Slekt og Data ute av statsbudsjettet

Slekt og Data har siden 2020 fått driftstilskudd over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett. I 2026 er tilskuddet på 240.000 kroner. For 2027 er det ikke videreført i forslaget til statsbudsjett. Organisasjonens inntekter skriver seg i hovedsak fra medlemskontingent, likevel er driftsstøtten over statsbudsjettet et viktig bidrag. 

Etter at Slekt og Data kom inn på statsbudsjettet, har organisasjonen økt fra to til to og et halvt årsverk. Uten tilskuddet frykter organisasjonen at den må kutte i stillinger, og at det vil bli mindre ressurser til å koordinere og følge opp frivillige og samarbeidspartnere. Slekt og Data peker også på at det blir vanskeligere å drifte, vedlikeholde og videreutvikle digitale tjenester som Gravminner, og at det kan bli færre kurs, webinarer og tilbud om slektshjelp.

– Vi frykter også at vår innsats for kulturarven vil bli skadelidende. Vi får mindre kapasitet til å legge til rette for digitalisering, transkribering og tilgjengeliggjøring av historiske kilder, sier Myrvoll.

Frivillige med spisskompetanse

Slekt og Data er Norges største frivillige organisasjon for slektsforskning, med 11.500 medlemmer. Frivillige over hele landet digitaliserer kilder for Nasjonalarkivet, men også for andre arkiver og museer.

– De gjør alt fra å skanne bilder, digitalisere arkivkilder som kirkebøker og transkribere gotisk skrift, til å gå gjennom det som allerede er transkribert maskinelt og rette feil, sier Myrvoll. Blant medlemmene finnes det flere med spisskompetanse innen gotisk skrift, kunnskap som er kritisk viktig for å finne frem i eldre skriftlige kilder. Og selv om maskinell transkribering av dokumenter er effektivt, preges resultatet fremdeles av mange feil.

Nasjonalarkivet ønsker ikke å kommentere budsjettprioriteringene utover det de tidligere har sagt om de store linjene for Nasjonalarkivet. Men om arbeidet til Slekt og Data generelt sier områdedirektør for tilgjengeliggjøring AnnaMaria Tonnvik:

—  Kirkebøker og andre gamle kilder er ofte håndskrevne og vanskelige å lese, og stadig færre kan tyde gammel skrift. Frivillige i Slekt og Data har transkribert og lest korrektur på mange av disse kildene. De har gjort en grundig jobb og levert høy kvalitet. Det betyr at langt flere kan søke i kildene og lese dem på Digitalarkivet. Vi setter stor pris på samarbeidet med Slekt og Data, og også andre frivillige som bidrar slik at flere kan ta i bruk kildene i Nasjonalarkivet. Det gjør historien mer tilgjengelig for alle, nå og i framtida.

Nasjonalarkivet har to avtaler med Slekt og Data: en hovedavtale om samarbeid for bedre tjenester til medlemmene og brukerne, og en særavtale om lån av lokaler til kurs og arrangementer. Slekt og Data er jevnlig til stede på flere av Nasjonalarkivets arbeidssteder og gir publikum slektshjelp i både digitale og analoge kilder. 

Her er noen eksempler på aktivitetene i lokallagene:

• Kirkebokgruppen i Oslo/Akershus har siden 2018 gjort over 650.000 personnavn søkbare i Digitalarkivet. Rundt 30 transkribenter la ned over 5100 timer bare i 2022.

• I Sør-Trøndelag korrekturleser 28 frivillige maskintranskriberte kirkebøker før de republiseres på Digitalarkivet. Filene omfatter lister over fødsler og dåp, vielse, død og begravelse. Hittil har gruppen fått tilsendt 117 filer, hvorav 57 er republisert.

• Slekt og Data Nordland er nylig i mål etter å ha jobbet i 30 år med å registrere alle protokollførte dødsboskifter i Salten og Ofoten. 105.290 personer er nå søkbare og kan tilordnes ett eller flere skifter.

• I Rogaland har ett styremedlem skannet 262 og indeksert 443 protokoller, stort sett skoleprotokoller, formannskapsprotokoller og fylkestingsprotokoller. Protokollene overføres fra Interkommunalt arkiv i Rogaland til Digitalarkivet.

