Studentene: Savner en bro mellom idealet og realitetene

– Som studenter får vi et veldig ideelt bilde av hvordan verden fungerer, mens ute i arbeidslivet møter man realitetene. Et praksiskrav kunne bygget en bro mellom teori og praksis, sier Peter Eikaas Halkjelsvik. Han tok bachelorgraden i arkivvitenskap ved OsloMet i 2023 og tar nå master i forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Både OsloMet og NTNU har modernisert sine arkivstudier de siste årene. OsloMet har tidligere hatt en tradisjon for samlingsbaserte årsstudium, og det er relativt nytt med en komplett bachelor i arkivvitenskap. Det betyr også at studentene er blitt yngre, mens de før gjerne allerede hadde erfaring fra arkivfaget.

– Det kan virke som om OsloMet har en forventning om at studentene har en viss erfaring med arkivfaget fra praksisfeltet fra før, sier tredjeårsstudent Marianne Lindland Myhren og drister seg frempå med følgende forslag: – Universitetet kunne la seg inspirere av sykepleierutdanningen med sitt praksiskrav i de ulike disiplinene og innføre praksiskrav i både forvaltning og depot.

NTNU har lagt opp til praksis i emnet «Bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling». Karoline Helgesen Boland, uteksaminert bachelor ved NTNU i 2022, hadde to uker hos Sjøfartsdirektoratet. Selv om hun er glad for praksisperioden hun hadde, ville hun gjerne hatt mer.

Tredjeårsstudent ved OsloMet, Anna Hammer Melby har en litt annen innfallsvinkel. – Jeg kunne ønsket meg mer programmering og utvikling, spesielt når vi ser det i sammenheng med prosjektledelse. Samtidig er det ingen fag jeg ville ha byttet ut, sier hun. – Mer praksis er vel alltid ønskelig, samtidig har vi en praktisk tilnærming i mange av fagene. Som tredjeårsstudent savner jeg ikke praksis like mye som jeg gjorde da jeg gikk første året, sier Hammer Melby.

Setter pris på IT og juss

Andelen IT-fag har overrasket flere studenter, både på godt og vondt.

– Det er mye fokus på format, metaspråk som XML, forståelse av hvordan databaser fungerer, databasekoding og den typen ting. For meg var det en positiv overraskelse at teknologifagene var så praktisk lagt opp, mens for andre ble det en kneik å komme over. Dette er jo fag som det tar tid å sette seg inn i, forteller Eikaas Halkjelsvik.

– IT-fagene, med sin praktiske tilnærming, bryter opp et ellers teoritungt studium, istemmer Helgesen Boland. I dag er hun utviklingsansvarlig i Tysvær kommune. Hennes arbeid omfatter et bredt spekter av oppgaver, inkludert digitalisering, integrasjoner, automatisering og arkivering.

Hun støter daglig på juridiske problemstillinger i jobben sin og skulle gjerne sett at studentene ble enda mer drillet på dette under studiet. – Vi var innom faget, men det ble veldig overfladisk. Jeg har savnet mer dybde. Det gjelder ikke bare GDPR, vi kunne med fordel gått dypere inn i hele fagområdet, sier Helgesen Boland.

– Arkivfaget har en viktig rolle i et demokrati. Å ha tilsyn med dem som styrer, og å jobbe for et transparent og demokratisk samfunn, handler til syvende og sist om rettsikkerhet, sier Marianne Lindland Myhren. Hun trekker også frem de innledende emnene som svært verdifulle: – Introduksjonsfagene, hvor vi setter arkivfaget i et historisk perspektiv, tente en gnist i meg. Jeg setter også stor pris på at det er et profesjonsstudium hvor vi får håndfast opplæring i hvordan vi kan bruke faget i dag. Koblingen mellom teori og praktisk anvendelse opplever jeg som svært nyttig.

