Besøk streikens hjemsted i et splittet Polen

Den brune kolossen av et bygg som huser Europejskie Centrum Solidarności (ECS) ligger en snau tjue minutters spasertur unna Gdańsk idylliske gamleby.

Bygningen, som er designet for å minne om et skipsskrog, har stor konkurranse om oppmerksomheten fra en 42 meter høy stålskulptur. Den er reist til minne om de 45 arbeiderne som mistet livet i 1970, under demonstrasjoner mot kommunistregimet.

Plasseringen er ikke tilfeldig. Vi er ved den gamle skipshavna i byen, hvor fredsprisvinner Lech Wałęsa manet til kamp for arbeidernes rettigheter.

For ECS er aller mest kjent som et museum om solidaritetsbevegelsen – fra streikene som ledet til dannelsen av fagforeningen Solidarność og veien fra kommunistisk diktatur til en fersk demokratisk styreform.

Men ECS er også et forsknings- og undervisningssenter med et internasjonalt perspektiv, som tar for seg felt som demokratisk kultur, sosial tillit og evnen til å løse problemer sammen. Det forteller statsviter og filosof Jacek Kołtan, som har jobbet her nesten helt siden oppstarten i 2008. Han har også vært deputy director for forskning.

– Vi ser ikke bare på historien til solidaritetsbevegelsen og Polen på 80-tallet, men også på de bredere opposisjonsbevegelsene i det sentrale Øst-Europa og hvordan kommunismen artet seg i denne regionen, sier Kołtan,

Kunnskap om fortiden er én side av arbeidet.

– Men vi er også veldig interessert i hva som skjer i dag. Vi utarbeider ulike rapporter om sosial mobilisering i Polen, for eksempel kvinnebevegelsens kamp for abortrettigheter, og vi følger situasjonen i Belarus og Ukraina tett, sier Kołtan.

Biblioteket på ECS er åpent for alle besøkende, og på forespørsel kan du få tilgang til materiale fra senterets rikholdige arkivsamling.

Men: ECS sitter ikke på den interne, historiske dokumentasjonen som tilhører fagforeningen Solidarność.

– Situasjonen er kompleks i dag, fordi historien begynte å bli en del av en politisk kamp, sier Kołtan.

Fra 2015, året etter at ECS åpnet for publikum, endret det politiske landskapet seg fundamentalt i Polen. Da vant det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) valget. Siden har landet falt drastisk på en rekke internasjonale indekser som måler demokrati, rettssikkerhet og pressefrihet.

– Statlige institusjoner er ikke lenger interessert i å samarbeide med Europejskie Centrum Solidarności, og fagforeningen Solidarność har brutt kontakten med oss. Det er de som har hele tilgangen og eierskapet til de offisielle dokumentene som er produsert under eller etablert i løpet av Solidarność, forklarer Kołtan.

– Derfor bestemte vi oss for å fylle et arkivtomrom som ingen andre var interessert i å dekke.

I arkivet finner du blant annet plakater, filmer, dokumenter, nasjonale og internasjonale presseklipp og intervjuer med sentrale medlemmer av solidaritetsbevegelsen.

Når man vandrer rundt blant de vakre bygningene i Gdańsk, så er det nesten umulig å forstå at 90 prosent av byens historiske sentrum ble bombet i stykker under annen verdenskrig.

De steile politiske skillelinjene som preger det polske samfunnet i dag, er heller ikke lett å få øye på som vanlig turist. Til høsten er det parlamentsvalg, og Kołtan er blant dem som mener demokratiet står på spill. Han beskriver den offentlige debatten som hard og polarisert.

– Hver eneste innbygger er en del av denne splittelsen, den viser seg i hvert eneste øyeblikk i hverdagslivet vårt. Det splitter opp familier, vennegjenger og kolleger.

Les også Lenes artikkel "Frykter for demokratiet" i tidsskriftet Museum.