MANGFOLD I ARKIVENE
Fram i lyset: skjebner gjemt i museum og arkiv
For første gang er det gjort en helhetlig og systematisk kartlegging av funksjonshemmedes historie i arkiv og museum i Agder. Prosjektet «Fram i lyset» er unikt. Nå presenteres funnene.
– Dette er et prosjekt som var viktig å gjøre. Det handler om mennesker, om menneskesyn og om hvordan samfunnet har sett på personer med funksjonsnedsettelse gjennom tidene, sier Yngve Schulstad Kristensen og Lise Råna i Aust-Agder museum og Arkiv IKS.
De er prosjektledere for «Fram i lyset!». I ett år har de sammen med kolleger dykket ned i materialet som finnes i KUBENS samlinger. Det samme har Arkivsenter sør, Statsarkivet i Kristiansand og Vest-Agdermuseet (VAM) gjort. Resultatet er helhetlig kartlegging i private, kommunale, fylkeskommunale og statlige arkiv, samt gjenstander i museene, i Agder. Prosjektet har fått støtte fra Kulturrådet og faglig veiledning fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i Agder. Organisasjonen jobber for likeverd, full likestilling og deltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom på alle områder av samfunnet.
– Dette prosjektet har bidratt med historisk perspektiv, og historiene som kommer frem i rapporten viser at vi har kommet langt. Men det er også en viktig påminnelse om at vi må fortsette å jobbe med holdninger og rettighetsarbeid for Norges største minoritet, sier seniorrådgiver i FFO Agder, Kathrine Tjensvoll Granli.
Dette har de funnet
Rapporten gir en oversikt over hva som finnes av gjenstander og arkivkilder som belyser funksjonshemmedes historie i Agder, i tillegg til sterke historier basert på noen av disse kildene. Eksempler på historier er om Aanon fra Åmli som ble registrert som «aandssvag», en tvangstrøye fra en gård i Holt, om døveskolen i Kristiansand, om handicapidrett og daghjemmet Ellengård i Arendal.
Rapporten viser at det er flest kilder i de offentlige arkivene, men lite gjenstander.
– Det er ofte kjente menn som står igjen i arkivene. De funksjonshemmede har i tidligere tider vært en gjemt og glemt del av samfunnet. Nå får vi vist fram mye av det materialet vi har i arkivet om denne gruppen. For eksempel fra Eg sykehus, et at de første statlige asylene i landet, forteller Bård Raustøl og Anne Smith Lorentz ved Arkivsenter sør.
De mener også prosjektet får frem hvordan man har forandret syn, fra å være en gruppe mennesker som skulle gjemmes vekk, til en større forståelse for deres behov og grunnleggende rettigheter. Oppfatningen og holdningene til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser har endret seg over tid. I dag anerkjenner vi i større grad mangfold, likeverd og inkludering, men tidligere kunne man oppfatte personer med psykiske og fysiske utfordringer som en belasting for samfunnet.
– Det er mange skjebner som gjemmer seg i gamle papirer. Til tider har det vært tøff lesning. For eksempel avdekket dekodingen av et brev fra 1850 en forferdelig trist historie om en døv jente fra Gjerstad, forteller Yngve Schulstad Kristensen.
Han forteller også at de har lært mye om begrepsbruk. For å søke i arkivene måtte de bruke ord som i dag ikke er i bruk, som for eksempel åndssvak, abnorm og vanfør, slik de ble registret i arkivene den gang. Men rapporten viser også hvordan lovverket og rettigheter har endret seg, og engasjement og frivillig arbeid i for eksempel foreldregrupper og helsesportlag.
Inngang til arkivene
Målet med «Fram i lyset!» er en bevisstgjøring om hva som finnes av kilder, og gi publikum og forskere en inngang til arkivene. Neste steg er å samle inn mer av det som mangler, for eksempel flere privatarkiv og flere gjenstander.
– Dette prosjektet og arbeidet med å lete opp hva vi har av kilder til de funksjonshemmedes historie i Agder er et viktig nybrottsarbeid. Det har utfordret våre perspektiver og gitt oss ny og nødvendig kunnskap. Vi er også glad for å løfte denne tematikken inn i et bredt museum- og arkivfaglig samarbeid i Agder, sier Ellen Aslaksen, direktør ved Aust-Agder museum og arkiv.
