Riksarkivarens hjørne

Digitalarkivet: mellom innbyggerne og forvaltningen

Med Digitalarkivet har Arkivverket tatt tilgjengeliggjøring av arkiv inn i den moderne tid. Og med økt fokus på digitalt skapte arkiver vil innbyggerne kunne få enda bedre tjenester. Det har betydning på samfunnsnivå – til glede for enkeltmennesket.

Publisert Sist oppdatert

Historien om Digitalarkivet begynte i Bergen for over 20 år siden, da Arkivverket startet utviklingen av en nettbasert plattform for å tilgjengeliggjøre vårt eget arkivmateriale. Med noen enkle tastetrykk kunne dermed hvem som helst få tilgang til dokumenter som tidligere krevde fysisk oppmøte på en lesesal.

Vi prøvde ut mange tilnærminger for at brukerne våre skulle få størst mulig verdi av løsningen. Vi skannet serier som vi trodde at mange var interessert i, vi digitaliserte det enkeltpersoner etterspurte, og håpet at mange andre da ville få sine behov dekket også. Tanken var at å gå fra å betjene en og en forespørsel manuelt til å betjene mange med sammenfallende behov digitalt var veien å gå for en bedre og moderne arkivtilgang – og en bedre brukeropplevelse for innbyggerne.

Samtidig traff den voksende bølgen av digitalt skapt materiale oss. Det var tydelig at en mer omfattende digital satsing var nødvendig for å imøtekomme de stadig økende kravene til arkivering i den digitale tidsalderen.

Digitalarkivet, som opprinnelig var bygget for å gjøre skannede dokumenter tilgjengelige, måtte utvides og fornyes. Dette var ikke bare et behov for Arkivverket. Alle virksomheter står overfor utfordringer med digital bevaring av dokumentasjon.

Å transformere Digitalarkivet til å bli en fellesløsning for bevaring og tilgjengeliggjøring av digitale arkiver innebærer ikke bare en teknologisk oppgradering, men også en strategisk endring. Det er helt nødvendig å sikre at Arkivverket kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag i en stadig mer digitalisert verden.

Gjennom Digitalarkivet blir historien ikke lenger bare bevart, men også gjort tilgjengelig for dagens og fremtidige generasjoner. Samtidig er det blitt et nødvendig verktøy for å sikre effektiv dokumentasjonsforvaltning og tilby en bred tilgang til samfunnets arkiver for saksbehandlere og virksomheter.

Og dette er bare begynnelsen. Målet er å tilby en plattform som ikke bare oppfyller dagens behov, men som også legger grunnlaget for fremtidige innovasjoner innen arkivering og tilgjengeliggjøring av informasjon. Gjennom samarbeid og videreutvikling ønsker Arkivverket å skape en felles infrastruktur som kan støtte både offentlige og private aktører i deres arkivarbeid.

Digitalarkivet skal være en bro som forbinder fortiden med fremtiden. Ved å sikre at dagens dokumentasjon blir bevart på en trygg og effektiv måte, legger vi grunnlaget for en mer informert og tilgjengelig fremtid for både innbyggere og forvaltningen.

Inga Bolstad

Inga Bolstad har vært Riksarkivar og leder for  Arkivverket siden 2014. Som riksarkivar er hun opptatt av å utvikle arkivsektoren og lede en fremoverlent organisasjon. Hun er diplomøkonom med en mastergrad i strategisk ledelse, og har lang fartstid fra offentlig forvaltning.

Powered by Labrador CMS