Den største utfordringen: Å bli synlig

Jeg, journalisten, skal innrømme at jeg hadde forventet at kunstig intelligens og teknologisk utvikling skulle bli det første som ble nevnt når jeg spurte om fremtiden for faget. Nevnt ble det, men som en god nummer to.

– En av de vesentligste utfordringene ligger i å gjøre arkivfaget synlig. Slik det er i dag, blir ikke arkivfaget sett. Hver dag tas det store og små avgjørelser for å utvikle samfunnet. Det er en beslutningsprosess bak det, og denne må vi kunne dokumentere. Det er viktig for et samfunn å kunne føre bevis for hva som har skjedd, og hvorfor det er som det er, sier Hammer Melby. – Dette er en kritisk funksjon som ikke får den anerkjennelsen den fortjener, understreker hun.

– Det er avgjørende å bevisstgjøre flere om at studiet finnes, men også hva arkivarens funksjon er i dagens samfunn. Det er mange som får seg en aha-opplevelse når de spør hva jeg jobber med. De tror arkivfaget hører hjemme i steinalderen, og at vi bare jobber med støvete papirer. Slik er jo ikke dagens arkiv, og det er så viktig å få løftet det opp og fortelle omverdenen hva det faktisk er. Bare slik vil folk kunne benytte seg av rettighetene sine, sier Karoline Helgesen Boland.

Og bakom synger … KI

Blant studentene er det en viss uro for at kunstig intelligens og maskinlæring vil ta over arbeidsoppgaver, og at det i fremtiden vil bli behov for færre arkivarer. Men samtidig er det en sterk overbevisning om at teknologien vil gi store muligheter, men det krever høy digital kompetanse.

– Arkivfaget og -vitenskapen er et ungt fag, og det har uendelig med muligheter. Kunstig intelligens kan bety at en del enkle prosesser blir automatisert, men det vil rydde vei for mer utvikling. Fremtidens arkivarer må være sterke i juss og spesielt personvern. Offentlighet blir viktig, at alle skal få innsyn til det de har rett til. Vi kommer heller ikke utenom digital kompetanse, en må kunne implementere fagsystemer og være i stand til å gjøre gode avgjørelser underveis, sier Hammer Melby.

– I begeistringen over alt som er teknisk mulig, kan det gå litt fort i svingene. Språkmodeller, kunstig intelligens og denne typen ting vil sette krav til reguleringer og dokumentasjon. Av den grunn vil arkivfaget som disiplin aldri gå ut. Uansett hvor kompliserte systemer blir, så kreves et i hvert fall grunnleggende nivå av dokumentasjon, avslutter Eikaas Halkjelsvik.

Fire om utdanningen 

Anna Hammer Melby

• I dag: Tredjeårsstudent på bachelor i arkivvitenskap, OsloMet
• Ønsker å ta master i forvaltningsinformatikk når studiet er over

Dette savnet jeg ved bachelorgraden:

Jeg skulle gjerne hatt mer programmering og utvikling, og kanskje også mer prosjektledelse og prosjektarbeid – å jobbe med utvikling. Når det er sagt, synes jeg alle emnene var verdifulle, og ville ikke byttet ut noen.

Emner som var spesielt verdifulle:

Jussfagene er særs relevante. Jeg har også satt veldig pris på fagene som kretser rundt digital dokumentforvaltning, at vi får hands on-erfaring med funksjonsanalyser, databaser, sql-spørringer, ER-modellering og mer. Slik blir vi i stand til å bistå, og lede, utviklingsarbeid innen arkivfaget.

Fremtidens kompetansebehov:

Økende digitalisering og utviklingen av kunstig intelligens gir store muligheter for faget. Beslutningsprosesser kan ikke overlates til algoritmer, de må dokumenteres, ellers vil ingen vite hvorfor ting er blitt slik de er blitt.

