Innsikt i liv og engasjement

I sommer har jeg besøkt Oslo byarkiv for å velge ut og digitalisere unike sider og elementer fra hennes privatarkiv. Utvalget skal brukes til en ny digital utstilling om Reese rettet mot elever på ungdomsskoler og videregående skoler. Målet er å skape en plattform som presenterer Reese for et nytt publikum, for morgendagens borgere. Håpet er at fortellingen om hennes liv kan øke forståelsen av antirasismens historie i Norge og verden. Intensjonen er å illustrere hvordan mennesker kan engasjere seg og bidra til positiv endring i samfunnet.

Reese var en unik figur i norsk kulturhistorie og antirasisme. Hennes historie og privatarkiv viser et uutnyttet potensial og en rolle for ABM-institusjoner som sosiale aktører og bidragsytere til demokratisering og offentlig utdanning.

Privatarkivet har gitt meg et nytt innblikk i hennes sosiale liv og litterære, politiske og kunstneriske produksjon. Det er inspirerende å se hvor aktiv, strukturert, utrettelig, prinsippfast og dreven denne kvinnen var. Jeg forsøker å forestille meg hvor mye dedikasjon, engasjement og drivkraft hun må ha hatt for å leve som artist, aktivist og forfatter fra 1940-tallet og frem til sin død – både i USA og i Norge.

Reeses historie og privatarkiv trosser kategorisering. Hun var afroamerikaner, kvinne og innvandrer, aktivist, kunstner, forfatter og mye mer. I denne spalten vil jeg diskutere hvordan disse temaene er representert i hennes privatarkiv, og hvordan de berører bredere samfunnsspørsmål rundt likestilling, migrasjon, demokrati, kulturhistorie og bruk av arkiv i kulturarvsproduksjon.

Artist, forfatter og aktivist

Ruth Ann Reeses metode var å forelese, synge, undervise, skrive og protestere, og forholdsvis sett lyktes hun med å realisere seg selv som artist, forfatter og aktivist i en tid da forholdene i både USA, Norge og verden var vanskeligere for personer med minoritetsbakgrunn. Historien hennes faller utenfor fortellingen vi kjenner til om den moderne masseinnvandringen til Norge. Hun var en afroamerikaner bosatt i Norge allerede fra 1956. Dette er bemerkelsesverdig fra både et historisk og et arkivfaglig perspektiv.

Et privatarkiv gir tilgang til enkeltmenneskers opplevelser, livsverdener og nettverk. Et arkiv med perspektivet til mennesker av afrikansk avstamning er ikke vanlig. Ruth Reeses privatarkiv har vært en portal inn i en labyrint av svart, afrikansk diaspora og borgerrettighetshistorie i Norge.

Reeses privatarkiv dokumenterer hennes liv og karriere som kunstner, forfatter og aktivist. De første dokumentene i albumene hennes er et program og avisutklipp av anmeldelser og omtaler i forbindelse med hennes 1945-konsert i Wendell Phillips Auditorium.

Dette er det andre året jeg forsker på Reeses liv og arbeid. Arbeidet er del av Global Oslo Music, et prosjekt igangsatt av Malika Makouf Rasmussen for å hedre Ruth Reese. Forskningen er finansiert av NFFO, og formidlingsprosjektet er finansiert av Bufdir, Fritt Ord og Kulturdirektoratet. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å bidra til forebygging av hatefulle ytringer og diskriminering blant ungdom i dag og i samfunnet i fremtiden.

Folkeopplyseren Reese

Materialet i Reeses arkiv starter i Chicago på 1940-tallet. Gjennom sin selvhistorisering i tekster og intervjuer forteller hun at familiens opprinnelseshistorie begynte på kysten av Vest-Afrika. I et intervju for skoleavisen til Rana Gymnas i 1963 opplyste hun at bestemoren var slave. Det er forståelig at hun betraktet seg selv som en del av et bredere fellesskap av den afrikanske diasporaen.

Hennes tekster retter et blikk mot det afrikanske kontinentet, en unnvikende afrikansk historie og tilhørighet i verden. «Før jeg slo meg ned i Norge hadde jeg funnet ‘min plass’. I mitt arbeid fortalte jeg historien om mitt folk som ble lagt i lenker og ført til Amerika som slaver. […] Jeg fortalte denne historien i sang», skriver hun i selvbiografien Min vei (1985:190).

I møtet med både voksne og barn brukte hun en klar diskurs om rasismens opprinnelse og dens konsekvenser for afrodiasporiske befolkninger. Hun betraktet rasismen i USA, en tidligere britisk koloni, som produkt av kolonialisme og europeisk kolonisering. Dessuten forsto hun europeisk kolonialisme og kolonisering i Amerika, Afrika og Karibia som et uttrykk for rasisme. Afroamerikanere og afrikanere var plaget av det samme globale fenomenet, historisk urettferdighet.

For Reese var svarte og afrikanske mobiliseringer for frigjøring, likeverd og menneskerettigheter én og samme sak, de var sammenfallende. I albumene er saker som antiapartheid, frihet for Namibia og fremheving av afrikanske kulturuttrykk godt representert. Både som minoritetsbefolkning i USA og som majoritetsbefolkning på kontinentet ble mennesker av afrikansk avstamning utsatt for bredere strukturer opprettholdt av hvitt overherredømme og makt.

