Arkivnøklene

Det er mye snakk om beredskap om dagen. Dessverre fordi det er nødvendig. I Store norske leksikon defineres beredskap som det å være forberedt til innsats for å håndtere uønskede hendelser. Slike uønskede hendelser kan være relatert til pandemier, ekstremvær og dataangrep, men også militært angrep eller undergraving av demokratiet – utenfra eller innenfra. I januar la regjeringen frem Totalberedskapsmeldingen som «skal gjøre Norge bedre i stand til å forebygge og håndtere slike hendelser». Det sivile samfunnet skal være forberedt på krise og krig. Her spiller arkiv en viktig rolle. Nei, mange viktige roller. Et helt knippe av nøkkelroller, faktisk.

I regjeringens temarapport «Samfunnets kritiske funksjoner» fremheves IKT-sikkerhet i sivil sektor som en av 14 funksjoner. Her nevnes «systemer og registre», for eksempel nasjonale felleskomponenter som Grunnboken, Matrikkelen, Folkeregisteret osv. Dette betegnes også som viktig kritisk infrastruktur. Også vern av analog informasjon i arkiver er del av denne kritiske samfunnsfunksjonen.

Ifølge Totalberedskapsmeldingens kapittel 6.4 er det viktig å videreføre sterke og uavhengige medier og kunst- og kulturinstitusjoner som evner å ivareta kulturarv og opprettholde kulturelle aktiviteter under kriser og krig. Arkiv nevnes som en viktig «komponent i befolkningens mulighet og evne til å være opplyst og kritisk tenkende, finne mening og innsikt i tilværelsen, og være åpne og søkende for løsninger og muligheter».

Ja, arkiv er viktig på så mange vis. Ofte er arkivene nøkler til viktige fakta. Dette fikk arkivtjenesten i Gjerdrum kommune erfare under leirraset i desember 2020. Faktaene alle var ute etter – hva, hvorfor, hvordan – fantes i arkivene, og i stormens øye befant de to ansatte i arkivtjenesten seg. Kommunen hadde både beredskapsplaner, arkivplaner og ROS-analyser på plass. «Men virkeligheten er ikke som en perm med hver sin krise sirlig ordnet oppslag for oppslag med skilleark mellom. I virkeligheten skjer alt på en gang», skriver Jeanette Høie i saken.

Beredskap handler ikke bare om hva vi skal gjøre om det verste skulle skje. Det handler også om å forebygge – for eksempel gjennom å være en motvekt mot ekstremistiske strømninger og falske (og «kunstige») nyheter. Det som skjer i USA, der Trump-administrasjonen blant annet sparket riksarkivaren som en del av det politiske skiftet, er et varsel til oss alle. En påminnelse om hvordan arkiver kan bli en brikke i maktspillet.

«Kulturarven blir aktivt brukt i desinformasjon, falske nyheter og konspirasjonsteorier», står det i Totalberedskapsmeldingen. Skal vi forhindre slikt, bør vi som arkivinstitusjoner bidra med vårt. Vi må være forberedt. Kanskje bør vi også tenke utenfor boksen, slik Ulla Nachtstern skriver om i sin kronikk. Vi bør i alle fall følge hennes råd om ikke å tenke for lenge.

La oss snakke sammen om hva vi kan gjøre – og la oss gjøre det. Sammen er vi sterkere.

God lesning!

Redaktør Heidi Meen