Nordisk fokus på arkivenes betydning i samfunnet 

I skrivende stund er det 583 påmeldte, og nye påmeldinger tikker stadig inn. Dette er allerede ny rekord for Nordiske arkivdager, forteller programansvarlig Ole Gausdal fra Arkivverket.  

Den 16. og 17. september går Nordiske arkivdager 2025 av stabelen. Konferansen den eneste internasjonale møteplassen for alle som arbeider med arkiv, informasjons- og dokumentasjonsforvaltning i Norden, og det er fortsatt mulig å melde seg på. 

Hva er hovedmålet med Nordiske arkivdager 2025?

– Arkivmøtet arrangeres av de fem nordiske riksarkivene sammen. De ønsker å utvikle arkivdagene som møteplass for hele bredden av arkivfeltet: arkiv, dokumentasjons- og informasjonsforvaltning og private, kommunale og statlige arkiver. De tror det er viktig å møtes for å diskutere viktige faglige problemstillinger, og høre om erfaringer fra nordiske kolleger.

Hva får arkivmiljøet igjen for å samle fagfolk fra hele Norden på én arena?

– Det nordiske arkivmiljøet får gleden av å delta på årets største arkivhappening, i alle fall i Norden, med program både i plenum og fire parallellsesjoner.

- Vi håper arkivdagene blir en spennende og utviklende begivenhet for alle som er interessert i arkiv, dokumentasjon og informasjonsforvaltning. Gjennom en kombinasjon av foredrag, diskusjoner, workshops og nettverksmuligheter vil deltakerne kunne utforske aktuelle temaer, dele erfaringer og knytte verdifulle kontakter.

Hvilke felles utfordringer mener du arkivsektoren i Norden bør samarbeide mer om?

– Jeg mener det vil være nyttig å videreutvikle samarbeidet på mange områder. Forvaltningstradisjonene og lovgivningen står hverandre temmelig nær i alle de nordiske landene. Det å lære av hverandres erfaringer er alltid nyttig. De nordiske riksarkivene har nå konkret samarbeid innen en rekke områder: arkivlovgivning, privatarkiver, innebygget arkivering, digitalt skapte arkiver, beredskap, brukertjenester, strategi, samt AI, håndskriftsgjenkjenning og crowdsourcing.

Hvilke høydepunkter vil du trekke frem i årets program?

– Jeg synes at vi har klart å få frem et sterkt program, med mange viktige bidrag. For å nevne noen: Den ukrainske riksarkivaren vil delta, og dele sine erfaringer fra flere år med krig. Fra Danmark får vi en av deres aller fremste AI-eksperter, fra Island deres tidligere president, som sier han elsker arkiver, og fra Norge en fremstående NUPI-forsker. Dessuten er vi veldig stolte over at både H.K.H. Kronprinsen og kultur- og likestillingsministeren kommer til åpningen. Det er en hyggelig anerkjennelse som vi setter stor pris på.

Hvem håper dere skal delta – og hvordan sikrer dere at både erfarne fagfolk og nykommere får utbytte av arrangementet?

– Vi håper at det kommer deltakere fra alle de nordiske landene, og gjerne også resten av Europa. Dessuten håper vi å lykkes med å få med deltakere fra hele arkivmiljøet. Godt spørsmål om balansen mellom erfarne og nykommere: Det kan hende vi prøver å henvende oss mest mot erfarne fagfolk, og håper at det også kan være interessant og utviklende for nykommere.

– Vi har også fått med oss mange leverandører som utstillere. Det håper vi kan bidra til bredde i diskusjonene.

Hva håper du at deltakerne tar med seg hjem etter konferansen?

– Jeg håper alle tar med seg litt inspirasjon til sitt eget arbeid. Det kommer godt med. Og kanskje også litt frustrasjon over at utviklingen går så sakte, og lyst til å bidra til å drive utviklingen fremover?

Har du selv en personlig opplevelse fra tidligere Nordiske arkivdager som har gjort spesielt inntrykk? 

– Jeg husker best mitt første nordiske arkivdagene i Åbo i 1997. Jeg husker ikke så mye av det faglige programmet. Men det var så utrolig varmt og flott vær i Åbo under arkivdagene. Og Hotel Rantasipi manglet aircondition, så det eneste behagelige stedet å være var i bassenget. Og der kom også riksarkivarene, som trodde de hadde lokalene for seg selv, og kom nakne ut fra badstuen.