DOKUMENTARV
Husmorskolen – kvinnesak og samfunnsutvikling
Mon tro hva kvinnene som skrev de 57 arbeids- og dagbøkene fra Bondelia husmorskole i årene 1932 til 1975, ville ha tenkt om at disse bøkene fylt av planer og oppskrifter skulle bli del av Norges dokumentarv.
Publisert
Sist oppdatert
Det får vi neppe vite, men vi vet at Innlandet fylkeskommune, der arkivet oppbevares i dag, tenkte at bøkene representerer glanstiden og avslutningen av en epoke, både i norsk skolehistorie og i norsk kvinnehistorie, og at de viser innholdet i en utdannelse som ikke lenger finnes. Komiteen var enig.
– Det er helheten som er interessant, svarer Janne Brovold på spørsmålet om hva som er hennes favoritt fra arkivet etter Bondelia husmorskole på Gjøvik. Favoritten er med andre ord hele denne arkivserien; det vil si de 57 arbeids- og dagbøkene som dokumenterer aktiviteten ved skolen i årene 1932–1975.
Janne Brovold jobber ved Innlandet fylkesarkiv og står bak nominasjonen av arkivet som ble innlemmet i Norges dokumentarv i desember 2022. Hun kjenner derfor arkivet bedre enn de fleste.
Planene forteller
Janne legger til at en i denne arkivserien ser den rivende utviklingen i det norske samfunnet fra 1930- til 1970-tallet.
Om arkivet
Arkivserien med 57 arbeids- og dagbøker fra Bondelia husmorskole (1932-1975)
er del av Norges dokumentarv.Dette er det første fylkeskommunale arkivet som er representert i Norges dokumentarv.
Arkivet er avlevert av Gjøvik videregående skole, og det har vært på fylkesarkivet i Innlandet siden 1999.
– Jeg synes det er interessant å se den utviklingen som skjer over tid i dette arkivet. Det er særlig parallellene mellom hva de lærer og hva som skjer i samfunnet, som er spennende.
Selv om arkivet inneholder mange arkivserier, er det bare denne arkivserien som er innlemmet i Norges dokumentarv. Årsaken er nettopp at oppskriftene og oppgavene i disse bøkene viser at innholdet i utdanningen endret seg i takt med endringene i samfunnet.
I dag forbinder kanskje mange husmorskolen mest med matlaging, men utdanningen var svært variert og innholdsrik. Elevene fikk mye kompetanse av å gå på husmorskolen. De lærte det vi kan kalle generell boevne; det vil si alle sider ved det å bo.
Timeplanen inneholdt alt fra fysikk og kjemi til planlegging, matlaging, reparering og dyrking.
Kjøkkenhagen var en viktig læringsarena. Arkivet viser at elevene skulle så, plante, luke ugress, beskjære bærbusker, pode frukttrær, prikle tomater, lage blomsterpinner, høste og mer til. De skulle lære alt rundt dyrking av egne råvarer.
Elevene lærte også om slakt og oppdeling av dyr, søm og reparasjoner, sylting, safting og lodding av hermetikkbokser. Også andre husholdningsfag som renhold og husholdningsøkonomi. De var innom alt – og det å lære å legge planer var viktig.
– Noen steder har de beregnet kostnader på de ulike rettene. De har også lært om porsjonsberegning og å utnytte matrester, forteller Brovold
Mye av det de lærte på husmorskolen, kunne vi, og da ikke bare husmødre, hatt stor nytte av å kunne mer om i dag. Ikke minst når det kommer til råvarer, men også når det gjelder å unngå matsvinn, drøye råvarer og reparere det en har – slike ting som i dag faller inn under kategorien bærekraft.
– Ja, mye av denne kunnskapen har blitt mer aktualisert i dag med at vi har blitt mer oppmerksomme på dette med prosesserte råvarer, og at mange lager mer mat fra bunnen av. De på husmorskolen hadde virkelig råvarekunnskap!
