Savner avklaringer fra Nasjonalarkivet

Kjetil Landrog, generalsekretær i Arkivforbundet, er godt fornøyd med årets Privatarkivkonferanse, som var 4.- 5. mai i Trondheim. Han dro rett fra Trondheim til den svenske parallellen Svenska Arkivförbundets vårkonferanse.

– Vi hadde mange gode og varierte innlegg om det som skjer innen feltet når det gjelder formidling og metode. Ulike minoriteter var godt representert, og jeg mener presentasjonene holder et høyt nivå, sier Langdrog.

Budsjettkutt rammer FN hardt

Det ble to intense dager for de 115 som deltok på konferansen, med 29 innlegg fordelt på to dager, sosialt program og festmiddag med utdeling av prisen for Årets privatarkiv. Prisen gikk til Aust-Agder museum og arkiv, blant annet for deres evne til å nå ut til større grupper. 

Fra det rikholdige programmet trekker Landrog spesielt frem presentasjonen fra Hilde Haaland, «Arkivene etter flyktninger». Haaland er leder for journalhåndtering hos arkivet til UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger. Blant de mange ting de gjør, er å hjelpe flyktninger og deres etterkommere til å finne og dokumentere historien rundt flukten, opphold i flyktningeleirer, utskrift fra intervjuer og mer.

Høykommissæren har arkiver helt fra flyktningkrisen i Ungarn i 1956, uavhengighetskrigen i Algerie i 1961, arkiver fra Afghanistan gjennom 50 år, fra masseflukten fra Vietnam i 70-årene, den syriske flyktningkrisen fra 2014 og utover, for å nevne noe. Dette er unike, detaljrike arkiver som dokumenterer livet til mennesker i krise.

– Våre arkiver er historien om verdens fordrevne, sa Haaland.

Nå er den økonomiske situasjonen kritisk etter at USA har trukket store pengesummer ut av ulike FN-program. Tvinges man til å ta valget mellom nødrasjoner til sultrammende barn og sikring av arkiver, vil oftest det siste tape.

– Det er både viktig og berører sterkt når vi bliver minnet på konsekvensene av at FN må ta store kutt i sine budsjetter, sier Landrog.

Mener loven er blitt tydeligere 

Nasjonalarkivar Inga Bolstad snakket i sitt innlegg om den nye arkivloven med forskrift. -Jeg vet at mange av dere gjerne skulle sett at en lovregulering av ansvaret for privatarkiv, samtidig har loven blitt tydeligere på noen områder som er viktige for alle oss som jobber med privatarkiv. For det første styrkes rollen til Nasjonalarkivet i og med at loven fremhever vår rolle som nasjonal utviklingsaktør på privatarkivfeltet. Selv om det i stor grad er en lovfesting av eksisterende praksis, er det likevel et tydelig mandat og et viktig signal.  For det andre får Nasjonalarkivet et tydelig ansvar for å samordne og bidra til utvikling på privatarkivfeltet, sa Bolstad. 

Hun trakk frem at kommuner og fylkeskommuner kan inngå avtaler om bevaring av privatarkiver, og slik ramme inn bevarings- og tilgjengliggjøringsplikten. 

- Videre har Nasjonalarkivet nå fått en mulighet til å kategorisere enkelte privatarkiver som særlig verneverdige, sa Bolstad. Hun trakk også frem hvordan Nasjonalarkivet benyttet lovverket for å sikre forkjøpsrett for noen sjeldne middelalderdokumenter fra Schøien-samlingen. 

Ellers kunne deltakerne blant annet høre Maja Frønes og Eigunn Stav Sætre fra Nordmøremusea fortelle om hvordan arbeidet med arkivene etter Hans Hyldbakk tok en uventet vending da overgrepsanklagene mot dikteren ble allment kjent. Frank Meyer fra Innlandet Fylkesarkiv/IKA Opplandene fortalt om deres tilskuddsordning for digitalt skapte privatarkiver, Jonny Edvardsen og Marte Aanes Stien fra Nasjonalbiblioteket ga oss siste nytt om kulturarvdigitaliseringen i Mo i Rana, Janni Sjåholm fra ArkiVest fortalte om deres offentlig-privat samarbeid, Sigrid Solheim fra Arkiv i Nordland hadde et til dels lattervekkende innlegg om hva som skjer når KI møter minoritetsarkiv, men med et tungt alvor bak latteren.

På Arkivforbundets styremøte i juni vil det bli bestemt hvor og når neste års konferanse skal holdes.

Uavklarte spørsmål om § 7

For Arkivforbundet er en av de viktigste sakene denne perioden å jobbe for en nasjonal arkivstrategi for privatarkivene. Et spørsmål som melder seg er hvilke oppgaver Nasjonalarkivet skal løse sett i forhold til deres koordineringsansvar, og hva som tilfaller de private arkivinstitusjonene. Hvordan samsvarer oppgavene Nasjonalarkivet har med det arbeidet Nasjonalbiblioteket gjør når det kommer til digitalisering. Og hva forventes av fylkene når det gjelder privatarkiver?

Forskrift til arkivlovens § 7, Dokumentasjon av lovpålagde oppgåver som er løyste på vegne av organer, er et annet prioritert område (se faktaramme for lovteksten). – Vi trenger en forskrift knyttet til § 7 for å tydeliggjøre hvordan den skal håndteres, sier Landrog.

Det er i etterkant av lovvedtaket, som kom helt sist i lovprosessen og uten utførlig forarbeid, stilt en rekke spørsmål om hvordan de ulike begrepene i paragrafen skal defineres.

– Stort sett er det ikke kommunene og fylkene som setter private tjenester på anbud. Ofte er det de statlige myndighetene som beslutter at en tjeneste skal leveres av private, sier Landrog.

Et typisk eksempel er at en privatskole blir startet som resultat av en kommunal eller fylkeskommunal nedleggelse.

– Det er jo på tvers av det fylket eller kommunen ønsket, og det er ikke et (fylkes)kommunalt organ som har satt skoletjenesten på anbud. Det som er viktig for oss, og som må være intensjonen bak paragrafen, er at et elevdokumentene fra private skoler også må tas vare på på lik linje med offentlige skoler.

– Er du overrasket over at så mye fremdeles er uavklart?

– Det har gått fem måneder nå med ny arkivlov, og hvis direktoratet mener paragraf § 7 er så komplisert må de jo komme på banen snart. De bør i så fall melde inn til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) at lovvedtaket er så uklart at det må behandles i Stortinget på ny, sier Landrog.

Andre prioriterte områder Arkivforbundet jobber for er økning av utviklingsmidlene, å få Aksess inn på statsbudsjettet og spørsmål knyttet til fremtiden for sektorarkiver med et nasjonalt ansvarsområde.

Du kan se programoversikten og laste ned pdf-ene fra de fleste innlederne på Arkivforbundets nettside.

LES OGSÅ: Nasjonalarkivet brukte forkjøpsretten for første gang

Da et knippe sjeldne middelalderdokumenter gikk under hammeren på en privat auksjon, tok Nasjonalarkivet grep. For første gang i historien ble forkjøpsretten brukt.