Hukommelse under press

AKSESS nr. 1 og 2 2026

Se hva du kan lese om i årets første utgave.

Det er ikke hver dag Nasjonalarkivaren blir invitert til P2 Helgemorgen for å snakke om arkiv, men det ble hun 14. mars i år. Årsaken til invitasjonen kjenner nok de fleste – også utenfor feltet.

«Arbeidet med dokumentasjonen fra Oslo-prosessen minner meg om hvor avgjørende det er at vi tar vare på kildene, slik at historien kan fortelles slik den faktisk skjedde», skrev Inga Bolstad på sosiale medier etter intervjuet.

Ja, aldri så galt, og så videre. Det er vel ikke feil å anta at langt flere i den norske offentligheten er blitt bevisste på betydningen av å ta vare på arkiver – og at de må bevares på forsvarlig vis – nå enn de var før en viss kjeller havnet på netthinnen til folk flest.

I denne utgaven av Aksess retter vi også blikket utover.

Arkiver er under press verden over. Krig, maktmisbruk og politiske konflikter setter både dokumentasjon og institusjoner i fare. Det skriver Jeanette Høie innledningsvis i sitt intervju med International Council on Archives (ICA) – organisasjonen som skal styrke samarbeidet mellom arkivarer og arkivinstitusjoner internasjonalt. «Demokratiet har blitt overraskende skjørt i mange samfunn», sier Dagmar Hovestädt. Hun er styremedlem i ICA og tidligere talsperson for Stasiarkivene.

I Chile ser vi hva arkiv kan bety når dette tas på alvor. Dokumentasjonen av overgrepene under diktaturet er ikke bare historisk materiale, men grunnlag for erkjennelse, rettsoppgjør og forsoning. Samtidig er arbeidet sårbart, avhengig av politisk vilje og ressurser. I Argentina slår arkivarer alarm når kuttpolitikk truer landets kollektive hukommelse. I Indonesia tar sivilsamfunnet vare på skeiv historie som ellers risikerer å bli visket ut. Disse historiene er påminnelser om at arkiv formes av makt – og kan utfordre den.

ICA-presidenten selv, Josée Kirps, som vi også snakker nærmere med i denne utgavens Arkivprat, omtaler arkivarer som sannhetens aktive voktere og ser tilgang til informasjon som den største utfordringen for arkivsektoren i årene som kommer.

Også i Norge formes arkivene av prioriteringer, regelverk og ressurser. Når dokumentasjon mangler, får det konsekvenser for hva vi kan vite og hvem som blir husket.

Etter Helgemorgen-intervjuet skrev Bolstad også at hun er stolt av å representere Nasjonalarkivet i dette viktige arbeidet, og av å stå i en tradisjon der dokumentasjon, åpenhet og tillit henger tett sammen.

Og her passer det fint å avrunde denne lederen med budskapet i overskriften på ICA-intervjuet:

I hver bit dokumentasjon finnes det en kime av håp.

God lesning!

Redaktør Heidi Meen