Eggsanking og ørnefangst i arkivet

«Sven Hörnells bilder og filmer fra Røst og Værøy fra 1950-tallet, utgjør en unik visuell kilde og har høy estetisk kvalitet. Den utvalgte delen av samlingen dokumenterer eggsanking i fuglefjellene på Røst og ørnefangst for hånd på Værøy på 1950-tallet. Samlingen har stor fotohistorisk, kulturhistorisk og naturhistorisk verdi.» Dette skriver den norske komiteen for verdens dokumentarv, som altså står bak utnevnelsene til Norges dokumentarv, i sin begrunnelse. Årets tema var hverdagsliv.

Arkiv i Nordland

Fotoarkivar Espen Kjelling tok imot diplomet på Litteraturhuset i Oslo 1. desember 2022. Han forteller at Arkiv i Nordland har 20 000–30 000 bilder etter Sven Hörnell, men at det bildematerialet som er innlemmet som del av Norges dokumentarv, består av i underkant av 400 bilder og to 16 mm videoer.

Samlingen kom til Arkiv i Nordland etter at de i 2019 ble tipset om at den befant seg i Kiruna, hos fotografens datter Gudrun Hörnell. I Kiruna har datteren videreført butikken og galleriet som Sven Hörnell opprinnelig hadde på Riksgränsen, og butikken selger fortsatt trykk og bøker med bildene hans.

– Vi tok kontakt, reiste på befaring og inngikk avtale. Det var særlig de gamle bildene fra Røst og Værøy som var viktige for oss, men det er mye annen dokumentasjon her, for eksempel fra Lofoten og noe av samiske miljøer.

Espen Kjelling forteller at han har kollegaer som har ordnet og digitalisert materialet, og at han selv primært har arbeidet på et overordnet nivå med samlingen. Han har for eksempel hatt kontakt med giver, tatt seg av papirarbeidet med å få det over grensen, søknader om tilskudd og plan for håndtering av materialet og så videre. Fotofaglig sett har han tilegnet seg kunnskap om fotograf og samling og formidlet dette.

Sven Hörnells unike fotografier

Sven Hörnell (1919–1992) var en svensk natur‐ og dokumentarfotograf som hadde sitt virke på Riksgränsen i 50 år. Han fotograferte naturen og folk i de omkringliggende områdene grundig.

– Hans virke kjennetegnes utover den fotografiske kvaliteten av hans nysgjerrighet og interesse for andre folk, steder eller for den saks skyld den lokale faunaen, forteller Kjelling.

Den svenske fotografen hadde en forkjærlighet for Norge og reiste til Lofoten for å fotografere flere ganger på begynnelsen av 1950‐tallet, samt tidlig på 1990‐tallet. Mange av hans subjekter ble han godt kjent med og tilbrakte lengre perioder med dem han fotograferte, blant annet i samiske miljøer så vel som på Røst og Værøy.

Espen hadde også hovedansvaret for nominasjonen. Han sparret med leder og andre på huset underveis, og forteller at en viktig del av prosessen var å finne gode kandidater for eksterne støtteerklæringer til nominasjonen og belyse en bredde i det tematiske og faglige aspektene ved samlingen. I nominasjonen la de vekt på samlingens fotografiske kvaliteter, på det ved materialet som kan sees i sammenheng med klimaendringer og ressurstilganger etc., og på dens kulturhistoriske aspekter, inkludert det som omhandler immateriell kulturarv.

Kjelling forteller at Hörnell selv var opptatt av naturens mangfold og de gledene og den verdien uberørt natur hadde for mennesker. Han var vegetarianer fra tidlig av, og særlig ørnefangsten hadde han et ambivalent forhold til, selv om han anerkjente at det var et uttrykk for lokal kultur og dels en lokal løsning på et problem de hadde med at fuglene kunne angripe sauene. Han bodde til sammen seks måneder på Værøy og Røst på begynnelsen av 1950‐tallet da han jobbet med materialet.

Vågal eggsakning

Bildene fra Røst viser hvordan sankingen av egg forgikk. En i laget ble heist ned fjellsiden, mens to-tre andre holdt i tauet. Sankeren fylte vesten med egg og dro i tauet når det var tid for å bli heist opp.

Sven Hörnells fotografier viser hvordan sankerne hang i tauene og rappellerte ned fjellsidene. Vi ser også hvor mange som arbeidet sammen, hva slags klær og utstyr som ble brukt og hvor i fjellene plukkingen foregikk. Vi ser også hvilken risiko som ble tatt.

Sjøfuglbestanden på Værøy og Røst, som før talte flere millioner, er i dag redusert til en femtedel.

Ørnefangst for hånd

Sven Hörnells fotografier fra Værøy tidlig på 1950-tallet, dokumenterer hvordan ørnefangst foregikk i flere hundre år. Bildene viser ørnefangere som går hjemmefra og opp i fjellsidene for å lage "ørnehus" av stein som de siden kunne gjemme seg i. Vi ser landskapet, bygging av husene, plassering av åtet, ørner som blir fanget og dratt inn i ørnehusene, og ørner som blir fraktet ned fra fjellene – både levende og drepte.

Fra 1845 ble det skuddpremie på rovdyr i Norge, med to kroner per ørn som ble levert til lensmannen. Resultatet var at bestandene ble kraftig redusert. Men ørnefangsten var opprinnelig et svar på et lokalt problem, fordi rovfuglene kunne utgjøre en fare for øyas lam. I 1968 trådte vern av havørner og kongeørner i kraft i Norge. Etter dette ble metoden bare brukt for ringmerking.

Minneinnsamling

Per i dag er det mulig å se bilder på forespørsel, men det er enkelte restriksjoner på spredning av dem og kommersiell bruk. Ellers stilte Arkiv i Nordland i fjor ut noen av bildene på Røst og i Bodø, i tillegg til at fire store bilder er montert ute på Røst. Disse skal etter planen henge til ut 2024.

Arkiv i Nordland har også mottatt støtte fra Kulturrådet (nå Kulturdirektoratet) til et prosjekt der de skal intervjue personer som enten bedrev praksisene selv, eller som kan mye om dem. Dette for å innhente så mye kunnskap som mulig mens hovedkildene fortsatt lever. Planen er å være ferdig med dette til sommeren.

Fotoarkivarens favoritt

-Jeg er svak for et bilde som viser Alfred Sjursen og svigersønnen Martin Nicolaisen på trappen på Værøy der de holder hver sin store, døde ørn. Fuglenes nakker er brekt og vingene holdes ut for å vise det enorme spennet. Det var mørkt ved tidspunktet for fotografering, og Sven har brukt blitz, noe som er uvanlig for ham å være. Utsnittet, kameravinkelen og det harde, kunstige lyset gir bildet et uttrykk som etter min mening er fascinerende, men som samtidig har noe ubehagelig ved seg. Dette mener jeg på ingen måte til forkleinelse til de to ørnefangerne.

(Espen Kjelling)