AKTUELT
Her kan du søke i arkivene etter Oslo-prosessen
Torsdag 5. november offentliggjorde Nasjonalarkivet arkiver etter Oslo-prosessen som har vært oppbevart privat hos Mona Juul og Terje Rød-Larsen.
Publisert
Sist oppdatert
Arkivet består av offentlig materiale fra Utenriksdepartementet og privat materiale fra Terje Rød-Larsen, og offentliggjøres med samtykkke fra Rød-Larsen og Mona Juul.
Arkivene finner via denne lenken hos Digitalarkivet:
https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives%5B%5D=9b532d32-1c4d-4c32-b9a4-165b23498f3f
Nasjonalarkivet har også lagt ut en veiledning: Arkivene etter Oslo-prosessen.
I denne veiledningen finner du også en lenke til det materialet som er tilgjengelig digitalt hos det israelske statsarkivet, arkivmaterialet etter forhandleren, forskeren og professoren Yair Hirchfeld som var helt sentral i Oslo-prosessen.
Privatarkivet etter Odd Karstein Tveit, som skrev bøkene "Krig og diplomati" og "De skyldige" er også delvis tilgjengelig, via denne lenken.
Hva er publisert?
Det er flere tusen sider som nå er offentliggjort og publisert. — Dokumentene skriver seg fra tidsrommet 1983 til 2003 og omhandler arbeidet knyttet til fredsprosessen mellom Israel og palestinerne i tiden Rød-Larsen jobbet i Fafo og senere i Utenriksdepartementet, skriver UD i en pressemelding.
Nasjonalarkivet skriver at de deler av arkivet som er vurdert å kunne deles åpent, er tilgjengelige. Et mindre antall dokumenter kan ikke offentliggjøres av hensyn til opphavsrett, taushetsplikt eller personvern. Det gjelder blant annet upubliserte manuskripter der nødvendig samtykke mangler, og enkelte fotografier av personer som ikke har samtykket til offentliggjøring.", skriver UD i en pressemelding. Henvendelser om materialet som ikke er åpent på Digitalarkivet, kan sendes til Utenriksdepartementet.
— Samlingen omfatter en lang rekke originaldokumenter forfattet av Rød-Larsen selv eller tredjepersoner. Samlingen inneholder også et betydelig antall kopier av dokumenter, og inkludert også kopier av dokumenter som ikke finnes i UDs arkiver fra før, skriver UD.
Utenriksdepartementet har avgradert og sortert dokumentene, og Nasjonalarkivet har bidratt med arkivfaglig kompetanse.
Gjennombrudd i februar
I februar sa Terje Rød-Larsen, gjennom sin advokat John Christian Elden, at han ønsket å bidra til at Nasjonalarkivet fikk arkivmaterialet etter Oslo-prosessen. I mars hentet Nasjonalarkivet og UD flere esker med dokumenter ut fra Rød-Larsens og Mona Juuls kjellerbod i Oslo. Dokumentene ble i første omgang funnet da Økokrim ransaket diplomat-parets bolig som et ledd i etterforskningen etter Epstein-saken, hvor paret er siktet for grov korrupsjon og medvirkning til korrupsjon. Flere av dokumentene var gradert. Utenriksdepartementet har gjennomgått papirene og samlet dokumentasjonen som berører Oslo-prosessen i ett arkiv, både offentlige og private arkiver. UD har ikke skilt mellom arkivverdige og ikke-arkivverdige dokumenter, eller mellom dokumenter som hører hjemme i UDs arkiv, hos tredjeparter eller er private. At UD offentliggjør en dokumentsamling som er blanding av privat og offentlig dokumentasjon, er svært uvanlig.
–Uten at vi vet sikkert hva Rød-Larsens arkiv inneholder, holder vi det som sannsynlig at materialet kan bestå av en kombinasjon av personlige notater, dokumenter som må regnes som den private forskningsstiftelsens FAFOs arkiv og materiale som kan regnes som UDs arkiv, sa Kjetil Korslien, områdedirektør for samfunnsdokumentasjon i Nasjonalarkivet til Aksess i februar.
Da var Inga Bolstad den tredje riksarkivaren som har forsøkt å hente hjem arkivene. Første forsøk skjedde i 2006, da daværende riksarkivar Jon Herstad henvendte seg til Rød-Larsen med et ønske om å sikre hans privatarkiv. Henvendelsen ble kontant avvist, og blant annet begrunnet med at Rød-Larsen ikke hadde tillit til Riksarkivet. «Jeg har med interesse merket med uttalelser fra enkelte norske historikere, UD-tjenestemenn og Riksarkivaren selv, uten at noen av disse har vært kommunisert med meg. Dette har ikke bidratt til det tillitsforhold som er en nødvendig forutsetning ved donering av et privatarkiv som omfatter notater fra følsomme samtaler med bla. nålevende politikere og diplomater fra en rekke land. På denne bakgrunn vil jeg donere mitt privatarkiv til et internasjonalt annerkjent arkiv i utlandet», skriver Rød-Larsen i 2006.
En ny henvendelse i 2018 nådde heller ikke frem.
En slags unnskyldning
Da hadde professor Hilde Henriksen Waage allerede i flere år kritisert Oslo-prosessen og blant annet hevdet at de norske forhandlerne, og ikke minst utenriksminister Johan Jørgen Holst i praksis var Israels løpegutter, i tråd med den sterkestes rett. Under sitt arbeid med Oslo-prosessen oppdaget hun at UD mangler arkiver fra tidsrommet januar til september 1993, nettopp tiden da forhandlingene pågikk i all hemmelighet i Oslo og Sarpsborg.
- I alle departementets mapper og serier manglet dokumenter fra perioden januar til september 1993. Det var da arbeidet med den hemmelige Oslo-kanalen foregikk. Jeg varslet departementets arkivar, som ble veldig stresset. Da de lette og ikke fant dokumentene, omtalte jeg manglene i min rapport, fortalte Waage til Ny Tid i 2004.
Henriksen Waage ble både sterkt kritisert og motarbeidet av sentrale politikere og Utenriksdepartementet. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre stanset videre gransking av de forsvunne arkivene. I mai i år ble hun tildelt Fritt Ords pris for sin kritiske forskning, og i september - for bare halvannen måned siden, fikk hun det nærmeste vi kommer en unnskyldning fra utenriksminister Espen Barth Eide da han under et arrangment i regi av Akademisk Forum vedgikk at behandlingen Waage har fått av offentligheten har vært urimelig.
