Ny arkivlov vedtatt - høring om forskrift kommer etter sommeren

Stortingsvedtaket i korthet lyder:

Stortinget har vedtatt Lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova). Loven viderefører for det meste gjeldende rett, men lovbestemmelsene er utformet for å passe bedre til moderne arbeidsmåter i den offentlige forvaltningen.

Det endelige vedtaket om ny lov kan du lese her.

Vedtaket ble sanksjonert av kongen i det siste statsrådet før sommerferien. Loven vil gjelde fra 1. januar 2026.

Kultur- og likestilingsdepartementet tar sikte på å legge frem utkast til ny arkivforskrift på høring like etter sommeren. 

Lovforslaget ble behandlet i to omganger i Stortinget. Først den 27. mai, med debatt. Annengangs behandling den 6. juni var en rask affære: Ingen hadde bedt om ordet i saken, innstillingen ble banket gjennom sammen med 16 andre saker. Det hele var over på 30 sekund.

De viktigste endringene

Den gamle arkivloven fra 1992 ble skrevet i en tid da vi startet datamaskinene våre med DOS-prompt og personsøker var datidens svar på SMS og Messenger. I arkiv-Norge var vi kommet til Noark 2, og DocuLive var splitter nytt.

– Jeg har arbeidet med arkiv i over 40 år og husker godt at arkivkolleger hadde store forventninger da den første arkivloven kom tilbake på 1990-tallet. Forventningene ble kun delvis innfridd, det helt store løftet for arkiv kom aldri. Det var flere grunner til det. Arkivloven gjorde ikke arkiv mer populært. Viktigheten av arkiv ble dessverre fortsatt kun nevnt i talen på julebordet, sier Mai-Brit Gundersen, arkivar i Bærum kommune. Hun ser positive trekk ved den nye arkivloven, men har forventninger til at forskriften vil gi avklaringer.

Her er noen av endringene i den nye loven:

• Arkivverket bytter navn til Nasjonalarkivet

• Nasjonalarkivet vil få flere virkemidler. Blant annet kan det pålegge rekonstruksjon av arkivmateriale som har gått tapt, og det kan vedta tvangsmulkt dersom en aktør bryter loven.

• Intensjonen i loven er å sikre at all digital informasjon som kommer i forkant av et vedtak, det være seg facebookmeldinger, epost, sms-er med videre, blir tatt vare på.

• Virkeområdet til loven blir utvidet. Etter høringsrunden i familiekomiteen i mars, ble §7 som omhandler private aktører med offentlige oppgaver, ytterligere presisert slik at det ikke skal være tvil om at det er det offentlige organet som setter ut tjenester til private som er ansvarlig for at arkivplikten blir fulgt opp. Og til forskjell fra arkivlova fra 1992, innebærer paragrafen at rettighetsdokumentasjon skal og må tas vare på når private aktører utfører oppgaver på vegne av det offentlige.

Innspillene fra høringsinstansene har i tillegg i stor grad dreid seg om:

* Privatarkivenes plass i ny arkivlov - og i formålsparagrafen

* Fylkeskommunenes ansvar for privatarkiver

* Journalføring og innebygget arkivering

* Overordnet: Om lovforslaget er ambisiøst nok med tanke på digitalisering

Debatten i Stortinget

Under stortingsdebatten 27. mai var det spesielt fylkeskommunenes ansvar for privatarkiver og innebygget arkivering som ble diskutert.

I NOU 2019:9 var ansvaret for privatarkivfeltet lagt til fylkeskommunene. Dette er ikke videreført i den nye loven. Flere partier tok til orde for å lovfeste et ansvar, men flertallet var ikke enig.

Saksordfører Torstein Tvedt Solberg (Ap) pekte i stortingssalen på at det allerede gjøres et godt arbeid i mange fylket ovenfor privatarkivene, og ville se en videreutvikling av dette samarbeidet før en eventuell lovfesting.

Høyres Tage Pettersen anerkjenner skuffelsen over at ansvaret for privatarkiver ikke er ytterligere presisert i den nye loven, og vil jobbe videre for denne saken.

– I lovarbeidet ble det løftet fram flere gode argumenter fra høringsinstansene for å lovfeste en plikt for fylkeskommunene til å koordinere arbeidet med privatarkiv. Det er klart at også privatarkiver er viktige for landets hukommelse. Jeg er derfor åpen for å diskutere hvordan vi kan støtte og samordne innsatsen, sier Pettersen.

Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti forslo under stortingsbehandlingen at Stortinget skulle be regjeringen komme med et forslag om å lovfeste et ansvar for fylkeskommunene for bevaring og tilgjengeliggjøring av arkivene. – Mye av historien vår, fra organisasjonsliv til kulturliv og næringsliv ligger ikke i statlige arkiv, men i privat sektor. Den må vi ikke miste, sa Åslaug Sem Jacobsen (Sp).

Et annet stridstema var innebygget arkivering. Her møttes faglige ambisjoner og praktiske hensyn, og partiene sto på ulikt grunnlag.

– I motsetningen til regjeringen støtter Venstre Arkivlovutvalgets ønske om å erstatte postjournalen med en generell plikt til innebygget arkivering. Arkivering vil da skje løpende og automatisk, integrert i arbeidsprosesser og systemer. Å investere i en slik løsning kan også eliminere tidstyver, forbedre kvaliteten på offentlig saksbehandling og med det styrke borgernes rett til informasjon, sa Venstres Naomi Ichihara Røkkum fra talerstolen.

Flertallet støttet ikke kravet til innebygget arkivering, men ifølge kulturminister Lubna Boby Jaffery (Ap) skyldes ikke det at det er en dårlig idé. – Innebygget arkivering er kjempebra, men det må være opp til hver enkelt sektor i forvaltningen hvordan de vil gjøre det, sa hun. Det finnes bittesmå kommuner med et par hundre innbyggere, skal de ha innebygget arkivering eller skal de kunne velge systemet sitt selv, spurte kulturministeren retorisk.

Du kan se hele debatten her.

Slik stemte partiene

Det ble fremmet i alt sju forslag i Stortinget. Naomi Ichihara Røkkum (V) fremmet det første, og mest radikale, forslaget: «Prop. 52 L (2024–2025) Lov om dokumentasjon og arkiv (arkivlova) sendes tilbake til regjeringen.» – Lovforslaget mangler ambisjoner og har så store svakheter at det bør sendes tilbake, sa Røkkum. Forslaget fikk åtte stemmer (Venstre, MDG og en enslig representant fra Høyre)

Fremskrittspartiets forslag om å beholde Arkivverket som navn, fikk bare egne stemmer og falt med 12 mot 91stemmer.

Forslaget fra Sp, V og SV om å be regjeringen komme tilbake med et forslag om å lovfeste et ansvar for fylkeskommunene for bevaring og tilgjengeliggjøring av privatarkiver, falt med 36 mot 66 stemmer. I tillegg til de tre partienes stortingsgrupper, stemte Rødt og MDG for.

Heller ikke et forslag om at sentrale anbefalinger fra Arkivlovutvalget og fra høringsinstansene skal inngå i det videre forskriftsarbeidet ble vedtatt. Forslaget fikk stemmene til Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne og falt med 36 mot 67 stemmer.

Til slutt ble flertallsinnstillingen lagt frem, og den nye loven ble vedtatt med 90 mot Venstres 5 stemmer.

Du kan oversikt over alle forslagene og stemmegivningen her

Et skritt fremover, eller bare et sidesteg?

Reaksjonene fra fagmiljøene er delte. Noen mener loven gir gode rammer, andre frykter den er for lite ambisiøs.

– Den nye arkivloven som Stortinget har vedtatt er et viktig bidrag for å skape transparens og etterrettelighet i det offentlige, sier Tage Pettersen i Høyre. Stortingsrepresentanten har i flere år engasjert seg i saker som omhandler arkiv. Høyre mener loven er et skritt i riktig retning, men peker på at i et felt med rivende teknologisk utvikling, er lovarbeidet slett ikke ferdig. – Loven bør videreutvikles med større ambisjoner når det gjelder teknologi. Samtidig er den utformet slik at den skal være på et mer overordnet nivå, påpeker Pettersen.

Norsk Journalistlag (NJ), som sammen med Foreningen INIO har markert seg som de største kritikerne av den nye loven, mener loven i beste fall viderefører status quo når det gjelder åpenhet og etterrettelighet.

