FRA ARKHEION-ARKIVET

Utdanning for arkivyrket

ARKHEION 2/2010: I lys av riksrevisjonens kritiske, men berettigede, rapport om arkivsituasjonen i kommunal sektor kan det være på sin plass å si litt om hvilke muligheter som finnes for å utdanne seg innen arkivyrket her i landet.

Publisert Sist oppdatert

Fra Arkheion-arkivet

Hva er nytt - og hva er akkurat som før? Aksess går i utgavearkivet til Arkheion og henter frem gamle artikler.

Tips oss om du har en gammel klassiker du ønsker å løfte frem.

ARKHEION 2 2010. Redaktører: Bård Raustøl (Interkommunalt arkiv i Vest-Agder) og Inge Manfred Bjørlin (Aust-Agder kulturhistoriske senter)

Behovet for god kompetanse på fagområdet har stadig blitt viktigere, og det er slutt på at «hvem som helst» kan gå inn i arkivet og gjøre en jobb. Blant annet har innføring av elektroniske verktøy i saksbehandlingen gjort arkivet til et mer sentralt og viktig verktøy for arkivskaperne. Dette stiller nye krav til kompetanse for å sikre dokumentenes autentisitet og for å håndtere personvern og tilgjengeliggjøring av korrekt informasjon. Arkivarens kompetanse har derfor blitt særdeles viktig.

Hvem er arkivaren?

Dette er et spørsmål som fortsatt er svært relevant. Det finnes mange forskjellige typer arkivarer. Er det en person som jobber med dagarkivet i en kommune og som har oppgaver innenfor posthåndtering, sak-/arkivsystem eller en som kun jobber med musikksamlinger i et museum?

Jobbes det med arkivdanning, bevaring eller formidling og med nyere eller deponert materiale? Hvordan materialiserer dokumentene seg? Er det eldre protokoller, fotografier, film og lydopptak eller er det elektronisk materiale i form av SMS, epost, kartdata, blogginnlegg, videofiler osv.? Det er i dag flere forskjellige utdanningstilbud – med forskjellige fagretninger. Det er viktig å velge det utdannings tilbudet som passer de enkelte typer arkivarbeid. Hvor kan studiene gjennomføres og er det hel- eller deltidsstudier som tilbys ved de enkelte utdanningssteder?

Utdanningsinstitusjonene

Hvilke muligheter finnes til å skaffe den nødvendige arkivkompetanse? Generelt forutsetter arkivutdanningen at studentene har generell studiekompetanse, men det åpnes også for inntak av studenter på særskilt grunnlag.

Det tilbys i dag arkivutdanning ved Arkivakademiet, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og ved Høgskolen i Lillehammer. I tillegg har Universitetet i Tromsø et studium i dokumentvitenskap opp til masternivå. Dette medfører at det er en konsentrasjon av utdanningstilbud i Oslo, og at alternativene er Høgskolen i Lillehammer eller den litt mer generelle utdanningen ved Universitetet i Tromsø.

I tillegg arbeider Arkivakademiet med tilbud i Trondheim og Bergen, men disse er foreløpig ikke på plass.

Hvordan legges utdanningen opp?

Arkivakademiet er en privat høgskole og har drevet lengst med arkivutdanning i Norge. Første kull ble uteksaminert i 1992. Sted og antall studieplasser har variert noe, men pr. i dag er det 40 plasser på grunnmodulen og 25 studieplasser på spesialenheten. Arkivakademiet er i dag plassert ved Riksarkivet og henter de fleste av sine lærerkrefter der.

Det gjennomføres samlinger og oppgaveskriving mellom samlingene. Arkivakademiet fokuserer primært på utdanning innenfor moderne arkivdanning. Grunnenheten gir 30 studiepoeng og består av emnene:

  • Arkivteori og forvaltningspraksis
  • Lover, regler og standarder
  • Arkivdanning – prosesser, systemer og rutiner

Spesialenheten forutsetter at studentene har kunnskaper tilsvarende grunnenheten. Den gir 15 studiepoeng og består av følgende emner:

  • Arkivteori i et teknologisk perspektiv
  • Regelverk og standarder for elektronisk arkiv
  • IKT-basert arkivdanning
  • Universitetet i Oslo har i sitt arkivstudium lagt opp til en årsenhet med fem emner. Hvert av disse teller 10 eller 20 studiepoeng. Totalt tilbyr universitetet 60 studiepoeng. Også denne årsenheten er lagt opp av Riksarkivet og benytter mange forelesere derfra. Utdanningen har som mål å dekke alle faser i arkivhåndteringen - fra arkivdanning til depot. Studiet er beregnet på heltidsstudenter, men det åpnes også for å ta enkeltemner eller bruke det som del av et annet studieprogram.

