grunn for dagens situasjon, sier Fjellestad.

Men å tilgjengeliggjøre – altså å knytte metadata til fotografiene og publisere dem i en katalog eller database – er ikke rett frem.

Museumsverdenen bruker oftest Primus, mens arkivverdenen oftest bruker Asta for arkivbeskrivelse og digitalisering. De to løsningene snakker ikke sammen.

Ingen av dagens søkeportaler bruker samiske språk, og det finnes ingen felles samiskspråklige datasett. Det mangler gjerne dedikerte felt, og i veilederen oppfordres det til å bruke fritekstfeltene flittig. Heller ikke i KulturNav finnes det lister på samiske språk eller som angår samisk kultur.

Flere prosjekt er i gang for å bøte på dette. Det norske forprosjektet «Infrastruktur for berikelse av samisk metadata og tilgang til samiske fotografier og audiovisuelle samlinger», et samarbeid mellom Arkivverket og Nasjonalbiblioteket, skal gjøre det lettere å finne, bruke og forstå samiske kulturarvsamlinger.

«Making archives Accessible on Sámi Premises (ASP) er et samarbeid mellom nasjonalarkivene i Sverige, Finland og Norge samt Samisk arkiv i Norge og Finland og starter opp i 2026.

Ikke et punktum

– Hvilke grep er viktigst fremover?

– Sett noen konkrete mål, de behøver ikke være så store. Det kan være å revurdere én fotografs bilder, gjøre søk på noen emneord i egen katalog og se om man kan gjøre forbedringer. Det er viktig at man ikke tenker at man må gjøre alt på en gang, det går an å gjøre litt når man har mulighet til det, sier Fjellestad.

Veilederen er på ingen måte et punktum.

– Nå som den har vært ute en tid, er det svært verdifullt å få tilbakemeldinger fra dere som har brukt veilederen. Slik kan arbeidet fortsette, avslutter Fjellestad.