AKSESS' FREMTID

GÅR FREMTIDEN I MØTE: Redaktør Heidi Meen og Arkivforbundets generalsekretær Kjetil Landrog.

Arkivforbundet overtar som utgiver for Aksess

Etter måneder med usikkerhet er Aksess sikret videre drift. Arkivforbundet trer inn som ny utgiver og sørger for at tidsskriftet kan fortsette som et uavhengig, redaktørstyrt medium for arkivfeltet.

Publisert Sist oppdatert

Avtalen gjelder i utgangspunktet for to år. Arkivforbundet overtar utgiveransvaret for både papir- og nettutgaven fra ABM-media, uten å gå inn med egne midler. Videre drift finansieres med bidrag fra kommunearkivinstitusjonene (KAI), som har støttet Aksess siden oppstarten i 2022, produksjonsstøtte fra Kulturrådets tilskuddsordning Tidsskrift og kritikk.

Det er en lettet og glad redaktør som nå kan riste av seg flere måneder med usikkerhet for tidsskriftets fremtid.

–Hadde ikke Arkivforbundet overtatt utgiveransvaret ville det vært kroken på døra for Aksess, bekrefter redaktør Heidi Meen.

STYRELEDER i ABM-media, Svein Skarheim

Fremtiden til Aksess har hengt i en tynn tråd etter at ABM-media sa fra seg utgiveransvaret innen utløpet av 2025. Styreleder i ABM-media, Svein Skarheim, er strålende fornøyd med løsningen: – Det er den absolutt beste utgiveren som kunne overta. Arkivforbundet viser satsingsvilje, de har ambisjoner for tidsskriftet og ikke minst er de sitt ansvar bevisst. De forstår veldig godt at Aksess ikke er et medlemsblad, men en redaktørstyrt utgivelse. Det er det vår fagoffentlighet trenger, sier Skarheim.

Fortsetter som uavhengig tidsskrift

Den redaksjonelle linjen ligger fast: –Aksess vil fortsatt være et uavhengig, redaktørstyrt tidsskrift. Det er forankret i styret til Arkivforbundet at Aksess skal følge Redaktørplakaten, sier Meen.

Meen vil rapportere om økonomiske og administrative forhold til en styringsgruppe bestående av Arkivforbundets styreleder Ole Martin Rønning og styremedlemmene Ketil Jensen og Sigrun Espe.

Dette er medlemmene av redaksjonsrådet

I 2026 består redaksjonsrådet av:

  • Helene Synnøve Mo, presse- og kommunikasjonsrådgiver i Arkivverket 
  • Jeanette Høie, frilansjournalist 
  • Knut Kjosås, fagleder i IKA Hordaland
  • Mai-Brit Gundersen, rådgiver Bærum kommune 
  • Magnus Klausmark , rådgiver IKA Kongsberg 
  • Tarjei Leer-Salvesen, journalist

Aksess er medlem av Fagpressen og arbeider etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Heidi Meen blir også medlem av Norsk Redaktørforening. Som før vil diskusjoner om journalistikken skje i redaksjonsrådet, mens Arkivforbundet har ansvar for formål, økonomiske rammer og antall utgivelser. Arkivforbundets generalsekretær Kjetil Landrog går ut av redaksjonsrådet som følge av avtalen.

–Vi skal fortsatt balansere kilder og ha et bredt spekter av saker og tematikk. Når det er nødvendig skal vi våge å stille – og slippe til – kritiske spørsmål, også til Arkivforbundet, på linje med alle andre aktører. Det må både jeg og feltet tåle, sier Meen. Hun oppfordrer leserne til å komme med ris og ros om sakene som blir tatt opp og måten de blir tatt opp på. – Håpet er at sakene kan skape diskusjon på tvers av både holdninger og interesser, sier hun.

Generalsekretær Kjetil Landrog er helt på linje med redaktøren. –Om det skrives saker som er kontroversielle, må vi tåle det. Det gjelder også KAI-ene og Arkivverket, sier han.

Han er klar på at verken han som generalsekretær eller Arkivforbundets styre skal legge seg bort i hvilke saker som skrives, hvordan de er laget eller hvilke annonsører som får plass i tidsskriftet. –Og det er også viktig å understreke at Aksess ikke er og ikke skal være et medlemsblad. Til forskjell fra et medlemsblad bruker Aksess uavhengige journalister til å dekke fagfeltet, understreker Landrog.

De tre første årene var Meen frikjøpt 70 prosent fra Vestfoldarkivet for å være redaktør og prosjektleder, mens hun i 2025 har gått ned til 50 prosent stilling for å frigjøre mer midler til journalistikk. –Et uavhengig tidsskrift må ha rom for å knytte til seg journalister som kan jobbe profesjonelt med arkivsektoren, understreker hun.

