Landets første regionale historiesenter åpnet

Da Anno Domkirkeodden åpnet i går, 28. mai, markerte det også enden på en ett år lang flytteprosess. I løpet av juni kommer de siste av i alt 9000 hyllemeter offentlig arkiv og 800 hyllemeter privatarkiv fra Nasjonalarkivet Hamar (tidligere Statsarkivet) på plass i det underjordiske arkivmagasinet. Arkivene strekker seg fra ca 1600 og fram til i dag.

Flyttingen startet for allerede ett år siden, og til sammen har ansatte både i Hamar, men også fra andre deler av landet, utstyrt arkivmaterialet med 40.000 etiketter med QR-koder. Nasjonalarkivet brukte også anledningen til å digitalisere og publisere den komplette innholdsoversikten i Arkivportalen.

– Jeg vil virkelig skryte av Nasjonalarkivet på Hamar for den fantastiske jobben de har gjort for å tilrettelegge flyttingen hit. Nesten én mil med arkiv-hyllemeter er på plass i arkivmagasinene! Og husk: Hos oss kan ikke en boks stå feil! Det har vært en skikkelig sjau, og våre ansatte her har gjort en kjempeinnsats alle sammen, roser nasjonalarkivar Inga Bolstad.

Det nye bygget inneholder utstillingsrom, restaurant, verksteder, kontorer, auditorium og – ikke minst – store arkivmagasin under jorda. Til sammen er magasinene på 1000 kvadratmeter, og kan romme 13.000 hyllemeter arkiv. Det betyr 3200 hyllemeter rom for vekst.

Prosjektet har kostet totalt 343 millioner kroner, der 235 millioner er finansiering fra staten og resten av finansieringen er fra Hamar kommune, omkringliggende kommuner og fylket. Kommunene har også bidratt med investeringsmidler. 

Arkiv og museum hører sammen

Samarbeidet mellom Nasjonalarkivet Hamar og Anno museum er et direkte svar på Stortingsmelding 23 (2020 – 2021) «Musea i samfunnet: Tillit, ting og tid».

I stortingsmeldingen pekes det på at aktører som museum og arkiv har mye å vinne på å slå seg sammen, så lenge de kan dra nytte av hverandres virksomhet. 

I flere år hadde Nasjonalarkivet Hamar jaktet på nye lokaler. Det hadde vokst seg ut av de gamle lokalene i Lille Strandgate, og det var en konstant bekymring for flom etter at det tidligere har kommet vann inn fra Mjøsa. Samtidig jobbet Anno museum for å få nye formidlingslokaler på Domkirkeodden.

– I Nasjonalarkivet er vi veldig opptatt av å utforske muligheter og hele tiden bevege oss framover - og slik sett kunne vi ikke ønske oss en bedre samarbeidspartner enn Anno! Her opplever jeg at vi fra start har hatt samme holdning: «Nå har vi en unik sjanse til å skape noe nytt. Hva kan vi få til – sammen?», sier Bolstad. 

– Vi hører jo intuitivt sammen. Begge forvalter dokumentasjon av fortida, og formidler og deler historie og kunnskap, sier Per Øyvind Riise, avdelingsdirektør for det nye senteret, og fortsetter:

– Her kan du lett se for deg hvordan arkivene kan tas i bruk, for eksempel for å berike utstillinger og fortelle historier.

Styreleder i Arkivforbundet Ole Martin Rønning og generalsekretær i Arkivforbundet Kjetil Landrog deltok på åpningen. 

– Det var en flott åpning og det viser hva en får til når en samarbeider på tvers og får til et felles løft. Det kan hende en kan få til noe tilsvarende andre steder, eventuelt i annen samarbeidskonstellasjon, sier Landrog. Han har tro på at arkivene vil bli mer brukt og at flere enn før vil besøke Nasjonalarkivet Hamar i det nye praktbygget. 

Fast utstilling om arkivenes rolle

Nasjonalarkivet understreker at de skal fortsette å levere de arkivfaglige tjenestene de har ansvar for til befolkningen i Innlandet.

– Nasjonalarkivet skal fortsatt sikre og ivareta dokumentasjon, vi behandler søknader om innsyn i klausulert materiale, vi skal fortsette å få digitalisert arkiv slik at det blir enkelt å få tilgang – og vi skal fortsette å ta imot brukere på lesesal, understreker Bolstad.

Anno og Nasjonalarkivet deler på driftskostnadene for bygget, og begge parter har medarbeidere som jobber med senterets tjenestetilbud som ett samlet team.

Til åpningen har førstearkivar Cæcilie Stang laget en fast utstilling om arkivers samfunnsrolle. Utstillingen er på plass ved inngangen til magasinet.

– Vi vil vise at arkivene er nødvendige for å forstå samfunn, kultur og beslutningsgrunnlag for avgjørelser som er tatt av både offentlige myndigheter og private. Arkiv er levende og i bruk. De angår livene våre og rettsikkerheten vår. Eiendomsdokumentasjon, som vi forvalter, er mye etterspurt særlig i en region som Innlandet hvor primærnæringene står sterkt, sier Stang.

I utstillingen vises derfor hvordan eiendomsdokumenter forteller historien til gården Storhove i Lillehammer fra middelalder fram til i dag. Den viser også hvor viktig autentiske dokumenter er i beskrivelsen av skjebnen til den jødiske familien Jaffe fra Gjøvik som ble sendt i døden i Auschwitz i 1942. 

– I tiden vi lever i nå, tror jeg vi alle ser verdien å sikre, bevare og sørge for tilgang til viktig dokumentasjon. Uten arkiv, svekkes beredskapen, rettssikkerheten og demokratiet vårt, og ikke minst, tilliten til det, sier nasjonalarkivar Bolstad.

Skal evalueres

Det regionale historiesenteret er et pilotprosjekt og skal evalueres etter hvert. Målet er at Domkirkeodden skal gi innsikt i styrker og svakheter ved en slik modell. På sikt kan det komme flere lignende samarbeid andre steder.

– Vi skal ta med oss erfaringene vi har gjort og kommer til å gjøre her for å videreutvikle arkivsektoren i årene som kommer, sier Bolstad.

– Det er nok også et behov for Nasjonalarkivet å vri sin satsing på nasjonale fellesløsninger, veiledning, tilsyn og koordinering. Da vil det være viktig å sikre god tilgang til sine arkiver regionalt i egnede bygg, der en både frigjør ressurser på bygg og får til et tettere samarbeid med andre. Kanskje kan en få til noe med kommunearkivinstitusjoner eller andre regionale museer også fremover, avslutter Kjetil Landrog.