Er statistikk egentlig viktig?

Arkivstatistikken er Nasjonalarkivets årlige innsamling av statistikk for arkivinstitusjoner og arkiv i museum og bibliotek. Den er en del av Norges offentlige statistikk og inngår i Statistisk sentralbyrås årlige Kulturstatistikk. Ifølge Nasjonalarkivet skal statistikken «gi et representativt bilde av ressurser og aktiviteter i bevaringsinstitusjonene». Opplysningene i den «kan brukes til å definere behov for arkivsektoren».

Problematisk forenkling

Fra 2025 er datainnsamlingen til statistikken forenklet. Endring er ofte nødvendig, men noe kan gå tapt i prosessen. I tillegg til ordinære arkiv har Arkivstatistikken i alle år også omfattet audiovisuelle arkiver og fotoarkiv. Nå er audiovisuelle arkiver utelatt.

På et overordnet plan svekkes dermed kunnskapsgrunnlaget for utformingen av en nasjonal arkivpolitikk.

Digitalisering uten kvalitetssikring

Nasjonalbibliotekets Senter for kulturarvdigitalisering har siden 2020 digitalisert arkivenes, bibliotekenes og museenes audiovisuelle arkivsamlinger. Denne digitaliseringen av audiovisuelle samlinger er et sentralt samfunnsoppdrag og en oppgave som krever betydelige offentlige ressurser.

Uten statistikk blir effekten av digitaliseringsarbeidet vanskelig å måle. Vi har mistet et verktøy for kvalitetssikring og resultatmåling, og kan ikke lenger se utviklingen over tid. Det har betydning for prioritering av tilskudd og satsinger, og ikke minst for å evaluere nasjonal måloppnåelse.

Fare for underrapportert arkivsektor

Samtidig kan bevaringsinstitusjoner med store audiovisuelle samlinger framstå som små eller irrelevante, selv om institusjonene forvalter omfattende og nasjonalt viktige arkiver. Dermed oppstår det en systematisk underrapportering av arkivsektoren.

Når audiovisuelle samlinger utelates, blir faktagrunnlaget strukturelt skjevt.

Et eksempel på dette er Norsk senter for folkemusikk og folkedans. I den nye statistikken utviskes sentrets samlinger, som i all hovedsak er audiovisuelle.

Resultatet er at slike arkivbevaringsinstitusjoner får redusert synlighet, svakere legitimitet i budsjettsammenheng og lavere prioritet i framtidige satsinger.

Svekket styringsgrunnlag

Arkivstatistikken gir ikke lenger noe «representativt bilde» av arkivinstitusjonenes samlinger og aktiviteter. Styringsgrunnlaget svekkes. Samtidig blir det vanskeligere å dokumentere behov.

Vi risikerer ikke bare underrapportering og uriktige analyser, men også feil prioriteringer i nasjonal kulturforvaltning.

Sånn kan vi ikke ha det.