En reise til Cora Sandels konditori

Fordi Kvinnebevegelsens arkiv legger vekt på å synliggjøre kvinnehistoriske profiler og arkiver, og spesielt dem med feministisk-kunstnerisk og politisk virke. Og fordi Cora Sandel tematiserte kvinners kamp for frigjøring og denne romanen er en av Norges mest markante litterære skildringer av kvinnelig erfaring.

Kvinnebevegelsens arkiv med følge kjørte hele 1741 kilometer, til Nordens Paris, for å besøke Perspektivet Museum. Dette museet forvalter en betydelig samling arkivmateriale etter forfatteren, og målet med besøket var å identifisere spor og arkivmateriale som kunne gi ny kunnskap om hennes liv og virke. Kanskje ville det også være mulig å belyse bakgrunnen for en av Norges mest markante litterære skildringer av kvinnelig erfaring?

Forfatterinne under pseudonym

Sara Fabricius (1880–1974) skrev allerede fra begynnelsen av 1900-tallet under pseudonym og tematiserte kvinners kamp for frigjøring. Pseudonymet Cora Sandel brukte hun for første gang i 1922, og fire år senere fikk hun sitt store gjennombrudd med romanen Alberte og Jakob (1926). Boken utspiller seg i «en småby i nord», tydelig inspirert av Tromsø.

Også senere verk har handling lagt til en nordnorsk by som minner sterkt om hennes egen ungdoms by. Mange har påpekt at den i utgangspunktet anonyme nordnorske småbyen i romanen Kranes konditori: interiør med figurer (1945) minner sterkt om Tromsø rundt 1900–1920. Da Hålogaland Teater i 1986 planla sin jubileumsforestilling Kranes konditori, slo media fast at Hålogaland Teater hentet Cora Sandel hjem igjen.

Perspektivet Museum 

Museet Perspektivet Museum har som mål å gi kunnskap og undring rundt det å være menneske med et utsiktspunkt fra nord. Dette gjør de gjennom skiftende utstillinger og møter med historiske gjenstander, spor fra samtiden, foto og ulike kunstuttrykk.

Hovedlokalet befinner seg i et flott gammelt trehus i Storgata 95. Her bodde Sara Fabricius i en leilighet som ung, den gang hun drømte om å bli maler.

Da hennes sønn Erik Jönsson døde i 2016, testamenterte han 25 malerier som hun hadde malt, til Tromsø kommune. Disse forvaltes i dag av Perspektivet Museum. Etterkommerne donerte også en stor mengde kulturhistoriske gjenstander, bøker, foto, skisser og dokumenter til museet.

På Perspektivet Museum kan du blant annet se utstillingene «Sara og friheten» og «Saras spor».

Arkivet er en hyllemeter, har ytterårene 1884–1983 og inneholder:

• Familiebrev og dokumenter 1884–1972
• Personlige brev 1948–1971
• Almanakker, slektsbøker og privatliv
• Kontrakter, manuskripter og leserinnlegg, brev til Morgenbladet (korrespondent), oversettelser av Marcel Proust
• Korrespondanse fra familien Fabricius i Tromsø
• Korrespondanse med andre forfattere, blant andre Inger Hagerup, Ellen Gleditsch, Arthur Omre og venner og bekjente fra Tromsø og Oslo (en boks)
• Materiale etter temaer i bøker
• Noveller trykt i blader som Klassekamp, Mot Dag, Vinduet, Norseman (en boks)
• Avisutklipp 1929–1983

Den reisende arkivar med følge ble så godt mottatt på Perspektivet Museum at det var en fryd, og det godt bevarte arkivet etter Sara Fabricius og Cora Sandel engasjerte oss i flere dager.

Hva fant vi?

I arkivet fant vi spor etter både Kranes konditori og forfatteren. Manuskripter, avisutklipp, omtaler og dokumenter i arkivet førte oss dessuten videre til digitaliserte aviser, dramatiserte oppsetninger av stykket på teater og filmatiserte utgaver.

Under besøket oppdaget vi også en spennende kobling mellom diktning og virkelighet. Sara/Cora forlot Tromsø i 1906, men minnene fra oppveksten der ble et viktig grunnlag for hennes forfatterskap.

Romanen Kranes konditori skildrer kvinners begrensede handlingsrom. Gjennom miljøet i konditoriet belyses datidens snevre kvinnesyn, sosiale kontroll og ulikhet mellom kjønnene. Romanen er et viktig eksempel på Sandels kunstneriske og samfunnskritiske blikk på kvinners livsbetingelser.

At det faktisk eksisterte et Kranes Konditori i Storgata 104 i Tromsø fra 1899–1910, med en ekte baker Krane, fru Krane, barn og butikkjomfru, kjøkkenpike og lærlinger ansatt, gjør det nærliggende å tenke at Sandel hadde dette miljøet i tankene. Person- og miljøskildringene i romanen, med konditoriet som sosialt møtested og småbysladderens sentrum, passer godt med en slik modell.

Samtidig er det viktig å huske at Sandel skrev romanen etter flere tiår i utlandet. Handlingen er derfor snarere en komposisjon av minner, erfaringer og diktning enn en direkte skildring av faktiske personer eller hendelser. At hun har latt seg inspirere av noe så konkret som «Krane» på hjørnet i Tromsø, er høyst sannsynlig, men like sikkert er det at hun omformet dette til en tidløs fortelling om småbyens sosialkontroll, kjærlighet og frigjøring.

Kvinnebevegelsens arkiv takker Perspektivet Museum så mye for at dere tar så godt vare på kvinnehistorien, og at vi fikk komme på besøk.