Duri drom. Romanifolkets historie

Duri drom – lang vei – sier romanifolket/taterne på det norske romanispråket rotipa. Selv kaller folket seg gjerne reisende. De har en 500 år lang historie i Norden, men med røtter tilbake til India fra over tusen år tilbake. Den lange veien gjennom Lilleasia og Europa har preget kulturen og språket. «Taterne, finnes de?» er det likevel flere i dag som spør. Ja, de reisende har en levende kultur, et eget språk og et sterkt samhold som folk også i dag, til tross for en statlig assimileringspolitikk fram til 1980-tallet. I heftet møter du flere reisende – Kai-Samuel, Synøve, Linea, Robert og Wigdis – som forteller om sine liv. 

Nasjonale minoriteter i den flerkulturelle skolen 

Heftet gir et nyansert bilde av romanifolket/taternes historie. Til tross for en nomadisk kultur er Oslo en by mange har slått seg ned i eller hatt som base for omreisende handel og håndverk. Livet i byen bryter med stereotypier om folkegruppen og gir rik mulighet til refleksjon rundt kultur og Oslos lange historie som flerkulturell by. 

Norge har vært et innvandringsland langt tilbake i historien, noe historien til de fem nasjonale minoritetene – jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner – belyser. Det gir et godt grunnlag for refleksjon for elevene. Mange vokser opp i Norge i dag med tilknytning til flere kulturelle tradisjoner og språk. Spørsmål til refleksjon om situasjonen for romanifolket/taterne kan handle om identitet, det å være i mindretall, om fordommer, diskriminering og rasisme. Læreren kan trekke linjer fra hvordan nasjonale minoriteter har blitt og blir behandlet i det norske samfunnet, til hvordan vi møter hverandre i dagens multikulturelle samfunn. 

Fornorskning var den dominerende statlige politikken gjennom store deler av 1900-tallet. Det gir et viktig grunnlag for elevenes arbeid med begreper som assimilering og integrering. Politikken mot romanifolket/taterne kan drøftes opp mot menneskerettighetene. 

I heftet presenteres et utvalg enkeltpersoner fra vår egen tid. De verdifulle portrettene gir nærhet og aktualitet til tema, samtidig som de bidrar til å avmystifisere romanifolket/taterne for leseren. 

Historie og kildekritikk 

Oslo byarkivs kilder er rike på spor etter reisendes liv. Både de kommunale arkivene og privatarkiv etter romanifolk danner grunnlag for Byarkivets nye hefte for skoleungdom «Duri drom. Romanifolkets historie». Heftet er utarbeidet i samarbeid med Kai-Samuel Vigardt. Privatarkivene etter Kai-Samuels arbeid og etter hans morfar Ludvig Karlsen, grunnlegger av Evangeliesenteret, er to viktige bidrag til Byarkivets samling av minoritetsarkiv. Arkivene gir grunnlag for et «innenfra-perspektiv» der de offentlige arkivene har myndighetenes eller storsamfunnets blikk. Medvirkning er avgjørende for å få en historie som viser levende kultur og personlige historier, og lanseringen av heftet var i samarbeid med Romanifolkets riksforbund som sto for servering og underholdning. 

I heftet presenteres varierte kilder og perspektiver som gir et godt grunnlag for refleksjon rundt kilder og kildebruk. Elevene kan arbeide med spørsmål rundt hvordan ulike kilder kan gi motstridende eller supplerende informasjon om et tema. Dokumenter og foto som presenteres er primærkilder fra institusjoner som fattigvesenet og Norsk misjon blant hjemløse. De kan ses opp mot private foto og brev fra reisende selv. Intervjuer og personlige betraktninger kompletterer bidrag fra historikere. Romanutdrag og forfatterintervju åpner for refleksjon om fakta og fiksjon, sjanger og kildebruk. Heftet kan derfor gjerne brukes i sammenheng med at elever skal lære kildekritikk og god kildebruk. 

På læreplanen 

Heftet er tilpasset både 5.–7. og 8.–10. årstrinn. Utvalget av tekster og utforming av egne læringsmål må tilpasses forventninger til elevenes forkunnskap og mulige måloppnåelse. 

Heftet er delt inn i korte kapitler med refleksjonsoppgaver og faktabokser som lett tilpasses undervisningen og kompetansemålene i både mellom- og ungdomstrinnet. Heftet kan brukes i sin helhet eller kapitlene kan benyttes hver for seg. 

7. trinn har som kompetansemål å kjenne til de nasjonale minoritetene i Norge og kunne beskrive deres rettigheter, historie og levekår. I tillegg er det rikelige muligheter til å bruke romanifolket/taterne som eksempel i mer generelle kompetansemål om historie, kultur, identitet, minoritet. 

I planleggingen av elevenes læringsarbeid kan læreren utforme konkrete læringsmål tilpasset det utvalget av tekster som brukes. Utdanningsetaten i Oslo har utformet forslag til læringsmål for undervisningen på 7. trinn. De kan settes rett inn i elevenes ukeplan: 

• Jeg kan gjengi hovedtrekk i romanifolket/taternes historie, og fortelle om deres tradisjonelle kultur og levesett. 

• Jeg kan gjøre rede for hvordan straffeloven i dagens Norge beskytter ulike grupperinger mot diskriminering. 

• Jeg kan beskrive hvordan romanifolket/taterne levde og livnærte seg i gamle dager, sammenlikne med levesett i storsamfunnet og gjøre rede for myndighetenes hensikt og tiltak mot dem. 

• Jeg kan fortelle om romanifolket/taterne i dag, hva som knytter dem sammen og gir dem en egen identitet. 

Digitale oppgaver tilknyttet heftet presenteres av NAFO desember 2015 på minstemme.no hvor det finnes flere digitale ressurser om alle de nasjonale minoritetene.