World Trade Organization i Genève

Sauen vet naturligvis heller ikke at alt dette er dokumentert og bevart i arkivene til Verdens handelsorganisasjon (WTO).

AKSESS fikk som første tidsskrift innsyn i arkivmagasinene og et blikk inn i hvordan man skaper system og orden i et trespråklig arkiv med mellomstatlig proveniens.

Sentrum for verdenshandelen

Arkivleder Maria Bressi møter oss i resepsjonen. 

Vi passerer sikkerhetskontrollen og går inn i det som en gang huset Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Bygget er oppført i nyklassisistisk stil, med veggmalerier, marmor og høyreiste vinduer. Dette var det første bygget i Genève reist spesielt for en internasjonal organisasjon. ILO flyttet inn i 1926.

WTO ble etablert i 1995 som en videreføring av General Agreement on Tariffs and Trade (GATT). Sammen med Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken var GATT en av tre institusjoner som vokste ut av «Bretton Woods-konferansen» i 1944.

Bretton Woods-institusjonene la grunnlaget for internasjonalt finansielt samarbeid og har preget verdenshandelen siden andre verdenskrig. WTO omtaler sine 166 medlemmer som «medlemsregjeringer», fordi det formelt er regjeringene, ikke statene, som er medlemmer.

Bressi har arbeidet her siden 2008.

– Siden bygget sto ferdig, har det huset flere internasjonale organisasjoner, forteller hun. Foruten ILO har også FNs høykommissær for flyktninger hatt hovedkvarter her. Siden 1995 har WTO vært alene i bygget.

Sentralt i bygningen ligger et atrium. Her møtes diplomater og utsendte fra medlemmene, og det summer av språk når de diskuterer og forhandler. Det er også her vi introduseres for arkivseksjonen: ni ansatte med omtrent like mange nasjonale bakgrunner.

Etter introduksjonen beveger vi oss samlet videre gjennom korridorene, forbi kontorer og møterom og bort fra dagslyset. Vi skal til arkivrommet i kjelleren.

Verdenshandelen arkivert

På innsiden finner vi én kilometer med arkivbokser, permer og protokoller. Det er lavt under taket, med arkivreoler langs veggene og åpne hyller i midten. WTO har også et fjerndepot et annet sted i byen. Samlet utgjør dette historien om verdenshandelen.

For å holde orden har WTO siden 2019 brukt M-Files. En finskprodusert, skybasert programvare som samler journalføring, arkivkatalog og depotstyring i én løsning. En slags kombinasjon av ASTA og WebSak, tilpasset en organisasjon uten arkivlov.

– Tidligere ble offisiell korrespondanse ført i systemet RAS, mens arkivkatalogen lå i Documentum. Nå er alt samlet i M-Files. Dokumentene bevares digitalt, med metadata strukturert etter ISAD(G). Vi vurderer å ta i bruk Records in Contexts, siden standarden er bedre egnet til komplekse relasjoner og multinasjonal proveniens, forteller Giuseppe Conti.

Bressi legger til at de arbeider med en ny archive policy:

– Den skal bli et rammeverk for hvordan WTO skal bevare, klassifisere og tilgjengeliggjøre dokumenter i fremtiden.

Ikke alt er A4

WTOs arkiv speiler ulike nasjonale praksiser, teknologiske tidsepoker og syn på hva som utgjør et gyldig dokument.

– WTO har tre offisielle språk: engelsk, fransk og spansk, forklarer Torsten Fratzke. – Alle offisielle dokumenter utgis på disse tre og publiseres på internett. Dokumenter mottatt fra medlemmer oversettes og angir originalspråket, mens ikke-offisielle som regel bare finnes på ett språk.

Noen signerer med blå kulepenn på stiplet linje, andre sender e-poster der det står: «Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.» Enkelte bruker fortsatt stempel, og tidligere brukte man vokssegl preget med nasjonale emblemer.

I nyere dokumenter ligger signaturene i algoritmer og sjekksummer som garanterer autentisitet.

– Det finnes også store mengder audiovisuelt materiale, forteller Conti mens han viser en vinylplate fra 1960-tallet. – Noen formater er skapt for offentligheten, andre for å dokumentere interne prosesser.

Den audiovisuelle samlingen omfatter historiske formater, blant annet lydopptak på fleksiplater og bånd, og fotografier som dokumenterer sentrale GATT-begivenheter fra 1946 og fremover.

Et lite stykke norsk handelshistorie

Vi har beveget oss opp fra kjelleren og inn i et av møterommene, der det til vanlig foregår helt andre diskusjoner enn dem som handler om arkiv.

Den norske diplomaten Petter Ølberg er på dette tidspunktet Norges ambassadør til både WTO og EFTA og var under vårt besøk også leder for Generalrådet i WTO. Rådslederen leder det øverste beslutningsorganet mellom ministermøtene og fungerer som mekler i forhandlingene mellom medlemmene.

Ølberg deltar i presentasjonen som arkivarene har forberedt.

– Norge var blant landene som etablerte GATT i 1947, og signaturen til den norske representanten finnes i de aller første dokumentene, forteller Fratzke engasjert.

Arkivarene viser et brev fra Utenriksdepartementet som forteller at Ølberg ble utnevnt som norsk ambassadør til WTO i 2022.

De trekker også frem et brev fra 1950, sendt fra den norske delegasjonen under forhandlingene i Torquay. Her foreslår regjeringen at sekretariatet skal publisere en trykt samling av sentrale GATT-dokumenter for å lette tolkning og forståelse: 

«I have been instructed by my Government to put forward the proposal that the Secretariat should give out a printed collection of important GATT-documents.»

Brevet er høflig og formelt, men budskapet er klart: Norge ønsket åpenhet og så transparens som en forutsetning for felles forståelse.

Resultatet ble konkret. GATT begynte å publisere trykte årsrapporter, senere regnet som noen av organisasjonens viktigste dokumenter:

– Publikasjonen Basic Instruments and Selected Documents (BISD) ble en av de mest sentrale utgivelsene GATT sto bak, og kan faktisk spores tilbake til denne norske henvendelsen, forteller Fratzke.

Ølberg smiler når vi spør om han har hatt med arkiv å gjøre i karrieren:

– Jo da. Da jeg jobbet i UD, trengte jeg en gammel mappe fra fjernarkivet. Men mappen var utlånt til en person som viste seg å være død.

Latteren rundt bordet er umiddelbar.

– Men arkivarene løste det. De fant mappen!

En multinasjonal by

Utenfor beiter sauene, like uinteressert som upåvirket av våre samtaler om arkiv og verdenshandel.

Genève har rundt 200 000 innbyggere, men et internasjonalt preg som langt overgår størrelsen. Tar man med hele kantonen, bor det over en halv million mennesker her.

Mange jobber i internasjonale organisasjoner som FN, Røde Kors, WHO og CERN.

Den som besøker Genève, bør ta turen til gamlebyen. Der kan man prøve klassiske retter som sveitsisk fondue eller trekke inn på en av byens mange tesalonger.

LES MER: Her finner du WTOs arkiver.