Rekordstor støtte til nye arkivprosjekter

–Hvert år gleder jeg med over engasjementet, bredden og innsatsviljen i sektoren, landet rundt. Det er svært positivt at både små og store institusjoner står på og spiller inn spennende og viktige prosjekt hvert år, fra privatarkivprosjekt til innovasjon. Det er en stor glede for Arkivverket å kunne bidra, sier riksarkivar Inga Bolstad.

En som har grunn til å være strålende fornøyd er Ola Martin Rønning, daglig leder i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark). Arkivet ble tildelt 250.000 kroner av arkivspiremidlene til prosjektet Nettverk for håndtering av digitalt skapte privatarkiv og 600.000 kroner fra Arkivveksthuset til prosjektet Tjenesteplattform for metadataberikelse.

–Det er viktig å understreke at dette er samarbeidsprosjekter med andre institusjoner, det er ikke slik at midlene tilfaller Arbark alene, selv om vi står som prosjekteier. Samtidig vil resultatet av prosjektene være gratis fellesløsninger, til nytte for alle som ønsker det, sier Rønning.

IT-personale uten nettverk

Å etablere et nettverk for IT-personale i bevaringsinstitusjonene er formålet med arkivspiremidlene Arbark har fått. Dette er et samarbeid mellom Arbark, Vestfoldarkivet, Arkiv i Nordland og Aust-Agder museum og arkiv.

– I løpet av høsten 2026 skal det arrangeres et fysisk nettverksseminar for personale som jobber operativt med håndtering av digitalt skapte privatarkiver i bevaringsinstitusjoner. Seminaret skal inneholde praktiske workshops og case-studier, forklarer Rønning.

I dag eksisterer det ikke et slikt nettverk, og det er sjelden at IT-personale deltar på de store arkivkonferansene, slik som Privatarkivkonferansen, hvor nettverksbygging gjerne skjer. Samtidig vet vi at privatarkiver utgjør en forsvinnende liten del av de bevarte digitalt skapte arkivene. Bare to prosent av de kommunale arkivinstitusjonenes (KAI) digitale arkiver er privatarkiver, og kun fem prosent av Arkivverkets digitale arkiv er privatarkiver.

–Innenfor privatarkivsektoren i arkiv-Norge er det en tendens til at alle sitter hver for seg for å finne IT-tekniske løsninger for hvordan man skal håndtere elektronisk materiale. Det er et stort problem at vi ikke snakker sammen, sier Rønning.

Planen er at seminaret skal munne ut i et aktivt og løsningsorientert nettverk, med en digital samarbeidsform som kan brukes til konkrete oppgaver og utvikling av fellesløsninger for de som jobber IT-teknisk med bevaring.

Hva gjør vi med den digitaliserte kulturarven?

 I Mo i Rana jobbes det iherdig med å digitalisere vår kulturarv. Siden 2020 har Nasjonalbiblioteket, på oppdrag fra Stortinget, oppskalert digitaliseringen av kulturarven i ABM-institusjonene. Samme år ble Nasjonalbiblioteket tildelt 87,2 millioner kroner for å bygge ut kapasiteten i Mo i Rana.

Men hva skjer med materialet når det er ferdig digitalisert eller digitisert? Hvordan skal det gjøres tilgjengelig for befolkningen, slik at denne store kulturskatten kan brukes? Det ambisiøse prosjektet Tjenesteplattform for metadataberikelse, et samarbeid mellom Arbark og Arkiv i Nordland, vil prøve å finne et svar på denne utfordringer – spesielt rettet mot fotomateriale. I prosjektet skal man bruke KI for å analysere store mengder materiale, trekke ut og systematisere dataene, tilføre metadata og strukturere filene slik at de blir søkbare og tilgjengelige for publisering.