Emnene er:

  • Arkivdanning: organisasjon, systemer og rutiner.
  • Arkiv, individ og samfunn
  • Arkivbevaring og arkivbeskrivelse
  • Arkivformidling i praksis – studentene jobber praktisk i en arkivinstitusjon, enten med arkivdanning eller i et arkivdepot.
  • Dokumenthåndtering og elektronisk arkiv.

  • Universitetet i Tromsø har en utdanning som fokuserer på forskning og bibliotek. Universitetet startet med fagkretsen i 1996. Det er teoretisk vinklet med bredt perspektiv og ønsker å favne alle typer dokumentasjonsinstitusjoner. Studiet er på bachelornivå og ikke så praktisk rettet at det er naturlig å gå direkte inn i et arkivyrke. Masternivået på dokumentforvaltning åpner derimot for spesialisering mot arkiv – ved at studentene har praksisopphold og skriver oppgave i forhold til dette. Fra høsten 2010 finnes det et 10 studiepoeng nettbasert tilbud i dokumentasjonsvitenskap.

Mye av undervisningen er prosjektbasert. Eksamen er hjemmeoppgaver med veiledning, og flere har ifølge universitetet jobbet med arkivproblematikk.

Høgskolen i Oslo har nå et bachelorprogram som kan gjennomføres på heltid eller på deltid over 6 år. Studiet består av 12 emner der hvert gir 15 studiepoeng. Etter fullførte studium sitter en med 180 studiepoeng og en bachelorgrad.

Programmet baserer seg på det gamle årsstudiet med påbyggingsenheter samt 60 studiepoeng fra relevante støttefag. Skolen tar opp ca. 30 studenter pr. semester og fagkretsen dekker hele levetiden for arkiv. Skolen ønsker å ha fokus på kommunal sektor. Fagene er satt opp slik:

  • Arkiv og samfunn – arkivenes samfunnsfunksjoner
  • Arkivteori, arkivsystem og arkivbeskriving
  • Tilgjengeliggjøring og bruk av arkiv
  • Arkivbevaring, utvalgsteori og metodikk
  • Digital danning og bevaring 1 og 2
  • Digitalt depot
  • Bacheloroppgave
  • Støttefag (Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning – 60 sp fra Bibliotekstudiet er satt opp som standard)
  • Første masterstudent er i gang under en felles informasjonsvitenskapelig paraply. Skolen har et samarbeid med Mitt-universitetet i Sverige. Også første doktorgradsstipendiat er ansatt.

Høgskolen i Lillehammer tilbyr et deltidsstudium på inntil 60 studiepoeng. Studiet ble utviklet i et samarbeid mellom Statsarkivet på Hamar, Fylkesarkivet i Oppland og Forsvarets arkivadministrasjon og gjennomføres som fjernstudium med 2-3 samlinger over to dager pr. emne. Følgende emner tilbys:

  • Grunnleggende prinsipper for arkivarbeid (15 sp)
  • Elektroniske arkiver – muligheter og utfordringer (15 sp)
  • Langtidslagring og formidling av elektroniske arkiver (7,5 sp)
  • Bevaring, registrering og formidling av foto, film, video og lyd (15 sp)
  • Arkiv og informasjonssikkerhet (7,5 sp)

Arkivutdanningens betydning

Det er ikke nødvendigvis nok at arkivarene får bedre kompetanse for å utføre sine oppgaver. Det er også et stort behov for forskning innenfor arkivfeltet. Forskningen vil vanligvis være tiknyttet utdanningsinstitusjonene, og det å få mer utdanning på master og høyere nivå vil gjøre Norge i stand til å utvikle en bedre arkivdanning og – forvaltning. Spesielt vil vi da kunne tilpasse teorien mer til norske forhold.

Powered by Labrador CMS