Gjennom innholdet i opplæringen får vi innsikt i hva som ble forventet av en husmor gjennom denne tidsperioden. Slik representerer arkivserien også hverdagslivet for mange kvinner i Norge.
På menyen
Da Janne gikk igjennom hele serien, oppdaget hun en ingrediens som har fått en ny vår de siste årene.
– Jeg ble overrasket over å se at grønnkål, som jo er veldig hipt og kult i dag, også var populært på 1930-tallet. For eksempel laget de grønnkålsuppe med makaroni.
Både før og under krigen var det mye sild og rotgrønnsaker på menyen. Under krigen holdt husmorskolen også kortere kurs ute på bygda og gav i den forbindelse ut et hefte med kriseoppskrifter. Her var det blant annet oppskrifter på sildepudding med grønnsaker, sild i form, sildekaker, sildegrateng, sildesalat og sildegryn.
Men oppskriftene viser også at det var viktig å drøye råvarene, og at restene skulle brukes opp. Janne viser en vaffeloppskrift der første ingrediens er en tallerken grøt, rester fra middagen dagen før.
– Dette gjør vaffeloppskriften til noe mer enn en koselig anekdote. Den viser husholdsøkonomien i det hele. Andre oppskrifter viser at de blandet gryn i blodpuddingen, og at deigen til boller og brød ble ispedd kokt potet.
Billigere råvarer ble brukt for å få de dyrere råvarene til å drøye lenger – et triks mange kan ha nytte av i dag.
Utover på 1950-tallet, da det begynte å bli mer vanlig med frysere, ble frossenfisk en del av opplegget. Slik sett ser vi at den teknologiske samfunnsutviklingen speiles i husmorskolens arkiv.
Etter and verdenskrig ser en også utenlandske impulser i rettene.
– Plutselig ser vi at alle de rettene som har tomat i seg, blir kalt noe med «italiensk». Dette var alle tomatiserte retter, enten det var kjøtt eller fisk, så lenge de var tilberedt med tomatpure.
Janne forteller at hun også synes det var artig å se at spagettien dukket opp i oppskriftsbøkene på 1960-tallet en gang, mens pizzaen kom midt på 1970-tallet.
Tidlig kvinnesak
Det å øke kvinners kompetanse og å profesjonalisere husmorrollen var også bakgrunnen for etableringen av husmorskolene i sin tid. Ved starten av arkivserien hadde opplæringen en varighet på fem og ti uker. Senere ble opplæringen utvidet til halve og hele skoleår. For mange kvinner var dette lenge den eneste mulige utdanningen utover obligatorisk skolegang.
«En god husmor kunne være avgjørende for både kosthold, helse og økonomi i en familie, så utdanningen var viktig og verdifull for mange.», skriver Innlandet fylkesarkiv på sin nettside.
Derfor ble også husmorskolen vurdert som svært viktige institusjoner i bygdene og der skolene lå. Bondelia husmorskole var delvis rekvirert under krigen, og av nordmenn etter krigen, men skolen skrev til fylkesmannen og ba om å få åpnet skolelokalet igjen og hadde støtte fra flere organisasjoner i bygda – hvor viktig det var at skolen kom ordentlig i gang igjen.
Husmorskolene ble nedlagt i 1976, i forbindelse med reformen med videregående skoler, da fylkeskommunene også ble etablert.
Mot slutten ble husmorskolene og deres innhold gjerne latterliggjort. Da ble det ikke akkurat ansett som kvinnesak å gå på husmorskolen. Men i begynnelsen var det altså nettopp kvinnesak.
Innlandet fylkesarkiv er stolte over opptaket i Norges dokumentarv og at en viktig del av norsk kvinnehistorie blir verdsatt på denne måten. De er også stolte av å ha innført det første fylkeskommunale arkivet på listen over Norges dokumentarv.
