Næringslivets arkiver må bevares for framtiden

Store næringsvirksomheter er og har vært selve bærebjelken i mange lokalsamfunns økonomiske, kulturelle og sosiale liv. Arkivene deres har derfor stor samfunnsmessig verdi. Likevel er det ingen selvfølge at de blir bevart for ettertiden. 

Mens bevaring av arkiver fra det offentlige er lovregulert, blir arkiver etter privat virksomhet i mindre grad systematisk tatt vare på, og mange privatarkiver har gått tapt opp igjennom historien – og gjør det sikkert også i dag. Dette betyr at viktige brikker vil mangle, når forskere og historieinteresserte skal pusle sammen historien. Av den grunn er det viktig å ta vare på dokumentasjonen som næringslivet skaper.

Hvis ikke arkiver fra privat sektor blir bevart, vil en bedrifts eller nærings perspektiv gå tapt. Tilgjengelige kilder vil da for eksempel være det som har vært publisert i media, som i noen tilfeller kan gi et unyansert bilde. Nasjonalbiblioteket tar gjennom pliktavleveringen vare på alt av aviser og sørger også for innhøsting av nettsider. I tillegg vil det finnes kilder knyttet til offentlige myndigheter, som ofte dreier seg om tilsyn og kontroll. Skal ettertiden få et balansert kildetilfang som reflekterer samfunnsutviklingen, må bedriftens egen dokumentasjon være bevart.

Nasjonale og regionale arkivinstitusjoner har tatt bevaring av bedriftsarkiver på alvor og etablert sektorarkiver med fokus på olje- og gass og bergindustri. Disse sektorarkivene har hatt gode resultater og har med delfinansiering fra bedriftene selv fått kartlagt ordnet og bevart en rekke viktige arkiver. Metoden går ut på et samarbeid mellom arkivinstitusjoner og eksisterende bedrifter om finansieringen. Samarbeidet har nytteverdi for begge parter. Bedriftene får god kontroll og enkel tilgang til egne arkiver, reduserte lagringskostnader og trygg langtidslagring av digitalt skapte arkiver. De bevarte arkivene er kilder til bedriftens egen historie, grunnlag for kultur- og identitetsbygging og verktøy i merkevare- og omdømmebygging. Arkivinstitusjonen får sikret viktige arkiver for fremtiden som både synliggjør den enkelte bedrifts og næringens rolle i samfunnet og som kan brukes til formidling og kilder til forskning.

Metoden som sektorarkivene har etablert har også blitt innført i bevaringsarbeidet i Vestfold og Telemark. Målet er at flere næringslivsarkiver også i vår region blir bevart og gjort tilgjengelig for forskning. For å få dette til trengs det en offentlig grunnfinansiering av arbeidet og økonomiske bidrag fra bedriften i forbindelse med ordning og tilrettelegging av materialet. Arbeidet foregår nå i Vestfold, men det er mulig og ønskelig å utvide tilbudet til å bli nasjonalt, da i samarbeid med andre regionale arkivinstitusjoner. 

Metodene for bevaringsvurderinger, kartlegging og samarbeid med bedrifter og den kompetansen som er opparbeidet i Vestfold kan deles nasjonalt. Et senter for næringslivsarkiver kan videreutvikle metoder for bevaring av næringslivsarkiver og arbeide for faglig utvikling, kompetanseutveksling og formidling av arkiver. Senteret kan være et bindeledd for samarbeid mellom arkiv- og museumssektoren og universitets- og høyskolesektoren slik at også arkivene kan brukes i forskning.

Metodene for å bevare arkiver etter næringslivet er på plass. Nå må det sørges for tilstrekkelig offentlig grunnfinansiering til at arbeidet kan føres videre.