ARKIVSPIRA
KAISAM - kan en felles digital plattform samle KAI-Norge?
KAI-institusjonene forvalter en unik bredde i arkivfaglig kompetanse, men erfaringer og løsninger forblir ofte lokale. Arkiv Øst og samarbeidspartnere undersøker derfor muligheten for en digital samhandlingsplattform for å forene og effektivisere kunnskapsdelingen.
Publisert
– Det er som om vi alle prøver å løse de samme utfordringene på hver vår tue, sier initiativtaker og prosjektleder Antonia Reime-Aabø i Arkiv Øst. – Vi vet at det finnes mye god praksis og mange kloke hoder i miljøet, men vi mangler strukturen som gjør det lett å dele og dra nytte av hverandres arbeid.
Det var under fjorårets KAI-konferanse i Bodø at behovet meldte seg med full styrke. Det samme spørsmålet ble stadig stilt: Hva skjer med dialogen etter konferansen? Hvordan kan vi fortsette å dele og utvikle sammen, også utenfor det årlige treffet?
Et frø ble sådd.
Støttet av Arkivverket
Til Arkivverkets søknadsfrist for utviklingsmidler i 2024, ble det søkt om og innvilget prosjektstøtte under innsatsområde 1.1. - Arkivspira.
Arkiv Øst er prosjekteier, men har med seg Arkivforbundet, IKA Hordaland, KUBEN, og Arkiv i Nordland og Aksess som samarbeidspartnere. Arbeidsgruppen kaller prosjektet for KAISAM, kort for KAI (kommunearkivinstitusjoner) og samhandling.
Arbeidsgruppen består av:
- Kjetil Landrog, Arkivforbundet
- Knut Kjosås, IKA Hordaland
- Gaute Molaug, Aust-Agder museum og arkiv/ KUBEN
- Bjørn-Åge Nilsen, Arkiv i Nordland / Nordland Fylkeskommune
- Heidi Meen, Aksess
Målet er å undersøke interessen for en digital samhandlingsplattform til deling av erfaringer, kompetanse og praksiser.
Antonia Reime-Aabø trekker frem museumpests.net som et forbilde. Denne plattformen er utviklet i IPM-miljøet internasjonalt og her deles alt fra maler og fagstoff til prosjektbeskrivelser og løsninger på praktiske problemer – åpent, enkelt og målrettet. I Norge finnes lignende løsninger blant annet for lærere.
Hva er ønskelig?
Det overordnede målet med prosjektet er å bygge en varig infrastruktur for samarbeid. Men for å få til dette, må vi først vite mer om hva som er ønskelig "der ute".
Første fase i arbeidet innebærer derfor en kartlegging av behov, holdninger og ønsker fra ansatte i KAI-sektoren. Svarene her vil være utgangpunkt for veien videre.
Fase to innebærer å undersøke og vurdere ulike plattformer og løsninger. Hva gjør slike plattformer brukervennlige og bærekraftige over tid? Hvordan kan en tilsvarende løsning tilpasses til KAI-sektoren?
– Vi må bort fra tanken om at samhandling kun skjer innenfor hvert enkelt fagområde. Det er i møtet på tvers vi virkelig kan utvikle oss.
Antonia Reime-Aabø, prosjektleder
Hvorfor dele?
Et av prosjektets viktigste poeng er at dagens praksis for kunnskapsdeling ofte er personavhengig. Tilgang på nettverk og erfaringsoverføring er avhengig av at man kjenner de rette folkene – eller at man selv er den typen som tar kontakt.
Tilgang til ressurser og erfaringsutveksling bør ikke være avhenge av tilfeldigheter. Alle har heller ikke mulighet til å delta på konferanser eller sende ansatte fra alle fagområder. Det skaper skjevheter og ineffektivitet.
En samhandlingsplattform kan bidra til å redusere en slik ulikhet . Målet er å gjøre det like enkelt for en liten arkivinstitusjon som for et større IKA å få tilgang til samme kunnskapsgrunnlag og verktøy.
Ikke bare vil det gjøre hverdagen lettere for den enkelte arkivar, men det kan også styrke hele sektorens evne til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag.
Du kan bidra ved å svare
- Alle KAI-institusjoner vil få tilsendt en undersøkelse via XX i uke XX. Prosjektet oppfordrer alle ansatte til å svare på denne.
- Status så langt vil bli presentert på KAI-konferansen i Sarpsborg i september.
- Sluttrapport skrives etter prosjektets slutt (31.12.2025)
