Riksarkivarens hjørne
Arkivverket og beredskap: Vår rolle i å sikre kulturarven
Som riksarkivar kjenner jeg en økende bekymring for hvordan viktige kulturverdier, samfunnsdokumenter og informasjonssystemer skal beskyttes i møte med kriser som væpnede konflikter, terrorhandlinger, naturkatastrofer og digitale angrep.
Vi lever i urolige tider, og for første gang på lenge er beredskap på dagsordenen. Tanker som tidligere har vært fremmede, er nå ubehagelig nærværende: Hvordan skal vi planlegge og forberede oss på hendelser som kan true vår sikkerhet? Og hvordan beskytter vi arkivene som binder oss sammen og dokumenterer rettighetene våre, og som inneholder den kollektive hukommelsen til vårt samfunn?
Beredskap for kulturarv
Norge har gjennom Haag-konvensjonen forpliktet seg til å beskytte kulturverdier i tilfelle væpnet konflikt. Arkivverket har et tydelig ansvar i denne sammenhengen, både som bevaringsinstitusjon og som direktorat, og vi samarbeider nasjonalt og i nordiske nettverk.
Beredskap handler i stor grad om å være forberedt på det uforutsette. For Arkivverket betyr dette at vi må arbeide med både fysisk og digital sikring av våre mest verdifulle arkiver. For Norges dokumentarv, som inkluderer 22 enkeltdokumenter og 17 arkiv, er det vår oppgave å gjennomføre risikovurderinger som identifiserer potensielle trusler og hvilke tiltak som er nødvendige for å beskytte disse kulturverdiene. Dette arbeidet er pågående, men både rutiner og fysisk sikring må styrkes i tiden fremover.
Digitalisering er en viktig del av sikringsarbeidet, men hittil er kun deler av Norges dokumentarv digitalisert. Mangelen på digitale sikringskopier er noe av det vi må gjøre noe med.
Gjelder også nåtidens dokumentasjon
Arkivverkets ansvar strekker seg lenger enn bare bevaring av historiske arkiver. Vi har også en styringsrolle i arkivsektoren i Norge som omfatter hvordan arkivering og dokumentasjonsforvaltning i offentlig sektor organiseres og praktiseres i dag. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at viktige samfunnsdokumenter blir håndtert forsvarlig, tilgjengeliggjort på en trygg måte og bevart for ettertiden.
Når vi ser på beredskap i et helhetlig perspektiv, er det nemlig ikke bare fortidens dokumentasjon vi beskytter, men også nåtidens og fremtidens. Vår evne til å tilrettelegge for gode rutiner i offentlig sektor, sikre etterrettelighet og bevare dokumentasjon som er kritisk for rettssikkerhet og demokratisk forvaltning, er fundamentalt i krisesituasjoner. Vi må sørge for å ha kontroll over dokumentasjonens integritet og tilgjengelighet, også når uforutsette hendelser oppstår.
Samarbeid for økt beredskap og motstandskraft
Det økte konfliktnivået i våre nærområder viser at verdier som ytringsfrihet, rettssikkerhet og etterrettelighet er sårbare. Kulturarven og vår evne til å dokumentere og bevare historie og samfunnsutvikling blir i denne sammenhengen en viktig og samlende motkraft. Det gir oss grunnlaget for vår felles identitet og blir en vaksine mot splittelse, desinformasjon fra aktører som ikke vil oss vel.
Samarbeid er nøkkelen til økt beredskap. Ingen av oss kan møte disse utfordringene alene. I krisesituasjoner må vi stå sammen, uavhengig av om vi jobber i arkiv, museum, bibliotek eller kulturforvaltning, og på tvers av kommunale, fylkeskommunale og statlige nivåer. Vi må også sørge for at tilgangen til sensitive kilder er forsvarlig rammet inn, slik at de ikke utnyttes av fremmede makter eller miljøer som ønsker å manipulere vår historie for egne formål.
Arkivverkets rolle i beredskapsarbeidet handler derfor både om å beskytte vår dokumentarv og om å bidra til å sikre at våre samfunnsinstitusjoner er rustet til å møte fremtidige kriser. Dette krever en helhetlig tilnærming, der vi kombinerer vårt ansvar som bevaringsinstitusjon med vår rolle som direktorat og tilrettelegger for samarbeid i hele arkivsektoren.
Sammen kan vi skape et tryggere fundament for fremtidens kulturarv.