– Arkiv er ikke et smalt kulturfelt – det er kritisk demokratisk infrastruktur og en del av totalberedskapen. Når loven fremdeles baserer seg på arkivfaglige prinsipper fra «før internett», tar vi en strategisk risiko både for åpenhet og for nasjonal sikkerhet. En ny arkivlov uten reelle ambisjoner, verken teknologisk eller økonomisk, har vi rett og slett ikke råd til, sier jurist Ina Lindahl Nyrud i NJ.

- I verste fall reduserer den nye loven reell åpenhet fordi den gir et skinn av modernisering uten å fjerne de grunnleggende svakhetene, fortsetter Lindahl Nyrud. – Den sterke, sektorovergripende plikten til automatisk, løpende arkivering er uteblitt. Dermed fortsetter dagens manuelle rutiner – og de systematiske hullene i dokumentasjonen – som Riksrevisjonen har påpekt.

Arkivforbundets Kjetil Landrog finner flere positive elementer ved den nye loven:

– Den nye arkivloven vil være en nødvendig tilpasning til den digitale tiden vi lever i med erkjennelsen av at arkiv og teknologi henger tett sammen. Det vil også gi Nasjonalarkivet noen flere sanksjonsmuligheter, og det er vi positive til. Vi er særlig positive til utvidelsen av virkeområdet, som for oss var den viktigste saken vi spilte inn i arbeidet med den nye loven, sier Kjetil Landrog i Arkivforbundet.

§ 7 Dokumentasjon av lovpålagde oppgåver som er løyste på vegner av organet, ble endret etter påtrykk fra blant andre Arkivforbundet og Sivilombudet.

– Vi er fornøyde med at endringene i §7 styrker brukernes rettigheter. Det har og er ofte utfordringer knyttet til fravær av dokumentasjon fra f.eks. privatpraktiserende psykologer som ikke frivillig har videresendt brukerdokumentasjon til offentlig arkivering når de går av med pensjon, sier Tor Bernhard Slaathaug i Stiftelsen Rettferd.

Skuffet over utelatelsen av innebygget arkivering

I flere fagmiljøer har det vært stor skuffelse over at NOU 2019:9 anbefalinger om innebygget arkivering ikke ble tatt med i det videre lovarbeidet.

– Loven gir noen pluss-bidrag, spesielt et bredere dekningsområde, men svarer ikke på den akutte utfordringen med at store datamengder forsvinner i e-post, SMS og samhandlingsverktøy hver eneste dag, sier Lindahl Nyrud i NJ. – Teksten er språklig oppdatert, og det legges større vekt på at dokumentasjon kan foreligge i mange formater. Men fordi loven i hovedsak viderefører 1992-prinsippene, representerer den mer en kosmetisk enn en reell modernisering av arkivfeltet, fortsetter hun.

Også Mai-Brit Gundersen i Bærum kommune er skuffet over at anbefalingene om innebygget arkivering ikke ble fulgt opp:

– Som mange andre er jeg skuffet over at ikke regjeringen følger bedre opp Arkivlovutvalgets NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø – Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver, sier hun. Hun mener også at journalplikten burde blitt avskaffet. – Begrunnelsen for å opprettholde journalføringsplikten står seg ikke, etter min mening. I dag er det kun en del av virksomhetens totale dokumentasjon som fremgår på offentlig postliste likevel, spesielt i kommunesektoren, påpeker Gundersen.

Lindahl Nyrud i NJ mener den nye lovens største svakheter kan listes opp i fire punkter:

• Ingen overgang til innebygd, automatisk arkivering. Arkivlovutvalgets paradigmeskifte – å erstatte manuelle journalføring med løpende, maskinstøttet arkivering – er lagt på is.
• Manglende tekniske minimumskrav. Verken kunstig intelligens, API-krav eller metadata-standarder er forankret i selve loven, men skjøvet til fremtidig forskrift uten tydelig retning.
• Ingen økonomiske forpliktelser. Lovgiver presiserer at loven ikke skal påføre staten «vesentlege økonomiske eller administrative bører» - derfor kommer heller ingen investeringer i nye, helhetlige systemer.
• Risiko for fortsatt tap av arkivpliktig materiale. Riksrevisjonen har allerede karakterisert dagens situasjon som sterkt kritikkverdig.

Arkivforbundet på sin side advarer mot at lovverket skal pålegge aktørene automatisering eller en spesifikk teknologi.

