– Den som har rett, er den som har dokumentene på sin side

Professor Jørn Øyrehagen Sunde ved institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, trakk frem hvordan alle deler av rettsstaten er avhengig av arkiv og arkivarer.

– I vårt samfunn er det ikke den sterkestes rett som gjelder, den som har rett er den som har dokumentene på sin side, sa han.

At arkivene er tilgjengelige, blir dermed et rettferdsideal. Og selv om vårt ideal er at alle skal kunne være i samfunnet under like vilkår, er det fremdeles noen som er likere enn andre. Sunde viste til at ingen andre land har så få sivile saker for domstolene som Norge.

– Det er vanskelig å finne frem i arkivene for å bevise sine rettigheter, det krever ofte en advokat for å finne frem. Og advokater er dyre, understreket han.

Samtidig opplever han at arkivinstitusjonene skaper en stadig større avgrunn mellom arkivarer og brukere, blant annet ved å begrense den direkte publikumskontakten man hadde før.

Dette er ikke en avis, det er et bilde av en avis

Mens Sunde tok utgangspunkt i arkivenes rolle i rettsstaten, rettet Henrik G. Bastiansen oppmerksomheten mot forholdet mellom kilder, forskning og digitalisering.

Bastiansen er professor ved Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda og forfatter av boka Når fortiden blir digital (2023). I boka diskuterer han Nasjonalbibliotekets massedigitalisering av publikasjoner fra 2006 til 2020. Bastiansen etterspør større bevissthet rundt digital kildekritikk og -bevissthet.

I presentasjonen trakk han linjene tilbake til René Magrittes maleri «Cesi n'est pas une pipe» (Dette er ikke en pipe, 1929). Han viste frem den fysiske førstesiden av Aftenposten dagen etter terrorangrepet 11. september 2001, og en digital kopi av den samme.

– Den digitale kopien er ikke den ekte varen, den er et bilde av den ekte varen, poengterte han.

Et vesentlig poeng er at digitaliseringen skaper et nytt lag mellom mediet og leser/bruker, og at dette ekstra laget i liten grad er blitt problematisert.