FRA ARKIVET
Loggboken fra havet
En skipslogg blir fisket opp fra havets bunn. Den gjennomvåte papirklumpen stammer kanskje fra en norsk båt som ble rent i senk under den kalde krigen. Kan moderne teknologi gjøre boken leselig igjen?
– Vanligvis tar vi ikke vare på skipslogger. De er jo heller ikke leveringspliktige dokumenter. Men vi syntes denne historien var så spesiell at vi følte et ansvar for å gjøre noe med den. For her var det en del arkivfaglige utfordringer som ingen andre sto klar for å løse, sier avdelingsdirektør Stian Norli ved Nasjonalarkivet.
Det var rene tilfeldigheter som gjorde at det historiske dokumentet i fjor ble fisket opp fra Barentshavet.
Sjelden fangst
Det er januar 2024. Mørketid. «Langøy» tråler etter torsk på finnmarkskysten. Skipper Chris Tore Fredheim konstaterer at klokka nærmer seg ett på natta, og at det er en drøy time til vakta hans er over. Plutselig strammer den ene trålvaieren seg, og båten begynner å miste fart.
– En av de to trålene hadde satt seg fast, enten i bunnen eller i et gammelt skipsvrak. Da vi endelig fikk løsnet trålen, så vi at noe hang fast i den.
Det er først en god stund etter at de har satt kursen mot land, at basen på båten oppdager en frossen papirklump inni trålen. Han tar den med til skipperen.
Det viser seg å være en håndskrevet dekksdagbok. Ordene Fredheim greier å tyde, står på norsk. Funnet gjør skipperen nysgjerrig. Han tar kontakt med Norges arktiske universitetsmuseum, som får ham til å ringe førstearkivar Harald Lindbak ved Arkivverket (nå Nasjonalarkivet) i Tromsø.
Lindbak vet råd.
Rett i fryseboksen
– Jeg ba ham fryse ned boka. Det var helt tilfeldig at jeg visste at dette var riktig framgangsmåte. Det hadde jeg nemlig lært etter en brann i kommunehuset i Lyngen kommune for mange år siden, sier Lindbak.
Etter å ha lagt skipsloggen i fryseren sin hjemme i Harstad setter skipper Fredheim seg ned og begynner å lete på nettet for å finne ut hvor loggboken kan komme fra.
– Jeg oppdaget at området der trålen vår satte seg fast, var like ved der «Nysjø» hadde gått ned for 60 år siden.
14 døde fiskere
Forliset Fredheim snakker om, er en av mange tragiske episoder der fiskere har mistet livet i det tøffe Barentshavet. Men dette skiller seg likevel ut. Natt til 26. januar 1964 kolliderte det østtyske lasteskipet «Trattendorf» med den norske fiskebåten «Nysjø» vest for Nordkapp. Det kraftige sammenstøtet sendte alle de 14 nordmennene om bord i «Nysjø» i døden. Forliset utløste en langvarig politisk konflikt mellom Norge og Øst-Tyskland midt under den kalde krigen.
– Det er viktig å understreke at vi ikke vet om boken tilhører «Nysjø». Det er jo et hardt og farlig liv å være fisker, og det er mange fiskebåter som har forlist i det samme området. Men vi vet at funnstedet passer noenlunde med området der «Nysjø» skal ha gått ned, sier kommunikasjonsrådgiver ved Arkivverket Benjamin Strandquist.
Egen research
Etter hvert fikk avisa Nordlys nyss om historien, og dermed kom også pårørende på banen, Ole Bakmark, samboer til oldebarnet til «Nysjø»-kaptein Selmer Larsen. Bakmark har fattet en sterk interesse for mysteriet med loggboken og har drevet research på egen hånd.
– Vi har én side det går an å lese litt fra. Der ha vi klart å finne ut at boka har vært i Vardø. Vi greier å tyde ukedag, dato og måned, men ikke årstall. Mellom «Nysjø»s byggeår 1955 og forliset i 1964 kan det kun ha vært i august 1960 at skipsloggen var i Vardø.
Bakmark har ikke klart å spore «Nysjø» dit på samme tidspunkt, men har funnet avisutklipp fra september 1960 som sier at «Nysjø» har «sluttet av driften østpå og er gått sørover, visstnok til Trænabanken».
– Det er et spor som stemmer med at «Nysjø» kan ha vært i Vardø i august det året, sier Bakmark og peker på at dette kan bety at loggboken Fredheim fant, kom fra «Nysjø»-forliset.
