AKTUELT

Pengedryss til utviklingsprosjekter
Arkivverket får i 2025 18 millioner kroner til fordeling på utviklingsprosjekter – tre millioner mer enn året før. Økningen kommer etter en beslutning fra Kultur- og likestillingsdepartementet, og midlene hentes fra overskuddet til Norsk Tipping.
– Dette er en fantastisk nyhet for hele arkivsektoren, og resultatet av målrettet arbeid både fra Arkivverket og sektoren selv, sier riksarkivar Inga Bolstad.
Tilskuddsordningen skal støtte prosjekter som bidrar til å sikre og tilgjengeliggjøre samfunnets arkiver. Interessen for ordningen har vært stor – i 2024 kom det inn 84 søknader med en samlet ramme på over 27 millioner kroner.
– Det er inspirerende å se hvor mye engasjement og kreativitet som finnes i sektoren vår. Med økte midler har vi i år enda bedre mulighet til å støtte flere av de gode initiativene, sier Bolstad.
Arkivverket publiserer fortløpende erfaringer og resultater fra gjennomførte prosjekter på sine nettsider.
Styrker privatarkiver spesielt
– Jeg vil oppfordre alle i sektoren til å ta en titt på rapportene som ligger ute. Her finnes det mye verdifull kunnskap, og kanskje også inspirasjon til nye prosjekter, sier Bolstad.

Kjetil Landrog, generalsekretær i Arkivforbundet, gleder seg over økningen:
- Denne saken hadde vi i Arkivforbundet øverst som innspill
i forslag til statsbudsjettet i budsjetthøringen i fjor, og har spilt inn til
departementet og til de ulike partiene. Økningen vil bidra til å styrke særlig
privatarkivarbeidet rundt om i hele landet, bidra til særlig styrking av
digitalt skapte privatarkiver og få til bedre og nye løsninger mellom arkivinstitusjoner,
kommenterer han.
48 prosjekter fikk støtte i 2024
Et tilbakeblikk på tildelingene i 2024 gir et bilde av hvilke temaer som opptar sektoren – og hvor utviklingsmidlene kan gjøre stor forskjell.
Av de 84 søknadene som kom inn, fikk 48 prosjekter tildeling. Mange av prosjektene retter seg mot privatarkiver – etter arkitekter, bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner – som for eksempel arkivene etter Johan Galtung, David Sandved og Rødsand Gruber A/S. En annen tydelig trend er satsingen på fotografi og audiovisuelle medier, med digitalisering og tilgjengeliggjøring av alt fra pressefoto til eldre film- og lydopptak. Her kan vi nevne digitalisering, bevaring og/eller katalogisering av fotoarkivene etter Agderposten og Fædrelandsvennen, fotosamlingen etter Knut S. Vindfallet, fotograf i Stavanger Aftenblad og Vestfoldarkivets fotosamling. Flere aktører jobber dessuten med digital infrastruktur, blant annet gjennom utvikling av verktøy for transkripsjon, arkivering i skytjenester, og nye former for digitalt innsyn.
Samtidig fikk flere prosjekter med fokus på formidling og publikumsarbeid støtte i fjor. Prosjekter som «Amerikareisa» og «Nye toner i arkiv» bruker arkivmateriale som utgangspunkt for å nå nye målgrupper, særlig barn og unge. Minoritets- og urfolksstemmer har også fått en tydeligere plass, blant annet gjennom prosjekter om samiske arkiv, kritisk katalogisering og dokumentasjon av livssynsminoriteter.