MANGFOLD I ARKIVET
Hun berget arkivet etter Misjonen
Ellen Røsjø er den som tok initiativ til å berge arkivet etter Norsk misjon blant hjemløse (Misjonen). Det var en nabo som tipset om arkivets uvisse skjebne.
Publisert
Røsjø, som nå er pensjonist, burde være et kjent navn i arkivverdenen. Hele sin karriere var hun glødende opptatt av helhetlig samfunnsdokumentasjon.
Helhetlig samfunnsdokumentasjon
Hun har sittet i en rekke utvalg, publisert akademiske artikler om mangfold i arkiver, utarbeidet rapporter, vært en av tre prosjektledere i SAMDOK (Samla samfunnsdokumentasjon), vært sentral i Landslaget for lokal- og privatarkiver (LLP) (nå Arkivforbundet), pådriver for prosjektet Multikulturelle arkiver i Oslo byarkiv – merittlisten er lang.
Den første jobben i arkivsektoren fikk hun på Riksarkivet i 1988. Først med offentlige arkiver, deretter privatarkiver. Engasjementet for helhetlig samfunnsdokumentasjon ble vekket nettopp i møte med arkivet etter Misjonen.
Naboens tips
– Via en nabo i oppgangen der jeg bodde, fikk jeg vite at Misjonen skulle legges ned. Organisasjonen hadde et omfangsrikt arkiv som ingen hadde planer for. Det var jo et privatarkiv, uten beskyttelse av lovverket den gang. Jeg fikk tillatelse fra Dag Mangset, som var leder for Privatarkivavdelingen, til å ta kontakt på vegne av Riksarkivet. Vi fikk til en avtale med Sosialdepartementet, som var ansvarlige formelt sett, forteller Røsjø.
85 slekter i spill
«Men da vil jo heller ingen kunne dokumentere overgrep i etterkant.»
Da media ble oppmerksomme på arkivet, ble det ramaskrik. «Omstreiferregisteret» inneholdt fortegnelse av 85 slekter, med registreringer av enkeltpersoner på detaljnivå. I tillegg var det et eget klientarkiv som ble ført helt frem til nedleggelsen i 1989. Allerede i 1980 hadde Datatilsynet bedt om at «omstreiferregisteret» ble slettet, og etter viraken i media ble det en ny runde hvor tilsynet mente det måtte makuleres.
– Ofte kommer en slik reaksjon når staten, som har maktmonopol, har undertrykket en gruppe. Noen av de berørte ønsker at arkivmaterialet skal slettes. Men da vil jo heller ingen kunne dokumentere overgrep i etterkant, sier Røsjø.
Datatilsynet ga til slutt etter for Riksarkivets argumenter for at arkivet måtte bevares, og trakk sitt krav om makulering.
Hva ville gått tapt?
Røsjø var også involvert, om enn på sidelinjen ifølge henne selv, da Stortinget skulle få på plass en erstatningsordning.
– Det kom i hvert fall på plass en ordning, selv om den ikke ble så god som en kunne ønske seg. Men arkivet ble bevart, og i ettertid har det blitt brukt av reisende både for å lete opp rettighetsdokumentasjon og til å finne tilbake til egen slekt.
