Rød-Larsen vil avlevere arkivene

I dag har Terje Rød-Larsen formidlet, gjennom sin advokat John Christian Elden, at han vil bidra til at Nasjonalarkivet får arkivmaterialet etter Oslo-prosessen.

–Dette er den største utviklingen vi har hatt i denne saken de siste 20 årene, sier nasjonalarkivar Inga Bolstad og Kjetil Korslien, områdedirektør for samfunnsdokumentasjon.

Inga Bolstad er den tredje nasjonal-/riksarkivaren som har gjort fremstøt for å hente hjem arkivene etter Oslo-prosessen. Torsdag denne uken ba Nasjonalarkivet, i samarbeid med Utenriksdepartementet, på nytt om at Terje Rød Larsens privatarkiver måtte avleveres. Nå har Rød-Larsen, gjennom advokat Elden, i brevs form bekreftet at det han måtte ha av materiale skal avleveres.

Oslo-prosessen

• De hemmelige forhandlingene mellom Israel og PLO i 1993. Forhandlingene ledet frem til Oslo-avtalene (underskrevet i 1993 og 1995).
• Avtalen førte til at PLOs formann Yasir Arafat, Israels statsminister Yitzhak Rabin og Israels utenriksminister Shimon
  Peres fikk Nobels fredspris i 1994.
• Oslo-avtalene ble satt til side, først og fremst av Israel, gradvis på slutten av 90-tallet og starten av 2000-tallet. 

–Vi har nå en god og tett dialog med Rød-Larsen via hans advokat både om ønsket om avlevering og hvor arkivene befinner seg. Mange avklaringer gjenstår ennå, og vi vet jo ikke hvilket materiale han oppbevarer, men etter nesten 20 års forsøk på å sikre arkivet er denne bekreftelsen fra Rød-Larsen en viktig milepæl for Nasjonalarkivet, sier Bolstad.

Ville unngå offentlige arkivrutiner

Allerede i 2006 ble Nasjonalarkivet og Utenriksdepartementet (UD) enige om at UD skulle søke å sikre offentlig arkivinnhold, mens Nasjonalarkivet skulle søke å sikre privatarkiv etter Rød-Larsen. Fremstøtet fra Nasjonalarkivet (Arkivverket) ble kontant avvist. Rød-Larsen ga tydelig beskjed om at han ønsket å unngå arkivering i Riksarkivet. I et brev til daværende riksarkivar Jon Herstad skrev han at han ønsket å donere sitt privatarkiv til et anerkjent utenlandsk arkiv.

I brevet fra mai 2006 skriver Rød-Larsen: «Jeg har fra alle de år jeg har arbeidet med problemstillinger i Midtøsten et omfattende privatarkiv, med materiale også fra forhandlingene i Norge. Jeg minner i denne sammenheng om at disse ble tilrettelagt av Fafo som et prosjekt ved forskningsstiftelsen, finansiert av UD. (…) Det var etter ønske fra partene at de hemmelige forhandlingene skulle organiseres av Fafo, bla. for å unngå de rapporterings- og arkivrutinene som offentlige byråkratier er bundet av.»

–Ikke nødvendig tillit

Rød-Larsen kommenterer også den debatten som hadde vært i norske medier om arkivene, og konkluderer med at han ikke har tilstrekkelig tillit til Riksarkivet.

«Jeg har med interesse merket med uttalelser fra enkelte norske historikere, UD-tjenestemenn og Riksarkivaren selv, uten at noen av disse har vært kommunisert med meg. Dette har ikke bidratt til det tillitsforhold som er en nødvendig forutsetning ved donering av et privatarkiv som omfatter notater fra følsomme samtaler med bla. nålevende politikere og diplomater fra en rekke land. På denne bakgrunn vil jeg donere mitt privatarkiv til et internasjonalt annerkjent arkiv i utlandet», skriver Rød-Larsen i 2006.

I 2018 gjorde Nasjonalarkivet en ny henvendelse, men fikk til svar at han allerede hadde gitt sine synspunkter i 2006 og gjentok at en avlevering ville skje til et utenlandsk arkiv når han avsluttet sitt internasjonale fredsarbeid. Et viktig punkt å avklare er om denne avleveringen har funnet sted.

-Det er viktig for oss å avklare om Rød-Larsen har avlevert sitt materiale til et utenlandsk arkiv. Er det tilfelle, vil vi gå inn i en dialog om det i så tilfelle kan overføres til Norge, sier Korslien.

–Dette er en viktig og sentral del av Norges historie. Arkivet dokumenter et vesentlig stykke norsk forvaltningshistorie, som er viktig å sikre for allmenheten. Vi er opptatt av at forskere får tilgang på viktig materiale og at vi som nasjon skal kunne lære av historien, sier Bolstad.

Hvor lang tid det vil ta før Nasjonalarkivet får oversikt og eventuelt kan tilgjengeliggjøre arkivet, er det for tidlig å si noe om.

–Vi vil håndtere dette i tråd med våre vanlige prosedyrer for avlevering og mottak. Vi kan ikke gjøre en vurdering av eventuell gradering før vi har sett hva arkivet inneholder. Slik det er nå har ingen i Nasjonalarkivet sett materialet, sier Korslien.

Ny arkivlov gir større handlingsrom

–Uten at vi vet sikkert hva Rød-Larsens arkiv inneholder, holder vi det som sannsynlig at materialet kan bestå av en kombinasjon av personlige notater, dokumenter som må regnes som den private forskningsstiftelsens FAFOs arkiv og materiale som kan regnes som UDs arkiv, sier Korslien.

I følge den gamle arkivloven hadde ikke private stiftelser arkivplikt.

–Den nye arkivloven, § 7, sier at når en virksomhet setter ut lovpålagte oppgaver til andre som ikke er omfattet av arkivloven, vil virksomheten ha en plikt til å innhente arkivene når rettssubjektet ikke lenger trenger arkivene, presiserer Korslien.