Samordna opptak
Statistikken viser en kjempesmell, sannheten er mer nyansert
I år fikk arkivutdanningene 1675 søkere til 122 plasser. Tall fra Samordna opptak viser at i alt 532 søkere hadde en av arkivutdanningene som førstevalg. Samtidig viser statistikken en dramatisk nedgang i antall studieplasser, men tallene viser ikke hele sannheten.
Ser vi på tallene som viser planlagte studieplasser i 2025 og sammenligner med tallene for 2024, ser det ved første øyekast grimt ut: Antall planlagte studieplasser har gått fra 200 til 122. I 2025 har 78 studieplasser forsvunnet, en nedgang på nær 40 prosent. Bare NTNU har fått beholde sine 40 studieplasser, like mange som i fjor. Uten kontekst virker det urovekkende, men det har sin forklaring.
Tilbake til normalen
På OsloMet har antallet planlagte studieplasser på bachelorgraden i arkivvitenskap gått fra 50 i fjor til 32 i år. For deltidsstudiet i dokumentasjonsforvaltning er antallet halvert, fra 80 til 40 plasser. Det skyldes at 2024 og 2023 var år med uvanlig mange plasser, mens det nå er tilbake på normalen.
– Antall studieplasser har egentlig ikke gått ned, dette er det normale nivået. I noen år har vi tatt opp flere søkere for å kompensere for frafall, men håper at nå når det «nye» bachelorprogrammet har funnet sin form vil studentmassen bli stabilisert. Vi tilbyr fra dette året også emnene i dokumentasjonsforvaltning som enkeltemner og tenker at det vil bidra til mer stabile søkertall, Hvis du er interessert i et emne trenger du ikke lenger å søke til hele programmet, sier Anneli Sundqvist, førsteamanuensis ved arkivutdanningen på OsloMet.
Hva er en planlagt studieplass?
I Tromsø har det i en årrekke vært 30 planlagte studieplasser på bachelorgraden i medie- og dokumentasjonsvitenskap, men i år er det bare 10.
Seniorrådgiver Olav Skare forklarer: – Begrepet studieplass er i alminnelighet problematisk fordi det brukes ulikt i forskjellige sammenhenger og oppfattes ulikt. Det kan være uttrykk for det antall studieplasser et gitt fagområde mottar finansiering for fra Kunnskapsdepartementet, det kan være øvre grense for opptakskapasitet, forventet antall søkere basert på erfaring, eller et ønsket mål for antall studenter en ønsker å sitte igjen med når opptaket er fullført, forklarer Skare.
Til forskjell fra andre år, forteller "planlagte studieplasser" i statistikken for 2025 noe om forventet opptak, ikke kapasitet.
– Ved
UiT ble det forbindelse med utlysingen av tilbudet for studieåret
2024/2025 presisert at tallet på studieplasser skal forstås
som et realistisk opptaksmål med utgangspunkt i antatt rekrutteringsgrunnlag. I
praksis har det ikke skjedd noen endring i antallet studieplasser for bachelorgradsprogrammet i medie- og dokumentasjonsvitenskap. Det tidligere
tallet på 30 sa noe om opptakskapasitet, mens det nye tallet på 10 sier noe
forventet opptak, sier Skare.
Søkere på arkivutdanning - lavere grad
| Navn på studie | Lærested | Utdanning | Planlagte studieplasser 2025 (2024) | Søkere 2025 (2024) |
| Arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning | NTNU | Bachelor | 40 (40) | 320 (352) |
| Arkivvitenskap | OsloMet | Bachelor | 32 (50) | 486 (481) |
| Dokumentasjonsforvaltning | OsloMet | Årsenhet, deltid | 40 (80) | 971 (919) |
| Medie- og dokumentasjonsvitenskap | UiT | Bachelor | 10 (30) | 108 (111) |
Førstevalg
Antall studenter som har et av arkivstudiene som førstevalg
Populært deltidsstudium
Kjønnsfordeling
Nær 70 prosent av søkerne på arkivstudier er kvinner.
