Nå skal Digitalarkivet pusses opp

Nasjonalarkivet vant frem med sin søknad om midler fra Digitaliseringsdirektoratets medfinansieringsordning. Direktoratet spyttet inn 39,6 millioner kroner, og Nasjonalarkivet bidrar med samme beløp.

— Pengene skal gå til å bygge nye, automatiserte løsninger som gjør det langt enklere for statlige virksomheter å avlevere digitale arkiv, og raskere å ta dem i bruk. I praksis vil dette gi et viktig løft til den fellesløsningen vi har laget for hele landet, Digitalarkivet, sier nasjonalarkivar Inga Bolstad.

— Slik sett er støtten på sikt en viktig gavepakke til trygg og effektiv arkivforvaltning på alle nivå i hele landet. Ja, det er en god nyhet til alle innbyggere, nå og i framtida.

Etterlyser pilotbedrifter

Nå er Nasjonalarkivet på utkikk etter statlige virksomheter som ønsker å delta i en pilot. Prosjektet har oppstart allerede til høsten. Pilotpartnerne vil spille en direkte rolle i å forme løsningene, og vil være blant de første til å ta dem i bruk.

Prosjektet gjennomføres over fire år, med trinnvis utvikling og innføring. De første produksjonsklare tjenestene forventes mot slutten av 2029.

— Nå gjelder det å se muligheter og rekke hånda i været. Vi ønsker å etablere samarbeid med statlige virksomheter som vil bidra til enklere og mer effektiv forvaltning av digitalt skapte arkiv.

Mange statlige virksomheter sitter i dag på digitalt arkivmateriale som burde vært avlevert, men der prosessen er krevende og ressurskrevende.

— Avlevering forutsetter i dag tett oppfølging fra spesialistkompetanse på begge sider, og bidrar til at arkivmateriale tilgjengeliggjøres sent – eller ikke i det hele tatt, sier Bolstad.

Prosjektet skal løse dette ved å etablere standardiserte, skalerbare prosesser der virksomhetene i stor grad kan gjennomføre avlevering selv, støttet av digitale verktøy og automatiserte kontroller.

Reduserer behov for spesialister

Prosjektet forventes å gi flere direkte gevinster for statlige virksomheter. Behovet for spesialistkompetanse ved avlevering reduseres.

– I dag er det også slik at mange har eldre fagsystemer de må holde i live i påvente av avlevering. Kostnader til lisenser tikker og går unødig. Her er det et mål å få avskaffet flere slike utgåtte system, sier Bolstad.

En annen gevinst er raskere tilgjengeliggjøring av arkivmateriale, noe som styrker etterprøvbarhet og dokumentasjonsgrunnlag

– Økt avleveringstakt vil sikre bedre tilgang til historisk dokumentasjon fordi vi får økt kapasitet til å ta imot og sikre den digitale dokumentasjonen.

112,7 millioner tildelt

Tildelingen gleder digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

– Digitalisering og ny teknologi er avgjørende for å levere bedre tjenester og bruke ressursene mer effektivt. For Nasjonalarkivet sin del betyr det helt konkret mer tilgjengelig arkivmateriale og redusert etterslep med nye løsninger, sier Tung.

– Mye dokumentasjon og data, og dermed også kulturarv, ligger i utdaterte systemer og står i fare for å gå tapt. Derfor er det viktig at Nasjonalarkivet prioriterer dette arbeidet. Vi ønsker at kulturarven skal kunne deles og være lett tilgjengelig også i fremtiden, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Til sammen ble det tildelt 112,7 millioner kroner til fem digitaliseringstiltak gjennom medfinansieringsordingen i år.

– Behovene i samfunnet blir større, samtidig som tilgangen på arbeidskraft blir knappere. Da må vi få til mer med de ressursene vi har. Digitalisering handler ikke om teknologi for teknologiens skyld, men om å frigjøre tid til oppgavene som betyr mest for folk. Prosjektene som får støtte gjennom medfinansieringsordningen viser hvordan ny teknologi kan gi bedre tjenester, enklere hverdag og en mer effektiv offentlig sektor, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

– Årets tildeling spenner fra digital portal for dyrehelse til bedre statistikkformidling og enklere mottak for asylsøkere. Tiltakene spenner bredt i ulike virksomheter. Felles for dem alle er at de løser reelle utfordringer for virksomheter som trenger bedre verktøy, og for innbyggere som forventer enklere møter med det offentlige. Medfinansieringsordningen er et av de viktigste virkemidlene for å få fart på digitaliseringen i staten – fordi den utløser investeringer som ellers ikke ville blitt gjort, sier Frode Danielsen, direktør i Digitaliseringsdirektoratet.

Disse virksomhetene får tilsagn om medfinansiering i 2026:

• Registerenheten i Brønnøysund får støtte til Frivillig bærekraftsrapportering -en sentral datakilde som gjør det enklere for norske bedrifter å dele og gjenbruke bærekraftrapporter på tvers.

• Veterinærinstituttet får støtte til NVI PatPort Blå – digital portal for histopatologi for akvatiske dyr.

• Statistisk sentralbyrå får støtte til Bedre faktaformidling- verktøy som skal gjøre statistisk og styringsdata mer tilgjengelig for offentligheten.

• Utlendingsdirektoratet får støtte til MittMottak - en digital løsning som gir asylsøkere bedre informasjon og enklere kontakt med mottaket i en krevende livssituasjon.

• Nasjonalarkivet får støtte til Digitalarkivet – avlevering, behandling og tilgjengeliggjøring (DA‑ABT) som skal modernisere avlevering, behandling og tilgjengeliggjøring av arkivmateriale – og gjøre norsk kulturarv mer tilgjengelig for alle.