Tilgang er den største utfordringen for arkivene fremover

Josée Kirps

Direktør for Nasjonalarkivet i Luxembourg siden 2005

President i International Council on Archives (ICA) siden 2022

Første kvinne som er valgt til president i organisasjonens historie

Oppvokst i Luxembourg, et flerkulturelt land med sterke europeiske samarbeidstradisjoner

Da Josée Kirps ble valgt til president i International Council on Archives (ICA) i 2022, ble hun organisasjonens første kvinnelige president.

– Jeg er svært stolt over å være den første kvinnen som bekler denne rollen, sier hun.

Egentlig skulle hun gått av i år, etter én presidentperiode på fire år. Men ICA ba henne bli sittende litt lenger.

– Jeg takket nei til en ny periode, for nå skal jeg bli pensjonist. Men da de spurte om jeg kunne fortsette frem til neste ICA-konferanse i Malaysia i 2027, sa jeg ja.

Ved siden av presidentvervet er hun direktør for Nasjonalarkivet i Luxembourg – en stilling hun har hatt i over tjue år.

Arkivmiljøet som en familie

Motivasjonen for å stille til valg som ICA-president springer ut av både yrket og bakgrunnen hennes.

Luxembourg er et lite land med rundt 650 000 innbyggere, og halvparten av befolkningen har røtter utenfor landet.

– Vi er en smeltedigel av ulike kulturer. Jeg har vokst opp i en tradisjon med europeisk og internasjonalt samarbeid. Den internasjonale atmosfæren ligger meg nært hjertet.

Det preger også hvordan hun ser på arkivsektoren.

– For meg er arkivmiljøet som en familie. Det finnes en sterk solidaritet mellom arkivarer over hele verden.

ICA er ikke bare et nettverk for arkivarer. Organisasjonen utvikler også faglige standarder som brukes av arkivinstitusjoner over hele verden.

Den første standarden ICA utviklet, kom i 1994 og handlet om arkivbeskrivelse. Den nyeste er Records in Contexts (RiC), publisert for to år siden.

– Det ligger et enormt arbeid bak dette i ICA, gjennom arbeids- og ekspertgrupper. Men det er bare én av mange aktiviteter vi driver med, sier Kirps.

Den vanskelige balansen

– I arkivene ligger dokumentasjonen som gjør ansvarliggjøring mulig, sier Kirps. – De gir journalister, forskere, sivilsamfunn og borgere mulighet til å kontrollere handlinger, utfordre maktmisbruk og delta i den offentlige debatten.

– Som arkivarer pleier vi å si at vi er sannhetens aktive voktere.

Av og til glir arkivfaglige spørsmål over i politikk. Det skjedde blant annet da organisasjonen tidligere i år publiserte en erklæring til støtte for palestinske arkivarer og arkivinstitusjoner i Gaza etter Israels disproporsjonale militære respons på terrorangrepet 7. oktober og gjentatte angrep på palestinsk dokument- og kulturarv.

– Det er ikke slik at ICA bare bestemmer seg for å komme med en uttalelse, forklarer Kirps.

Forslaget kom fra medlemsorganisasjoner i spansktalende land under ICAs generalforsamling i Barcelona i 2025. Samtidig la ICAs seksjon for arkiv og menneskerettigheter frem et alternativ.

– Under et ekstraordinært møte i eksekutivstyret stemte vi derfor over to ulike forslag til erklæring.

Til slutt ble den mer modererte teksten vedtatt.

Prosessen illustrerte hvor krevende slike spørsmål kan være for en global fagorganisasjon.

– Vi er en profesjonell organisasjon, og vi forsøker å unngå å gripe direkte inn i politiske situasjoner, sier Kirps. – Hvis man kommer med uttalelser mot ett land og deretter mot et annet, kan det undergrave samarbeidet. Vi trenger en arena hvor ulike perspektiver kan diskuteres i fellesskap. Derfor må vi hele tiden finne en balanse mellom våre faglige verdier og den politiske virkeligheten.

Etter debatten om Palestina-erklæringen har ICA satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide tydeligere retningslinjer for når organisasjonen bør komme med offentlige uttalelser i pågående konflikter.

Tilgang er den største utfordringen

Da Kirps tiltrådte som nasjonalarkivar i Luxembourg for mer enn tjue år siden, trodde hun digital bevaring ville være en av de store utfordringene i løpet av karrieren.

– Jeg tenkte at når jeg en dag gikk av med pensjon, ville vi ha løst disse problemene, sier hun med en liten latter. – Nå, tjue år senere, ser jeg at utfordringen faktisk har blitt enda større.

Automatiserte systemer, kunstig intelligens og maskinlæring gir nye muligheter, men også nye utfordringer.

– Teknologien kan hjelpe oss med å klassifisere og finne frem i store samlinger. Men den kan også øke forskjellene mellom land som har ressurser til å bruke slike systemer, og regioner som ikke har det.

Forskjellene handler ikke bare om teknologi, men også om ressurser og kompetanse.

– ICA forsøker å bidra gjennom opplæringsprogrammer og økonomisk støtte, med de begrensede midlene vi har.

Hun trekker frem organisasjonens utviklingsfond, International Fund for Development of Archives (FIDA), som støtter prosjekter for bevaring, opplæring og modernisering – særlig i land med få ressurser.

Hvis hun skal peke på én overordnet utfordring for arkivsektoren globalt, er svaret tydelig;

– Det handler om tilgang. Så dere kan trygt beholde navnet på tidsskriftet, Aksess. Det kommer til å være relevant lenge, sier hun.

Å forklare arkivene

– Hvis du skulle forklare en politisk leder hvorfor arkiver er avgjørende for et samfunn – hva ville du sagt?

– Vi trenger politikerne, beslutningstakerne, fordi det er de som bestemmer hvor mye finansiering arkivene får, poengterer hun.

Derfor må arkivsektoren lære å snakke et språk beslutningstakere forstår.

– Vi må tilpasse språket vårt til politikerne. Vi må vise dem hvorfor arkiver bør finansieres, hvorfor de bør ha gode arkivarer, hvorfor det trengs egnede arkivbygninger og gode arkivlover. Man må ta utgangspunkt i deres måte å tenke på. Det kan være krevende for arkivarer.

Hun mener arkivarer ikke lenger kan arbeide i det stille.

– Vi sitter ikke lenger skjult i et gammelt bygg. Vi er mer synlige nå og bidrar til å sikre pålitelig kunnskap. Vi må tenke over hvordan vi kan involvere politikere og andre beslutningstakere, for eksempel ved å invitere dem til rundebordskonferanser, oppfordrer hun.

På trykk

Kan også leses på trykk i Aksess nr. 1 og 2 2026.