Høytidelig åpning av Nordiske arkivdager

Nordiske arkivdager er den eneste internasjonale møteplassen for alle som jobber med arkiv, informasjons- og dokumentforvaltning i Norden og arrangeres hvert tredje år. Dette året er det altså Norges tur. 40 personer deltar digitalt, mens 590 fyller salene på Radisson Blu Scandinavia Hotel i Oslo. 

Hovedtemaet er arkivenes betydning i samfunnet, og Ukrainas riksarkivar Anatolii Khromov understreket alvoret i sitt innlegg i åpningen. Digitaliseringsprosjektet Ukraina har satt i gang er et av verdens mest omfattende og helt vesentlig for å beskytte Ukrainas arkivarv mot russisk aggresjon. 

Kunstig intelligens, både som mulighet og trussel, går igjen i flere programposter,  det samme gjør utfordringen med digitalt skapte arkiver, standardisering og ikke minst autensitet. 

Demokratistaters overgrep

Helhetlig samfunnsdokumentasjon og minoritetsperspektiv på arkiver blir også grundig behandlet. Ole Magnus Mølbak Andersen fra Rigsarkivet i Danmark gjennomgikk assimilieringsprosesser og andre statlige overgrep mot urbefolkning og utsatte grupper verden over, og hvordan arkivene er sentrale både for å stadfeste at overgrepene har skjedd, men også for å gi et folk tilbake sin historie. 

- Vi kan jo spørre oss hvor godt demokratier fungerer når grusomme overgrep har skjedd i nasjonalstatenes navn. Samtidig har demokratiene åpnet sine arkiver for enkeltpersoner og for forskning, det ser vi ikke skje i diktaturer, sa Mølbak Andersen.

Mind the gap

I sesjonen "Mind the gap?" var temaet helhetlig samfunnsdokumetasjon. Her fikk vi høre hvordan Rigsarkivet og byarivet i Aalborg jobber med å dokumentere reaksjoner på klimaendringene i et lokalsamfunn, sammen med befolkningen selv.

 Medvirkning var også sentralt for Karin Sjöberg ved byarkivet i Malmö, som har brukt co-creating som metode når de har laget bykart over jødisk historie i byen. Prosjektet ble så vellykket at det har blitt utvidet med flere tematiske bykart, blant annet et  relatert til LHBTQ+. Bjørn André Widvey fortalte om Skeivt arkiv, og spesielt innsamlingen av muntlig historie, mens Vestfoldarkivets Ann Tove Manshaus fortalte om prosjektet "Mitt Drammen". 

Ola Martin Rønning fra Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek trakk spesielt frem privatarkivenes underrepresentasjon i arkivsamlingene. Bare 22 prosent av de papirbaserte samlingene er privatarkivet, og går vi til digitalt skapte arkiver blir det enda verre: Bare 4 prosent er privatarkiver. 

Konferansen fortsetter i morgen.