Det nettbaserte deltidsstudiet i dokumentasjonsforvaltning ved OsloMet, myntet på dem med erfaring fra arkivfaget og/eller en annen utdanning i bunn, er det mest populære arkivfaget å søke på. Nær 1000 studenter kjemper om de 40 plassene, 358 av søkerne har deltidsstudiet som førstevalg. Det er 37 prosent av søkerne, mens 17 prosent av søkerne til bacheloren i arkivvitenskap har krysset av på at det er deres førstevalg.
Arkiv, museum og dokumentasjonsforvaltning ved NTNU har 320 søkere på 40 plasser. 73 søkere, nær 23 prosent, har bacheloren som førstevalg.
I Tromsø er det 108 søkere til de 10 plassene i medie- og dokumentasjonsvitenskap. 18 av søkerne har studiet som førstevalg.
I alt er det 1675 søkere til de fire arkivutdanningene, 11 flere enn i fjor. 532 kommende studenter har et arkivfag som førstevalg, 23 færre enn i fjor.
Det er fremdeles kvinnene som dominerer søkerstatistikken. Av de totalt 1675 søkerne, er 1161 - nær 70 prosent, kvinner.
Av mennene er det åtte prosent som har et av arkivstudiene som førstevalg, mens tilsvarende tall for kvinnene er knappe 24 prosent.
"Løsemner" og ny mastergrad
Fra i høst av tilbyr OsloMet master innen arkivfag, bibliotekfag og informasjonsvitenskap. Det nye studiet er blitt godt mottatt og har fått 75 søkere til heltidsutdanningen (35 plasser), og 50 søkere til de 20 plassene på deltidsstudiet. Disse tallene er for studiet samlet, altså både de som vil ta master innen arkivfag, bibliotekfag eller informasjonsvitenskap. Hvor mange som velger arkiv-løpet får vi vite senere.
Du kan lese mer om den nye masterutdanningen her.
Nytt av i år er også at emnene i dokumentasjonsforvaltning tilbys som enkeltemner. Som for mastergraden tas studentene opp i et lokalt opptak, og tallene kommer til høsten.
Sykepleie er vinneren
Årets «vinner» i prosentvis oppgang i antall søkere, er sykepleierutdanningen. Nesten 14 000 har sykepleie som førstevalg, 4000 flere enn i fjor. Det er en økning på 40 prosent.
– Årets tall forsterker den positive trenden som startet i fjor, etter at regjeringen fjernet karakterkravene i norsk og matte. Vi vet at vi kommer til å trenge mange flere sykepleiere i årene som kommer, derfor er det veldig positivt at vi ser et hopp i søkingen til denne utdanningen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Regjeringen har også satset på medisin, hvor det er opprettet 140 flere studieplasser siden 2021. Det er i dag 856 studieplasser innen medisin i Norge.
Også grunnskolelærerutdanningene har opplevd en økning i søkere. I år har nær 3200 søkere grunnskolelærer som førstevalg, en økning på nesten 15 prosent.
– Vi har nå flere søkere enn det er studieplasser til grunnskolelærerutdanningene. Det er ikke mange år siden situasjonen var motsatt, sier Aasland.
Stadig færre vil bli barnehagelærer
Mens søkingen til grunnskolelærer går opp, fortsetter søkingen til barnehagelærerutdanningene å falle. I løpet av de siste tre årene er antallet søkere nesten halvert. I år er det over 2100 som har barnehagelærerutdanning som sitt førstevalg.
Realfagstudier har opplevd en liten nedgang i søkere, mens det overraskende nok er 22 prosent færre søkere som har IKT-studier som sitt førstevalg. Det er også marginalt færre søkere til ingeniørutdanningene, mens historie og mediefag har hatt en betydelig nedgang i antall søkere, med henholdsvis 8 og 7,3 prosent færre søkere.
De studiene det er vanskeligst å komme inn på er medisin ved Universitetet i Oslo, sykepleie ved Nord universitet, Orkland og psykologi ved Universitetet i Oslo.
Flest førstevalgssøkere i absolutte tall har rettsvitenskap (jus) ved Universitetet i Oslo og Bergen, og siviløkonomstudiet ved Norges handelshøyskole.
Søkerne får svar på hvor de er kommet inn den 20. juli.