Ut av boksen – arkiv og museer flytter tanker

Siden da har regjeringer kommet og gått, men likevel fulgt opp med ulike strategier, handlingsplaner og NOU-er: 

• mot rasisme og diskriminering – ny innsats (2024–2027)
• felles innsats mot ekstremisme (2024)
• mot hets og diskriminering av samer (2025–2030)
• mot muslimfiendtlighet (2025–2030) 
• mot antisemittisme (2025–2030)

Sentrale samfunnsaktører

I strategien mot hatefulle ytringer fra 2016 het det at sentrale samfunnsaktører skulle forplikte seg til å bekjempe hatefulle ytringer og intoleranse. Arkiver og museer er sentrale samfunnsaktører. Vi er del av en offentlig demokratisk infrastruktur for bevaring og formidling av kultur, historie og frie ytringer. Vi sørger for en helhetlig samfunnsdokumentasjon gjennom bevaring, vi trekker linjer og viser historisk kontekst, presenterer ulike perspektiver, er historiebevisste, åpner for historisk empati og gir unge folk mulighet til å oppøve ferdigheter knyttet til kildekritikk og kritisk tenkning. Museer er uformelle læringsarenaer for tusenvis av mennesker. Og, ikke minst, bruker vi vår frie faglige stilling i samfunnet til å ta standpunkt, fremme verdier.

I norske skolegårder i dag er to av de mest brukte skjellsordene «homo» og «jøde». Bare det er grunn nok til å lage formidlingsprosjekter. Vestfoldarkivet har valgt å pushe demokrati, menneskerettigheter og toleranse i ethvert formidlingsprosjekt rettet mot undervisningssektoren. Lære om og lære gjennom historien. Det mest nærliggende for oss er å bruke våre egne samlinger.

Arkivmagasin er dessverre overveldende fulle av intoleranse. Det betyr ikke at vi har egne fordomsfulle arkiv, men at fordommer alltid har vært til stede og derfor også blitt dokumentert. Bjørn Westlie har i sin doktoravhandling «NSB, krigsfangene og andre verdenskrig» referert til denne fordomsfulle tilstedeværelsen i magasinene som den «arkiverte uretten».

Reflektere sammen

«Du er FRI» er en fortellerforestilling om skeiv historie, produsert av forteller Charlotte Øster i samarbeid med Vestfoldarkivet, FRI Vestfold, Skeivt arkiv, Rosa kompetanse og Vestfold fylkeskommune. Det er stas å liste opp den lange rekka av sentrale samfunnsinstitusjoner som står samlet om å fronte kjønns- og seksualitetsmangfold. I forestillingen er det tatt utgangspunkt i virkelige mennesker som har brutt eller bryter med normer for kjønn og seksualitet, de er funnet i arkiv eller har gitt oss fortellingene sine fra vår egen samtid.

Forestillingen følges opp med diskusjonsøvelser knyttet til aksept for ulike kjønnsuttrykk; elever blir utfordret på språkbruk, kunnskap og holdninger. Det koker i klasserommene. Det er mange som er frie og åpne. Og det er mange som har vondt i holdningene sine. Vi tar disse heftige samtalene i plenum, fordi vi må tenke høyt og reflektere sammen. Under samtaler, der mange mennesker er samlet ansikt til ansikt, oppstår det noe annet enn når vi sitter alene og legger igjen digitale spor i diskusjonstrådene. Tankene våre møter umiddelbare reaksjoner, vi blir dratt med inn i refleksjoner. Vi får korreksjon, og vi korrigerer oss selv. Der og da. Av og til opplever vi at tanker flytter seg. Men det er altså et hardt klima der ute på dette området.

Det andre formidlingsopplegget vårt, «Det angår også deg», tar utgangspunkt i Holocaust i våre nærområder. Da vi begynte å produsere dette i 2014, brukte vi tid på å snakke med folk. Det lærer man mye av. Noen ungdommer definerte Holocaust som «de Auschwitzgreiene». De færreste reflekterte over at Holocaust også skjedde lokalt. At seks millioner jøder kom fra et sted. Derfor har prosjektet fått et lokalt perspektiv. Formidlingen foregår ikke i avdelingene våre, men på åstedene for overgrepene. «Det angår også deg» handler om enkeltpersoner. Det var ett menneske som ble drept. Og så ett til. Men det handler også om demokratiets skjørhet, om trekk som ligger til grunn for utenforskap, fordommer, polarisering, dehumanisering, forfølgelser – og om folkemord.

Historiebevissthet mot ekstremisme

Forfølgelser og folkemord skjer ikke over natten. Det bygger seg opp og rettferdiggjøres på forhånd. Tiden før fylles av hatfylte ord og handlinger. Det ryddes en vei – og den veien kan være gjenkjennelig dersom man er historiebevisst. Vi ønsker å bidra til historiebevissthet, slik at unge folk blir i stand til å peke på trekk og tendenser i vår egen tid som rokker ved menneskeverdet. At de vil spisse ørene og tenke «vent nå litt» når de hører setninger som: «They aren`t people. They are animals.» Når president Trump sier dette om ulovlige immigranter, fremmes en hatretorikk med en lang menneskefiendtlig historie. Vi ønsker at alle skal lære seg å kjenne igjen hva som kommer «heilende» mot dem også i vår tid.

Jeg skrev det i innledningen og skriver det igjen: Sentrale samfunnsinstitusjoner skal forplikte seg til å bekjempe hatfylte ytringer og intoleranse. Hva kan vi gjøre, tenker dere kanskje? Ikke sitt stille og tenk for lenge. Det har vi ikke tid til nå.