Selv om loggboken viser seg å komme fra «Nysjø», vil den neppe gi noe svar på hva som faktisk skjedde den fatale januarnatten på sekstitallet. Men kanskje vil boken ha et notat fra samme dato som sier noe om posisjon og planlagt rute. Om den inneholder et siste livstegn fra dem som var om bord, kan det bety noe for for de etterlatte.
Bedre teknologi
Stian Norli kan fortelle at det etter Alexander Kielland-ulykken i 1980 også ble funnet dokumenter i havet.
– Men den gangen var ikke teknologien for å berge dokumentene til stede. Bøkene som ble funnet, er lagret hos Nasjonalarkivet som en pappmasjé-aktig klump.
I dag har kunnskapen imidlertid kommet atskillig lenger. Gjenstandskonservator Francis Lukezic ved NTNU Vitenskapsmuseet er ekspert på bevaring av organiske og vannskadde gjenstander. Hun har fått oppdraget med å gjøre isklumpdokumentet tørt og forhåpentligvis lesbart igjen. Verktøyet hennes er en såkalt frysetørker.
– Hvis skipsloggen hadde fått tine naturlig, ville vannet ha trukket inn i papirstrukturen. Da ville sidene ha blitt bølgete eller helt deformert. I frysetørkeren, under vakuum og med lav temperatur, kan isen i materialet omdannes direkte til gass uten å gå gjennom væskefasen. Gjennnom denne prosessen, som kalles subliumering, forhindrer vi ytterligere skade, forklarer Lukezic.
Overraskende mye kan reddes
Men er det i det hele tatt mulig å gjenskape en fullt lesbar bok ut av en frossen og gjennomvåt papirklump?
– Ja, absolutt! Overraskende mye kan reddes, selv når papir er gjennomtrukket av vann. Heldigvis ble boken umiddelbart fryst ned etter at den ble hentet opp fra havet. Det forhindrer muggvekst. Dessuten tåler papiret mer når det er stivt av is i stedet for gjennomvått. Hurtig frysing sørger videre for at vannløselig blekk ikke flyter ut, og gir oss en bedre sjanse til å bevare lesbar tekst.
Etter to uker i frysetørkeren kunne gjenstandskoordinatoren endelig ta boka ut.
– Det var fortsatt en del skitt og jord på overflaten, det kunne børstes forsiktig bort. Så nå har jeg greid å skille noen av sidene fra hverandre. Jeg har ikke greid å se noen datoer ennå, men det er ganske mange lesbare håndskrevne notater i blått og rødt blekk samt blyant. Noe av det blå blekket har løst seg opp i vann, men deler av teksten er fortsatt lesbar. Min jobb var å håndtere tørkeprosessen, og den er nå fullført.
Mer arbeid står igjen
Deler av skipsloggen er fortsatt tett brettet eller krøllet sammen. Lukezic opplyser at en papirkonservator vil måtte rengjøre boken ytterligere.
– Kanskje vil de bruke en forsiktig fuktingsprosess, såkalt humidifisering, for å rette ut dype bretter og folder før de kan separere sidene.
Eksisterer det noen teknologi som kan gjenopprette falmet eller skadet tekst?
Loggboken på film
– Det finnes en veldig interessant metode som kalles multispektral avbildning. Dette er en teknikk som brukes for å øke kontrasten mellom falmet eller skadet tekst og papiret den er skrevet på. Det gjøres ved hjelp av ulike lyskilder, filtre og kameraer. Selv om blekket er usynlig for det blotte øyet, kan rester av blekk i papiret likevel reflekteres når det utsettes for lys i bølgelengder utenfor det menneskelige synsfeltet, forklarer amerikaneren.
I midten av mars hentet Hans Nissen ved Nasjonalarkivet (da Arkivverket) i Trondheim den ferdigtørkede boken på NTNU Vitenskapsmuseet. Nå må vi smøre oss med tålmodighet. Det står nemlig fortsatt igjen en del arbeid for å finne ut hva som skjuler seg i den gamle skipsloggen. Og om den faktisk tilhører «Nysjø».
– Vi tror jo ikke de skrev ned noe i det øyeblikket de ble rent ned av et annet skip. Men om vi kunne bidra til å gi de etterlatte noe svar, så ville det være fint, sier avdelingsdirektør Stian Norli.
