Nå er arkivforskriften kunngjort: Her er endringene 

Utkastet til ny arkivforskrift var på høring fra 5. september 2025, med frist 1. november 2025. Departementet varslet i høringen at forskriften skulle erstatte forskrift om offentlege arkiv (2017 nr. 2105) og deler av riksarkivarens forskrift (2017 nr. 2286), og at målet var ikrafttredelse samtidig med ny arkivlov 1. januar 2026.

Nå er arkivforskriften kunngjort. Dette er noen av høydepunktene: 

Definisjonsparagrafen er fjernet

Høringsutkastet hadde en egen paragraf med definisjoner (§ 1), der blant annet «analogt arkiv», «arkivpakke» og «felles system» var forklart. Denne listen er nå fjernet. I stedet brukes begrepene direkte i teksten, uten særskilt definisjon. § 1 er dermed omformet til å fastsette kriteriene for hva som skal forvaltes som arkiv.

Nye kriterier for hva som skal regnes som arkiv

Der høringsutkastet (§ 2) hadde fem punkter, er den endelige forskriften (§ 1) redusert til tre. Ordlyden er endret fra «naudsynt for å vise … forsvarleg og etterretteleg» til «relevant for å stadfeste korleis organet har handsama saker». Samtidig er punktene om dokumentasjonsplikter etter andre lover og om vesentlige hendelser og avgjørelser tatt ut. Endringen kan tolkes som en språklig forenkling, men innebærer også en tydeligere avgrensning av hva som faktisk omfattes av arkivplikten.

Fra negativ til positiv

I høringsutkastet §3 var tittelen "Oppbevaringstid for dokumentasjon som ikkje skal takast vare på for ettertida". I den endelige teksten har overskriften skiftet fortegn og lyder nå "Oppbevaringstider for dokumentasjon". Forskriftens §2 om hvilken dokumentasjon som skal tas vare på for ettertiden er uendret, foruten selve paragrafnummeret. 

Presisering i kravet til informasjonssystem

Høringsutkastets §6 om krav til informasjonssystem er nesten uendret i den endelige lovteksten, foruten en viktig presisjon. I bokstav f er det lagt til ordene "med enkle framgangsmåtar", slik at den nå lyder: (Eit organ som bruker system som er nemnde i første ledd, skal syte for at systema har funksjonar som) f. "gjer det mogleg for organ, med enkle framgangsmåtar, å finne fram til og hente ut dokumentasjon for eigne behov og for å gi innsyn etter offentleglova, forvaltningsloven eller anna lov"

Paragrafen om lagring utanfor Noreg er tatt ut

Den mye omtalte § 13 i høringsutkastet – «Vilkår for å lagre arkiv utanfor Noreg» – er fjernet i sin helhet. Forskriften gir dermed ingen særskilte regler for lagring i utlandet, utover det som følger av arkivlova og eventuelle påfølgende retningslinjer fra Nasjonalarkivet. Som følge av dette er paragrafnummereringen endret i den kunngjorte versjonen.

Det er ventet at punktet blir fremmet i et eget høringsutkast senere. 

Endringer i terminologi

Flere begreper er oppdatert. Det tidligere «felles system» er nå erstattet med «system for felles oppgåveløysing» (nåværende § 8). I §18 om destruksjon er "analoge arkiv" byttet ut med "analoge lagringsmedia". Foruten paragrafene som er gjennomgått her, er det også mindre språklige justeringer og presiseringer i den endelige forskriften. 

Fra påbud til unntak

Høringsnotatets §21 om påbud om bevaring av dokumentasjon på det analoge formatet, er i endelig forslag endret til §19 "Unntak frå moglegheita til å destruere analoge lagringsmedium etter konverteringa" og er i sin helhet rundere formulert. 

Viktig presisering om klageadgang

I kapittel 8, Handsaming av personopplysninger i arkiv, er det kommet en viktig avklaring når det gjelder muligheten til å klage på Nasjonalarkivets vedtak. Dette var et spørsmål som ble tatt opp av flere av høringsinstansene. I den nye §43 - Handsaming av søknader om kassasjon av enkeltopplysningar - er det lagt til et siste ledd:

«Den registrerte og det handsamingsansvarlege organet har rett til å klage på avgjerda frå Nasjonalarkivet om kassasjon av enkeltopplysningar. Departementet er klageorgan.»

Nye veiledere på vei

Nasjonalarkivet har varslet at det vil komme veiledningstekster og fortolkninger i løpet av våren 2026.

Les forskriften på lovdata.