–Det er absolutt et gode at Nasjonalbiblioteket digitaliserer mengder av foto, lyd og video gratis. Samtidig er det en utfordring for bevaringsinstitusjonene som får i fanget tusenvis av filer vi ikke kan publisere før de er strukturert og tilført metadata. Det er en kjempejobb som det forventes at bevaringssektoren skal løse innenfor sine budsjett, det tilføres ikke ekstra midler for å gjøre denne jobben. Så den store kulturarvdigitaliseringen stopper jo litt opp, poengterer Rønning.

I samarbeidsprosjektet er fokuset rettet mot digitalt fotomateriale. Arbark har tidligere jobbet med lignende problemstillinger for audiovisuelt materiale, mens Arkiv i Nordland allerede har hatt noen prosjekter rettet mot KI-assisterte løsninger for digitale foto. Derfor ble det naturlig å samle erfaringene i ett felles prosjekt. Prosjektet ble tildelt 600.000 kroner av årets midler, og er ment å vare i to år. Størstedelen av prosjektmidlene skal brukes til frikjøp av utviklere i de to institusjonene.

–Hvor er vi i 2027 hvis alt går på skinner?

–Da har vi et grensesnitt som er tilgjengelig for alle bevaringsinstitusjoner, inkludert museene. Det vil spare oss for mye tid, det blir enklere, mer effektiv og langt billigere å håndtere digitalt fotomateriale, å berike det med metadata. Og kulturarven vil bli tilgjengelig for folket, slik at de kan bruke den, svarer Rønning. 

Alle fylker som søkte, fikk midler

I år kom det inn 74 søknader fra 13 av de 15 fylkene i landet. Alle fylkene som søkte, får midler. Kulturminister Lubna Jaffery gleder seg over at flere av prosjektene har som mål å forbedre viktige arbeidsprosesser.

– Fra nyttår trer ny arkivlov i kraft. Et mål med loven er å gjøre det enklere å finne nye måter å sikre, ta vare på og gjøre dokumentasjon tilgjengelig i den digitale verden vi lever i. Det trengs stadig innovasjon om vi skal holde tritt med skiftende teknologi og de store mengdene informasjon som blir skapt i forvaltningen hver dag. Her heier jeg fram alle gode ideer, sier Jaffery i en pressemelding fra Arkivverket.

Av andre søkere som får midler, finner vi for eksempel Oslo byarkiv, Kulturetaten og Oslo kommune. De får støtte til et prosjekt der målet er å kartlegge, samle inn og sikre arkiv fra flerkulturelle miljøer i hovedstaden og omegn. Slik kan man dokumentere mangfoldet i Oslos nyere historie, og sikre arkivmateriale som i dag er sårbart eller underrepresentert i offentlige samlinger.

Et annet prosjekt som får støtte, er arbeidet NTNU gjør for å ordne og gjøre fotoarkivene fra Fotogjengen ved Studentersamfundet tilgjengelige. Arkivet til Fotogjengen ble innlemmet i Norges dokumentarv i 2024. Fotomaterialet forteller viktig historie om studentliv og studentkultur i Trondheim gjennom omtrent 70 år.

– Dette er gode eksempler på prosjekter som tydelig viser hvordan arkiv er en viktig del av fortellingen om oss, om hvem vi faktisk er, vi som bor her i Norge. Jeg gleder meg til å se hva som kommer ut av arkivprosjektene, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Siste året med tippemidler

Hvert år deler Arkivverket ut en del av overskuddet fra Norsk Tipping på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet. I år er potten med arkivutviklingsmidler rekordstor. Totalt 17,2 millioner kroner skal før nyttår fordeles til 49 utvalgte søkere rundt om i landet.

Midlene er fordelt over tre programområder: Arkivspira (3,6 millioner kroner), Arkivveksthuset (3,5 millioner kroner) og Startskudd (10 millioner kroner).

Med tildelingene i år har over 400 prosjekter til sammen mottatt arkivutviklingsmidler siden Arkivverket tok over ordningen i 2015. Totalt er det delt ut nær 125 millioner kroner.

Neste år blir det endringer. Fra 2026 blir arkivutviklingsmidlene tatt inn i en egen post på statsbudsjettet. Tidspunkt for søknader og tildelinger vil bli endret.