Prosjekt «Mitt Drammen»

Drammen er en by befolket med mennesker og grupper fra hele verden. Dette gjenspeiles i forenings- og næringslivet, men ikke i arkivene. Vår innsats for å endre denne situasjonen strekker seg over tre år, 2025–27, og inkluderer tre hovedaktiviteter: 

1. Innsamling av arkiver og dokumentasjon med intervju, foto og film
2. En utstilling i en sjøbod
3. Et fotoprosjekt i samarbeid med skoleklasser

I starten av prosjektet har produksjon av utstillingen fungert som en ramme for prosjektet og en kontaktplattform mot det videre arbeidet.

Utstilling – hvorfor?

Mitt Drammen i Sjøboden ved Drammenselva åpnet ved Kulturytring Drammen 25. juni 2025. Utstillingen gir en mulighet til å komme i kontakt med Drammens befolkning på flere plan. De besøkende er turgåere langs elva. De er i bevegelse, opplever natur, kulturminner, næringsliv, fiskere, roere og hylende vannskutere. Midt i dette bildet blander vi oss inn i samtalen for å vise det viktige ved å bevare samtidens arkiver.

Næringsliv

I utstillingen viser vi fire eksempler på eldre, kjente og godt bevarte næringslivsarkiver, mens Retropiken (2016–2025) er eksempel på et helt nytt bidrag til arkivet. Klesbutikken lå i Tollbugata i Drammen og var bygget på bærekraft og retrostil, men stengte dørene 30. juni 2025 som følge av utfordringer etter koronautbruddet i 2020. Nettbutikken er fortsatt i drift. Vestfoldarkivet har, i samarbeid med Luna Media, intervjuet eieren Sunniva Ferrada.

Arkiver fra private bedrifter og organisasjoner løftes spesielt fram, i tillegg til enkeltpersoner. Disse har ingen juridisk plikt til å ta vare på eller avlevere dokumenter til et arkiv. Noe svært få av dem også gjør. Det store mangfoldet og entusiasmen i dagens foreningsliv gjenspeiles heller ikke. Overordnet har arkivene sin spesielle styrke i en samlet kunnskap om samfunnet, og de private arkivene er en viktig del av helheten.

Enkeltpersoner

Drammen byarkiv bevarer arkiver etter enkeltpersoner som på ulike måter har gjort seg bemerket. Som eksempler presenteres arbeidet til Betzy Kjelsberg (1866–1950) og Kaspara Larsen (1878–1964) i utstillingen. Kjelsberg spilte en sentral rolle i kampen for kvinners stemmerett i Norge, og Larsen deltok i opprettelsen av Drammen kommunale sykepleie. I Drammens Museums fotoarkiv er en del av Per Bratlands (1907–1988) bilder ivaretatt. Han var, fra 1927, den første fast ansatte fotografen i Drammenavisa Fremtiden. Det er enkelt å sette kjente navn på plakaten for å oppnå litt oppmerksomhet, men det er minst like viktig å inkludere en bredde av byens beboere. Det er mangfoldet som kan gi et inntrykk av hvilket samfunn vi er del av på midten og slutten av 2020-tallet.

Et annet bidrag inn i arkivet kommer gjennom Kirkelig Dialogsenter og podkasten Ypsilonsamtaler. Dialogprest Ivar Flaten står bak dette initiativet. Innholdet i samtalene har stor variasjon innenfor sjangrene livshistorier, kulturmøter og verdier. Ti av samtalene kan høres i utstillingen, via QR-kode. Rundt 180 samtaler bevares for ettertiden i Drammen byarkiv og er tilgjengelige på nettsiden ifd.no.

En fotofortelling

Små bilder blir til sammen store temaer når ungdom i Drammen fotograferer seg selv og sin hverdag. I prosjektet Meg, Min mat, Min hverdag, Mitt Drammen i regi av den kulturelle skolesekken har fotograf og bildekunstner Eivind Lentz gjennomført et eget fotoprosjekt sammen med klasser i videregående skole. Bildene, som fyller et av de to rommene i utstillingen Mitt Drammen, skaper en stor fortelling og etterlater et visuelt avtrykk av Drammen 2025 til framtiden.

Spesifiserte mangler

Enkle arkivsøk gir antydning om mangler. Men bevaringsplanen for privatarkiv i Buskerud fra 2019 har vist konkret at en samling næringer og organisasjoner ikke er tilstrekkelig dokumentert. Dette gjelder servicebransjen, markedsførings- og kunnskapsbedrifter, bygg og anlegg, idrettsgrener som cricket, cheerleading, golf og kampsport, foreninger for mosjonsgrupper, velforeninger, jakt og fiske, sauna og salsa, foreninger for ulike trosretninger, internasjonal solidaritet, interesseorganisasjoner for nasjonale minoriteter, private barnehjem og skoler, personarkiv etter politikere og kunstnere.

Ta kontakt med Ann Tove Manshaus (Vestfoldarkivet) eller Kim Schønning Asplin (Drammen byarkiv) om du kjenner til relevant arkivmateriale.