Hvem skal fore vaktbikkjene?

Det var rene ord for pengene fra Magne Lerø, sjefredaktør i Dagens perspektiv under Arendalsuka tirsdag 12. august. Under tittelen «Vi trenger vaktbikkjer også innen arkiv, bibliotek og museum» inviterte Arkivforbundet og Aust-Agder museum og arkiv til panelsamtale om ABM-feltets egne tidsskrifter.

I panelet deltok redaktørene for Bok & bibliotek, Aksess og Museum, Arkivforbundets Kjetil Landrog og altså Magne Lerø.

Samme oppdrag – ulike rammer

Tidsskriftene drives under høyst ulike forutsetninger. Den yngste i trioen, Aksess – tidsskrift for arkiv og dokumentasjonsforvaltning, styres av redaktør Heidi Meen i 50 prosent stilling, frikjøpt fra Vestfoldarkivet. Hun har redusert sin stilling fra 70 til 50 prosent for å ha mer midler til journalistikk. Selv om magasinets forløper Arkheion ble startet i 1997, er Aksess det første uavhengige bladet og sylfersk med sine tre år på baken. Aksess får ingen statsstøtte, men har fått midler over Kulturrådets støtteordning for tidsskrift og kritikk. For 2025 var støtten 305.000 kroner. Frem til i år har utgiver ABM-media brukt egenkapital og gitt betydelig driftsstøtte i prosjektperioden på to år. Nå er prosjektperioden over og utgiveren har gitt beskjed om at Aksess må stå på egne bein eller sette kroken på døra.

Ellen Lange har siden 2021 vært redaktør i 100 prosent stilling i Tidsskriftet Museum. Bladet har røtter tilbake til 1951 og får over dobbelt så mye som Aksess gjennom ordningen for Tidsskrift og kritikk. For 2025 er støtten 630.000 kroner.

Arne Olav Hageberg tok over redaktørjobben i Bok & bibliotek i 100 prosent stilling i 2022. Tidsskriftet er den eldste i trioen, og startet allerede i 1934. Bok og bibliotek ligger inne i statsbudsjettet, og ble tildelt 1,9 millioner kroner i 2025.

I tillegg mottar de tre ulik grad av driftsstøtte fra faglige foreninger på sine felt, som Museumsforbundet, kommunale arkivinstitusjoner og Norsk bibliotekforening.

De tre tidsskriftene er vaktbikkjer for Arkivverket, Nasjonalbiblioteket, Nasjonalmuseet, for lokale museer og regionale museer, for skolebibliotek, kommunale arkivinstitusjoner, folkebibliotek, samisk arkiv, folkemuseer, forskningsbibliotek og spesialsamlinger – for å nevne noe. Den offentlige pengestrømmen via statsbudsjettet til de tre tidsskriftenes fagområder beløper seg til over 4,2 milliarder kroner for 2025.

Et uoversiktlig felt

Magne Lerø levner altså lite håp om at tidsskriftene i ABM-sektoren kan regne med politisk vilje til å øke støtten.

- Politikerne prioriterer bevilgninger til pressen og nisjemedier (for eksempel Klassekampen og Vårt Land, red anm). Tidsskrift er et så bredt felt. Mye av støtten gis nærmest som en tradisjon. En kan jo spørre seg hvorfor Vinduet, som eies av børsnoterte Gyldendal, får 770.000 kroner i støtte fra ordningen for tidsskrift og kritikk, mens Aksess får litt over 300.000 kroner, poengterte Lerø fra scenen.

Tekstalmenningen, som distribuerer en rekke norske tidsskrifter, har 82 magasiner i sin portefølje. Emnene spenner fra arkitektur, dans, filosofi, musikk, fotball og et eget tidsskrift om Larvik. Norsk tidsskriftforening har rundt 100 medlemmer.

- Det er absurd at for eksempel Klassekampen får 50 millioner kroner i pressestøtte, mens alle tidsskriftene til sammen får 30 millioner kroner i støtte, supplerte Hageberg.

Kan tidsskriftene være kritiske?

Ordstyrer Monika Håland, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv og styremedlem i Arkivforbundet, stilte spørsmålet om tidsskriftene virkelig kunne være kritiske, ikke minst med tanke på den lojalitet og de relasjoner man har i sitt eget fagfelt.

- Hvis du er redd for kritikk, kan du ikke være redaktør. Da får du finne deg noe annet å gjøre, repliserte Hageberg.

- Det ligger i vår ambisjon at vi skal være kritiske, supplerte Meen. En artikkel som satte et kritisk søkelys på Digitalarkivet, storsatsingen til Arkivverket, ble tatt godt imot av det statlige organet. Tilbakemeldingen var at de hadde lært mye ved å lese artikkelen. – Så lenge det er konstruktivt skrevet og man passer på å gi tilsvar, blir det ikke nødvendigvis oppfattet så negativt, sa Meen.

Lange trakk frem jobben Museum gjør for å løfte frem en faglig diskusjon blant annet med sine anmeldelser av museumsutstillinger.

- Det er ingen andre som tar oppgaven med å gjøre en faglig vurdering av utstillingene. Men selvsagt kan det føles tungt om man skulle slakte en utstilling som et lite lokalmuseum har jobbet beinhardt med i to år. Ikke at det har skjedd ennå, tilføyde hun.

Før sommeren valgte hun å gå til Klassekampen og fortelle at Museum ikke fikk et intervju med direktøren for Nasjonalmuseet. Tidsskriftet har nå fått intervjuet, og det vil snart bli publisert. 

Vi må heie på det vi har

- Vi kan si at 30 millioner kroner til alle tidsskriftene samlet er altfor lite, men det er samtidig mer enn ingenting, understrekt Lange. – At vi lever i et land med en kulturpolitikk som holder liv i smale tidsskrifter som ikke har sjans i havet til å overleve kommersielt, må vi vite å verdsette. Jeg er skikkelig stolt av å leve i et land som har råd til å holde seg med den type tidsskrifter som er en fiasko kommersielt, men ekstremt nyttige.

Denne saken er også publisert i Bok & bibliotek og Museum.