• I Vestfold har en gruppe jobbet fast én dag i uka på Vestfoldarkivet, blant annet med skannere de har kjøpt inn selv.

 – Overraskende og kortsiktig

Kjetil Landrog, generalsekretær i Arkivforbundet, reagerer på budsjettforslaget, og kaller det overraskende og kortsiktig.

– Slekt og Data gjør historien tilgjengelig for folk over hele landet. Det omfattende frivillige arbeidet har stor verdi for både kulturarven og samfunnet, og bør derfor sikres fast og forutsigbar finansiering over statsbudsjettet, sier Landrog. Arkivforbundet mener tilskuddet må gjeninnføres – og prisjusteres til 250 000 kroner.

Landrog påpeker at Slekt og Data spiller en viktig rolle i arbeidet med å gjøre arkivene tilgjengelige, forståelige og relevante for et bredt publikum.

– Slekt og Data senker terskelen for å ta arkivene i bruk. Gjennom kurs og veiledning over hele landet lærer organisasjonen folk å finne, forstå og bruke kilder ved mange ulike arkivinstitusjoner. Dermed bidrar de til at en større del av vår felles historie blir oppdaget og tatt vare på, avslutter Landrog.

 Gravminner som kulturarv

Slekt og Datas største egne digitale kulturarvsamling er Gravminner, bygget opp gjennom 20 års frivillig innsats. Databasen har over 3,6 millioner gravminner, og det gjøres over fire millioner søk i den hvert år.

– Det forsvinner hundrevis av gravstøtter fra kirkegårdene hver eneste måned. Men hos oss finnes de fremdeles, og de fleste med et bilde. Det handler både om informasjonen på gravstøttene, men også hvordan gravminnene så ut. Utforming, symboler, inskripsjoner og materialvalg forteller oss om ulike tidsepoker, sosiale forhold og gravleggingstradisjoner. Slik tar vi vare på en del av kulturarven vår som ellers kunne gått tapt. Dette handler om langt mer enn slektsforskning, sier Myrvoll.

Digitale samlinger som dette må driftes, vedlikeholdes og sikres mot tap og tekniske feil.

Slektsforskerne er i seg selv en stor brukergruppe for arkivene. Myrvoll mener organisasjonen også gjør en jobb for arkivene ved å lære folk å bruke dem.

– Vi er en av de store markedsførerne av kildene i arkivene, ut mot en stor brukergruppe. Vi holder kurs i alt fra slektsforskning og kildekritikk til hvordan man finner frem i Digitalarkivet, Arkivportalen og andre digitale kilder. Når arkivene digitaliserer og tilgjengeliggjør historisk materiale, hjelper vi folk med å finne, forstå og bruke det. Slik bygger vi bro mellom arkivene og publikum, sier hun.

Tar saken til Stortinget

Slekt og Data vil gi både skriftlig og muntlig innspill til familie- og kulturkomiteen på Stortinget, og har bedt om møter med komitémedlemmer før budsjetthøringen. Målet er at tilskuddet videreføres.

Aksess har bedt medlemmene i familie- og kulturkomiteen om en kommentar til kuttforslaget. Bare Mirell Høyer-Berntsen (SV) og Bente Estil (Ap) svarte innen fristen.

– Jeg synes det er uforståelig at regjeringen kan kutte i en slik post. Det er kanskje en mindre sum, men det er en viktig post som betyr veldig mye. Tusenvis av timer legges ned av frivillige for å gjøre kulturarven vår tilgjengelig for alle, sier Mirell Høyer-Berntsen.

Høyer-Berntsen, som også er juryleder for Årets privatarkiv, mener hele arkivfeltet får for lite oppmerksomhet.

– Vi trenger større grep i budsjettet som kan sikre at hele arkivsektoren, både offentlig og privat, blir løftet, avslutter SV-representanten.

– Først og fremst så forstår jeg at dette oppleves alvorlig for Slekt og Data, men årets kulturbudsjett er rekordhøyt på 28 milliarder kroner, men det har vært nødvendig å gjøre prioriteringer, sier Bente Estil.

Hun forklarer kuttet slik:

– I et stramt budsjett har Arbeiderpartiet vært nødt til å gjøre enkelte innsparinger for å skape handlingsrom for våre viktigste prioriteringer. Dette innebærer blant annet at tilskuddet til Slekt og Data på 240.000 kroner er kuttet i 2027.