Privatarkivkonferansen 2025

VEIEN VIDERE: Digitalisering, planarbeid og satsinger som Digitalarkivet og kulturarvprosjektet i Mo i Rana står på agendaen videre for Arkivforbundet, forteller generalsekretær Kjetil Landrog.

En påminnelse om kampen for uavhengige arkiver

Med over 130 deltakere og et program preget av både faglig fordypning og internasjonalt engasjement, ble årets privatarkivkonferanse i Stavanger et tydelig signal om arkivsektorens vilje til å stå samlet – også i møte med udemokratiske krefter.

Publisert Sist oppdatert
INTERNASJONALT: Bjørn Andre Widvey fra Skeivt Arkiv i samtale med Colleen Shogan, USAs tidligere riksarkivar.

Da Colleen Shogan, USAs tidligere nasjonalarkivar, tok ordet på årets privatarkivkonferanse i Stavanger, satt salen full av fagfolk fra hele landet. Det ble en kraftig påminnelse om en større, global kamp: kampen for sannhet, uavhengighet og demokrati. Shogan ble avsatt av president Trump i februar, uten begrunnelse. Utenriksminister Marco Rubio er i dag fungerende riksarkivar.

- Ikke bare arkivene er politisert, men selve historien. Neste år skal USA feire 250 år som stat, hvem har rett til å fortelle den 250 år lange historien? Og hvilken historie vil bli fortalt? Slik det er i dag, er det mange som frykter at jubileet vil bli svært opprørende for mange, sa Shogan.

– Arkiv-Norge stod sammen med Colleen Shogan for at arkivmyndighetene også fremover skal være uavhengige og stå opp for sannhet, sier Kjetil Landrog, generalsekretær i Arkivforbundet.

Det viktige minoritetsperspektivet

Privatarkivkonferansen, arrangert av Arkivforbundet, samlet i år opp mot 130 deltakere, noe som er en liten økning fra tidligere år. Tilbakemeldingene har vært svært gode, ifølge Landrog.

– Mange har kommet bort og sagt det har vært en kjempefin konferanse. Det tyder på at vi traff godt både med program og format. Årets «snakkis» ble utvilsomt innledningen og samtalen med Colleen Shogan, forteller han.

Programmet favnet bredt – fra digitalt skapte privatarkiver til dokumentasjon av minoriteters historier.

Blant mange sterke innlegg, som romanifolkets historie og de båtreisende på Vestlandet, nevner Landrog presentasjonen fra Ida Jensen (Arkiv i Nordland), om arbeidet med å dokumentere historiene til ikke-vestlige innvandrere i Nordland.

Prosjektet «Vi er her» har intervjuet rundt 40 deltakere med bakgrunn fra Sør-Amerika, Afrika og Asia om deres livshistorier og om hvordan det var å komme til Norge og Nordland.

– Hvis noen om 50 år skal fortelle historien til nordlendingen, må den historien inkludere alle grupper, sa Jensen. Hun advarte mot at et ensidig fokus på offentlige arkiver kan redusere innvandrernes historie til klientfortellinger.

Solidaritet over landegrenser

SOLIDARITET: Lars Fivelstad Smaaberg (IKA Hordaland) fortalte om nyoppstartede Arkivarer uten grenser.

Solidaritetsperspektivet ble løftet frem av Arkivarer uten grenser, som er nyetablert i 2025 etter noen år i dvale. Organisasjonen ble først etablert i Norge i 2011 og har som mål å yte hjelp og bistand til arkivprosjekter internasjonalt.

Allerede har de bidratt til at American University of Beirut får en mikrofilmmaskin, donert av Kulturbadet bibliotek i Sandnessjøen. I samarbeid med Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek har de også satt i gang arbeidet med å bevare og digitalisere arkivmateriale etter den palestinske frigjøringskampen og solidaritetsbevegelsen i Norge. Materialet er samlet inn av kunstneren Ayman Alazraq.

Privatarkivarbeid som samfunnsoppdrag

En rød tråd gjennom konferansen var behovet for å synliggjøre betydningen av privatarkiv – og sikre at dette arbeidet får både faglig og politisk oppmerksomhet.

– Bevaring av privatarkiv er ikke lovpålagt, men avgjørende for helhetlig samfunnsdokumentasjon. Uten privatarkiver risikerer vi en historiefortelling som utelater sentrale samfunnsaktører, sier Landrog.

Bevaringsplaner og digitalt skapte privatarkiv fikk sentral plass under konferansen, og riksarkivar Inga Bolstad kastet et lys over privatarkivenes plass i den nye arkivloven.

Heder og ære

PRISVINNER: Herman Birkeland Krohn Dale og Runar Jordåen (t.h.) mottok prisen på vegne av Skeivt Arkiv. Kathy Lie ledet juryen.

For aller første gang ble prisen Årets privatarkiv delt ut. Prisen gikk til Skeivt arkiv ved Universitetet i Bergen. Arkivet feirer i år 10-årsjubileum i 2025.

– Skeive miljøer er under press flere steder i verden. Derfor er det ekstra viktig å anerkjenne arbeidet med å dokumentere deres historie, sier Landrog.

Diskusjonene fra årets konferanse gir tydelige signaler om veien videre. Digitalisering, planarbeid og satsinger som Digitalarkivet og kulturarvprosjektet i Mo i Rana står på agendaen. Samtidig er det tydelig at fagmiljøene ønsker enda sterkere satsing på formidling og utviklingsmidler.

Landrog håper deltakerne reiser hjem med både faglig inspirasjon og styrkede nettverk.

– Vi håper deltakerne sitter igjen med nye ideer, innsikt og kontakter. Samarbeid på tvers blir avgjørende for å løfte privatarkivfeltet videre, sier Landrog og understreker:

– Privatarkivkonferansen samler alle som jobber med privatarkiv, enten det er ved interkommunale institusjoner, byarkiv, private eller i museum.

 

Powered by Labrador CMS