KULTURYTRING 2023

FOR ETTERTIDEN: Mens offentlige arkiver er underlagt avleveringsplikt, finnes det ingen tilsvarende plikt for private arkivskapere. Konsekvensene er at mange arkiver etter private samfunnsaktører går tapt. Dette krever en bevisst handling - fra flere hold - om vi skal nå målet om helhetlig samfunnsdokumentasjon.

Vår hverdagsmakt – verdt å diskutere

Det er ikke selvsagt hva som blir stående igjen som vårt samfunns kulturarv. Hva skal vi huske, og hva skal vi glemme? Bli med på debatt på Kulturytring i Drammen 21. juni.

Publisert Sist oppdatert

Kulturytring 2023

Debatten er del av

Kulturytring 2023 - kulturlivets svar på Arendalsuka og Norges største arena for kunst- og kulturpolitikk.

Deltakere trenger dagspass (eller festivalpass) for å komme inn, men kan til gjengjeld få med seg et hundretalls arrangementer.

Våre lesere får dessuten rabatt - bruk koden MUSEUM.

Se hele programmet her.

Arkiv, bibliotek og museum er fellesskapets hukommelse og samvittighet. Hver dag tar noen små og store valg som får konsekvenser for hva fremtiden vil vite – det som blir stående som fortellingen om oss. De velger ut, løfter frem og bevarer dokumenter og litteratur, ting og tanker.

Hva skal vi huske, og hva skal vi glemme?

Hvordan påvirker deres valg resten av samfunnet? Hvilke stemmer slipper til? Hva er dilemmaene som oppstår? Refleksen er ofte å ta vare på alt, men det er ikke mulig. Hvilke valg må tas, og hvilke prioriteringer og refleksjoner ligger bak?

De tre tidsskriftene AKSESS, Bok & bibliotek og Museum ønsker å forstå mer av hvordan arkiv, bibliotek og museum velger ut kulturarven og påvirker samfunnet, og ønsker velkommen til en bredt anlagt, åpen og undersøkende samtale om disse institusjonenes ansvar, valg og makt. Med på laget har vi sterke stemmer og kloke tanker fra alle tre sektorer. Vi håper mange vil være med på å tenke sammen med oss! Kom til biblioteket i Drammen onsdag kl. 9.30.

Ses vi onsdag 21. juni kl. 9.30 på Drammensbiblioteket?

Deltakerne

AGNES MOXNES skal være ordstyrer. Hun har vært kulturjournalist og kommentator i NRK i 35 år. Panelet hun skal holde styr på består, i alfabetisk rekkefølge av: 

ANDERS BETTUM, førstekonservator ved Interkulturelt museum (IKM)/Oslo museum og koordinator for Det nasjonale museumsnettverket for minoriteter og mangfold, der han bl.a. leder prosjektet Samlingens mange stemmer. Bettum er utdannet religionshistoriker og egyptolog med Ph.d. fra Universitetet i Oslo, og underviser i emnet kritiske museumsstudier ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) samme sted.

ANETTE KURE, biblioteksjef i Sarpsborg, en mellomstor norsk by med en tusenårig historie å forvalte og midt i arbeidet med å bygge et nytt, flott bibliotek. Kure har vært lesehest siden 1974 og bibliotekar siden 1992. Hun brenner for tilgjengelige bibliotek, gode publikumstjenester og stadig nye leseropplevelser.

ANN TOVE MANSHAUS, rådgiver i Vestfoldarkivet og koordinator for privatarkiv i Buskerud. Hun er også ansvarlig for et prosjekt som skal samle inn og dokumentere mangfoldet i Drammens befolkning. De muntlige fortellingene skal sammen med innsamlede arkiver danne grunnlaget for en utstilling på Drammens museum i 2025. I koordineringsarbeidet er hun opptatt av arkivinstitusjonenes samfunnsrolle – å sikre arkiver for helhetlig samfunnsdokumentasjon og for fellesskapets hukommelse.

MICHELLE A. TISDEL, Ph.d i sosialantropologi fra Harvard University, kulturpolitikk, kulturarvproduksjon og litterær antropologi som sentrale forskningsinteresser. Tisdel er initiativtaker til dokumentasjonsprosjektet Lift Every Voice (2020), om antirasisme i Norge, styreleder for foreningen INN – Etniske minoriteter i norsk kulturliv og jobber som forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket med ansvar for emnene migrasjon og mangfold. Hun var kurator for utstillingen Din pust, din stemme ved Oslo museum. 

SILJE DRAGSUND AASE, arkivleder i Misjons- og diakoniarkivet, VID vitenskapelige høgskole. Samlingene deres går tilbake til 1842, og er en gullgruve for forskning på tidlige kulturmøter. De første misjonærene var barn av kolonitiden, og arkivene de etterlot seg inneholder elementer man i dag vil kalle rasistiske. Som arkivleder og forsker er hun opptatt av ikke å gjemme for å glemme, men tvert imot løfte frem historien slik at vi kan lære av den.

Arrangementet er støttet av Fritt Ord og Norsk tidsskriftforening. Se også arrangementet på Facebook.

BØR BEGRAVES? I forsknings- og formidlingsprosjektet «Skjeletter i skapet» (2016-18) valgte Nasjonalt medisinsk museum ved Teknisk museum å stille ut deler av sin samling menneskelige levninger, og involvere publikum i diskusjonen om hva museet burde gjøre med dette materialet. Prosjektet vakte både positive og negative reaksjoner.

Ta kontakt med Tekstallmenningen for kjøp av abonnement eller enkeltutgaver av AKSESS på papir.

Powered by Labrador CMS