– Vi mener loven speiler godt hvor langt utviklingen har kommet på dette feltet, og at det viktige er at loven også legger til rette for ytterligere utvikling. Vi mener at verken denne eller andre lover skal pålegge automatisering eller annen bruk av teknologi, men heller sette regulatoriske krav for måten dette skal skje på. I så måte er loven god nok, den setter arkivfaglige rammer og legger ikke hindringer for teknologiutvikling. Derimot er vi enig i at det bør satses mer på automatisering og innebygde prosesser fra Arkivverket i et samarbeid med andre etater, men det sånn sett et annet tema enn hva som er innholdet i en arkivlov, mener Kjetil Landrog.

Forventer at forskriften gir avklaringer

Flere aktører peker på forskriftsarbeidet, og hvordan disse blir utformet, er avgjørende for lovens gjennomslagskraft.

Mai-Brit Gundersen i Bærum kommune venter at det vil komme flere avklaringer når forskriften kommer på bordet. – Det er en del som er bra med den nye arkivloven, eksempelvis at den er overordnet og fleksibel. Jeg oppfatter at den sier «hva», men ikke «hvordan». Egentlig sitter jeg rolig i båten og avventer forskriften. Djevelen ligger i detaljene, er et gammelt uttrykk. Muligens vil mye falle på plass når Arkivverkets veiledninger også er klare? undrer Gundersen.

Norsk Journalistlag er tydelige på at de ønsker en plass i forskriftsprosessen, slik Venstre og MDG har etterlyst, og vil samarbeide med Foreningen INIO og flere for å få et sete.

– I forskriftsarbeidet ønsker vi å følge opp våre innspill om tekniske minstekrav for innebygd arkivering, åpne API-er, standardiserte metadata og åpenhet som standardinnstilling – i samsvar med anbefalingene fra Viderebruksutvalget, hvor jeg selv var medlem, sier Lindahl Nyrud. – Vi vil også fortsette å løfte frem eksempler der dårlig arkivering har hindret journalistikken, og synliggjøre samfunnskostnaden av å la være å modernisere.

Arkivforbundet lover å komme tilbake med seminarer og webinarer om den nye loven, og ikke minst bidra til høringsinnspill til selve forskriftsarbeidet.

– Når loven er satt ut i livet vil vi være opptatt av god kunnskapsdeling og hvordan medlemmene våre skal etterleve og ta loven i bruk. Våre medlemmer dekker et stort spekter, og det er jo de i praksis som vil stå for selve oppfølgingen. 

Spent på bestemmelsen om sanksjoner

Høyres Tage Pettersen er opptatt av at arkivsektoren må rustes opp for å kunne følge opp den nye loven.

– Det er et behov for kompetanseheving og teknologisk modernisering i arkivsektoren, samtidig må kommuner og fylker få nok ressurser, sier Pettersen.

Landrog i Arkivforbundet trekker frem at Nasjonalarkivet med den nye loven får flere virkemidler og blant annet får muligheten til å ta i bruk sanksjoner. – Vi har selvsagt forventninger til hvordan dette tilsynsapparatet nå etableres på nytt. En stor del av våre medlemmer utfører rådgivningstjenester i kommunene og slike tjenester vil fortsatt være viktige. Samtidig legger den nye loven bedre til rette for tydeligere arkivstyring i de organene som er omfattet, sier Landrog.

Arkivar Mai-Brit Gundersen kaster inn en aldri så liten brannfakkel om tilsynsarbeidet:

– Den nye loven inneholder bestemmelser som ved manglende etterlevelse og oppfølging kan innebære større tvangsmulkt, noe som få store økonomiske konsekvenser for en kommune. Uavhengig av det, mener jeg arkivtilsyn hos kommunesektoren bør bli mye grundigere, spesielt med tanke på tilsyn med rettighetsdokumentasjon. Hvilke ressurser Arkivverket har til disposisjon og velger å bruke på tilsynsvirksomhet, dette være seg fagkompetanse, metodikk og kapasitet, er sentrale faktorer for hvor mye som avdekkes under tilsyn. Muligens tilsynsmyndigheten bør ivaretas av et annet organ enn Arkivverket?

Denne saken ble oppdatert 20. juni 2025 kl 12.36. Opplysninger om tidspunkt for sanksjonering, iverksettelse av loven og tidspunkt for høring om ny arkivforskrift ble endret etter avholdt statsråd.