Karoline Helgesen Boland

• Bachelor i arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning ved NTNU. Uteksaminert i 2022
• I dag: Utviklingsansvarlig dokumentasjonsforvaltning, Tysvær kommune

Dette savnet jeg ved bachelorgraden:

Jeg savner mer dyptgående kunnskap om GDPR og andre juridiske aspekter ved arkivfaget. Samtidig setter jeg spørsmålstegn ved alle IT-fagene, det var ikke alle som føltes like relevante. Jeg skulle også gjerne hatt mer praksis.

Emner som var spesielt verdifulle:

Introduksjonsfagene var veldig nyttige, ikke minst å tilegne seg fagterminologi. Emnet bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling har jeg stor nytte av. Dette er noe vi jobber med hver dag i Tysvær kommune. Jeg satte også pris på emnene om medborgerskap, denne vektleggingen på at vi skal være tilgjengelige, opplyse og informere folk. Til sist vil jeg trekke frem studentmiljøet ved NTNU som verdifullt i seg selv.

Fremtidens kompetansebehov:

Kunnskaper om IT og systemforståelse blir stadig mer viktig. Det er for eksempel essensielt å vite hvordan vi skal forholde oss til og sikre dokumentasjon som kommer fra andre fagsystemer. Arkivmiljøet vil kreve bredspektret kunnskap også i fremtiden.

Peter Eikaas Halkjelsvik

• Bachelor i arkivvitenskap fra OsloMet. Uteksaminert i 2023
  
• I dag: Tar masterutdanning i forvaltningsinformatikk ved Senter for rettsinformatikk, Universitetet i Oslo

Dette savnet jeg ved bachelorgraden:

Praksis. I et studium får du et veldig ideelt bilde av hvordan verden fungerer, mens ute i arbeidslivet møter du realitetene. Jeg tror det hadde vært positivt for studiet om det var praksiskrav.

Emner som var spesielt verdifulle:

Innføringen i juridiske spørsmål var veldig relevant. Jeg setter også pris på at utdanningen dekker tekniske fag. I yrkesutøvelsen vil det være essensielt å ha forståelse for hvordan databaser fungerer, og metaspråk som XML, som noen eksempler.

Fremtidens kompetansebehov:

I et spenn mellom juridiske problemstillinger og stadig større teknologiske muligheter vil kravet til dokumentasjon og kravet til regulering være essensielt. Nye teknologiske løsninger, som språkmodeller, kunstig intelligens med mer, setter store krav til arkivfaget. Uansett hvor kompliserte systemene blir, må du alltid ha et grunnleggende nivå av dokumentasjon.

Marianne Lindland Myhren

• Tidligere: Utdannet sosionom
  
• I dag: Tredjeårsstudent på bachelor i arkivvitenskap, OsloMet

Dette savnet jeg ved bachelorgraden:

Praksis. Det blir veldig abstrakt å lære seg arkivsystemer kun gjennom teori, det ville løftet faget om vi kunne lært systemene gjennom praksis. De to retningene innen faget, arkivdanning og arkivdepot, er veldig forskjellige. Sykepleierstudiets modell med praksiskrav i ulike spesialiseringer som sykehus, psykiatri og så videre kunne vært et forbilde.

Emner som var spesielt verdifulle:

Introduksjonsfagene hvor de historiske linjene blir trukket og arkivfaget settes i perspektiv, var svært verdifulle. Å bli bevisst fagets betydning for demokratiet og samfunnet tente en gnist i meg, ikke minst eksemplene som viser hvordan arkiver har hjulpet enkeltmennesker. Jeg vil også trekke frem de juridiske fagene. Juss-emnene setter et rammeverk rundt både hva og hvorfor vi gjør det vi gjør.

Fremtidens kompetansebehov:

Det er viktig å forstå at dette er en karrierevei hvor man alltid må holde seg oppdatert. Teknologisk utvikling skjer i hurtig tempo, og både du og arbeidsgiver må være bevisst på behovet for kontinuerlig oppdatering og faglig utvikling.