I avistekster, essaysamling og foredrag kommenterte Reese hvordan historisk urett preget maktforhold mellom Afrika og Europa og afroamerikaneres situasjon i USA. Et tydelig eksempel er teksten «Vår hud er sort» fra 1959. En forståelse av svart og afrikansk frigjøring, sosiale bevegelser for likeverd/menneskerettigheter og europeisk utnytting av Afrika og afrikanere er viktig for å forstå dagens samfunnsspørsmål rundt sosial rettferdighet, rasisme og antirasisme. Dessuten er disse avgjørende for å forstå hvitt overherredømme og makt som aspekter ved europeisk fortid og nåtid.

I dag lever mange i minoritetssituasjoner i Nord-Amerika og Europa. Gjennom linsen til svarte og afrikanske arkiv og kulturarv er det mulig å nærme seg en mer nyansert forståelse av menneskeheten og den etiske underbyggingen av arbeidet for historisk rettferdighet og likeverd.

Bevaring, forskning og formidling av svart og afrikansk historie skaper anledninger til å få nye innsikter. Det er en økende interesse, relevans og resonans rundt prosjekter som utforsker fra et etnisk perspektiv afronorsk, afronordisk, afroeuropeisk og afrodiasporiske befolkninger, historie, litteratur og diskurser av identitetsdannelse.

Tilgang til informasjon og historie

Reese ble født inn i en tid da forskning og formidling av svart historie var begrenset. I selvbiografien Min vei (1985) diskuterer hun mangelen på tilgang til svart historie og perspektiver i USA. Foreldrene Sarah og William Reese pleide å lese den svarte avisen The Chicago Defender, som ifølge moren var forbudt i Alabama rundt 1918. Avisene ble smuglet sørover av en lokal bekjent, Leroy Bailey, en av de mange svarte tjenerne og bærerne som jobbet på togene som gikk mellom nord- og sørstatene. «Disse svarte brødrene pakket Chicago Defender inn i oljepapir og la dem på bunnen av avfallsbøttene», skriver Reese i selvbiografien. «Herregud, barn, dere kan ikke forestille dere hvordan vi ventet på den avisen», heter det når Reese siterer moren (1985: 47). «Vi leste den fra perm til perm, til og med annonsene. Og neste dag ga vi den videre til ‘trygge naboer’» (ibid.). Mor Sarah pleide å supplere skolehistorietimene ved å bruke Woodsons The Negro in Our History (1922, 1947).

Woodson observerte at afroamerikanernes historie i USA var enten feil representert eller totalt manglende. The Negro in Our History er den tredje av flere enn tjue bøker forfattet av Woodson. Andre bemerkelsesverdige bøker er A Century of Negro Migration (1918), The History of the Negro Church (1921) og hans mest berømte tekst, The Mis-Education of the Negro (1933).

Målet med arbeidet var å popularisere afroamerikansk historie for svarte borgere og skoleelever. «Det har faktisk endret holdningen til det populære sinnet, spesielt blant negere, til negerens plass og betydning i amerikansk historie», står det i en bokanmeldelse av den afroamerikanske forskeren Alain Locke i 1927. Boken drev frem en voksende bevegelse for studiet av svart historie på svarte skoler. Den var på mer enn 500 sider og var den viktigste boken om svart historie i barndommen til Reese.

Det fantes eksempler på svart selvdokumentasjon og journalistikk, og de spilte en viktig rolle i arbeidet for antislaveri- og antilynsjingbevegelser, samt for folkeopplysningen rettet mot svarte borgere. Memoarer og fortellinger skrevet av individer som hadde opplevd slaveri, er en viktig sjanger og eksempel på selvhistorisering og dokumentasjon. Disse er forgjengerne til svart og afrikansk historieskriving i USA.

Svart og afrikansk historieskriving ble marginalisert i samfunnet. I sørlige delstater, som min hjemstat Texas, ble den svarte befolkningen truet og terrorisert i det daglige av brutaliteten og volden til hvitt overherredømme og makt. Som vi får vite i Reeses tekster og intervjuer, ble to menn i familien hennes lynsjet. Mangelen på sikkerhet og muligheter tvang Reeses familie til å flykte fra Alabama, men mange mennesker ble igjen.

I Reeses privatarkiv finner vi også informasjon om hennes første operarolle som voodooprestinnen Mougali i en 1949-produksjon av Clarence Cameron Whites opera Ouanga, en fortelling om den haitiske revolusjonen (1791). Det er bemerkelsesverdig at Whites opera setter søkelys på den haitiske revolusjonen, den første vellykkede svarte antislaverifrigjøringsbevegelsen og revolusjonskrigen, realisert bare åtte år etter den amerikanske revolusjonskrigen (1775–1783).

Undertrykkelsen av den haitiske revolusjonen og den ukjente historien om måten Frankrike og Europa straffet Haiti og landets befolkning økonomisk og politisk på, illustrerer det Michel-Rolph Trouillot har døpt «stillheter» i historien og makten i historieproduksjon/historieskriving.

Makten som skaper strukturer, eksisterer i samspill med holdninger og praksiser i samfunnet, forklarer han i Silencing the Past: Power and the Production of History (1995). Dette forklarer også hvordan hindringer av forskning og dyrking av svart og afrikansk historie fra målgruppens perspektiv har oppstått. Slik kunnskap bør motivere oss til å dyrke faglige premisser, kriterier og praksis, samt reelle demokratiske strukturer og demokratisk politikk. Dette for å skape reell likeverd og rettferdighet og sikre etiske retningslinjer for bevaring og bruk av arkiv- og kulturarvssamlinger som stammer fra underrepresenterte og historisk marginaliserte befolkninger.