Arkivforbundets ambisjon er at Aksess skal avdekke, dekke og dele kunnskap med hele arkiv- og dokumentasjonsforvaltningsfeltet, alt fra fellestjenester til satsingen, eller mangelen på satsing, på arkiv i alle forvaltningsnivåer. – I 2026 styrker vi tidsskriftet med to doble utgaver. Det håper vi leserne setter pris på, forteller Landrog.

Slutt for ABM-media

ABM-media har vært et ikke-kommersielt aksjeselskap med formål om å utgi frie og uavhengige fagblader for arkiv-, bibliotek og museumsfeltene. Aksjene i ABM-media er eid av OsloMet, Norges museumsforbund og Arkivforbundet. Selskapet har vært utgiver for Aksess, Bok- og bibliotek og Museum. Selskapet har ikke lenger en bærekraftig økonomi, og legges ned.

På bildet sitter Arne Olav Hageberg, Heidi Meen og Ellen Lange ved siden av hverandre på en benk inne i et rom.
VAKTBIKKJENE: Arne Olav Hageberg, Heidi Meen og Ellen Lange er redaktør for hvert sitt tidsskrift i ABM-sektoren. Nå vil trolig alle tre få nye utgivere.

–ABM-media har vært en helt riktig satsing på utgivelse av tidsskrifter og bøker innenfor hele vårt fagfelt, altså arkiv, bibliotek og museum. En sentral del av satsingen var bokutgivelser og at lokaliseringen var lagt til fagmiljøet ved OsloMet. Da dette samarbeidet opphørte, ble det en naturlig konsekvens at langsiktig drift som et eget selskap ikke var mulig, forklarer Svein Skarheim.

Skarheim bekrefter at ABM-media på sikt vil avvikles. Men først skal selskapet skaffe gode utgivere til de to andre tidsskriftene i familien. –Det meste tyder på at det er Bibliotekforeningen og Museumsforbundet som overtar hvert sitt tidsskrift. Når det er på plass, men ikke før, vil ABM-media avvikles, sier han.

Skarheim er stolt og imponert over det Aksess har oppnådd på kort tid.

–Innholdet i tidsskriftet er bedre enn noen gang. Det redaksjonelle arbeidet har vært målbevisst og meget klokt. Aksess har på en imponerende måte plassert seg som en uavhengig og interessant fagoffentlighet. Det er rett og slett et fantastisk godt tidsskrift om arkiv – både for sektoren og for en bredere allmenhet, roser Skarheim.

Også Meen er takknemlig for tiden med ABM-media som utgiver.

–Uten dem ville nok Aksess aldri sett dagens lys, sier hun. Hun har satt stor pris på det felles møtepunktet og dialogen med redaktørene i de to andre tidsskriftene i familien. – Det har vært veldig fint å ha en utgiver som har hatt et blikk på både arkiv, bibliotek og museum, og ikke minst har det vært fruktbart og hyggelig å ha jevnlig kontakt med de to andre redaktørene. Det å være redaktør i så små tidsskrifter som våre, er ofte en ensom affære. Vi har ikke store redaksjoner å spille på i det daglige, og må gjøre de fleste oppgaver fra a-å. Det å høre hvordan andre jobber og å ha noen å diskutere ulike valg med, er gull verdt, roser Meen.

–Stå på barrikadene for tidsskriftene

Lenge både håpet og trodde ABM-media at det ville komme på plass en trygg, forutsigbar og langsiktig finansiering av Aksess. – Det klarte vi ikke, sier Skarheim.

–Økonomien i et tidsskrift er sammensatt. Det handler om å jobbe knallhardt for å øke antall betalende abonnenter, skaffe økonomisk bidrag fra sektoren og få på plass offentlig støtte. Aksess lyktes med å trekke til seg flere lesere og abonnenter og sektoren har bidratt på en fortjenstfull måte. Men vi nådde ikke frem til å bli en permanent del av statsbudsjettet, selv om det vær nære. ABM-media brukte egenkapital for å sørge for videre drift av tidsskriftet. Det har vært verd hvert øre! Men det var ikke økonomisk mulig å videreføre.

For utgiveren ble det siste spiker i kista at Aksess nok en gang havnet utenfor statsbudsjettet, etter å ha vært inne i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett før forhandlingene med regjeringen høsten 2024.

Skarheim mener at rammebetingelsene for fagoffentligheten i stor grad er for svake. – Kulturdirektoratets tilskuddsordning er et veldig bra tiltak. Ambisjonen om å ville styrke og utvide den offentlige ytrings- og refleksjonskulturen gjennom tidsskriftene er viktigere enn noensinne. Så må vi alle stå på barrikadene slik at ordninger som denne og andre finansieringsformer får flere midler å fordele, avslutter Skarheim.

Powered by Labrador CMS