Arkivfaget i endring

AKSESS nr. 1 - 2024

Abonnenter kan snart lese utgave 3 2023 digitalt her.

Arkivfaget er ikke hva det en gang var. Arkiv er riktignok fortsatt analogt. Vi blir ikke kvitt papirene så lett – og mange ser selvsagt helst at vi aldri blir helt kvitt dem. Men faktum er at dokumentasjon i våre dager er digital. I tillegg er den verden som skal dokumenteres, mer kompleks enn noensinne. For å håndtere de mange utfordringene vi står overfor på feltet, trengs det både kunstig og ekte intelligens. Kanskje særlig det siste, vil mange mene. Og denne intelligensen – ekte eller ei – må altså i dag brukes til å løse arkivfaglige oppgaver som er ganske annerledes enn de en gang var.

Dette arkivfaget i endring kan du lese mer om i denne utgaven av Aksess. Vi har spurt studenter om deres tanker om utdanningen, arbeidsgivere om hvilke kompetansebehov de har, og studiestedene om hvordan de søker å møte disse behovene.

Det er slutt på at ‘hvem som helst’ kan gå inn i arkivet og gjøre en jobb. Dette er ikke mine ord. De er hentet fra en Arkheion-artikkel fra høsten 2010 (se side 25). Arkivarens kompetanse har blitt særdeles viktig, sto det videre i saken som tok for seg nettopp arkivutdanningen. I dag, 14 år etter, påpeker riksarkivar Inga Bolstad på mange måter det samme i Riksarkivarens hjørne: «Digitaliseringen av samfunnet har ført til at Arkivverket har måttet endre seg – og da har vi også måttet se på hvordan vi jobber og hva vi jobber med. Og hvem vi rekrutterer.» Arkivverket trenger nytenkere, skriver hun. 

Arbeidsgiverne etterlyser bredde. «Generelt ønsker vi oss en kandidat som er litt av et kinderegg: IKT-kompetanse, arkivfaglig kompetanse og samfunnsfaglig kompetanse», sier Bjørn-Arvid Bagge fra spesialsamlingene ved Universitetet i Bergen, en av arbeidsgiverne Aksess har snakket med. I tillegg trekker han frem en fjerde, viktig kompetanse; formidling.

Dagens arkivar skal ha hodet i jussen, hjerte for demokrati og medborgerrett, og teknologi i fingrene, skriver vår journalist i saken om arkivfag i endring. Kanskje ikke så rart at det fra feltet meldes om mangel på folk med riktig kompetanse. Fra utdanningene på sin side meldes det om for få veiledere og manglende finansering. Og en av studentene sier at «en av de vesentligste utfordringene ligger i å gjøre arkivfaget synlig. Slik det er i dag, blir ikke arkivfaget sett». Det spørs om ikke hun har helt rett i det. La oss håpe det skjer en endring her også. 

God lesning! 

Redaktør Heidi Meen